– Når det skal gjøres endringer, må disse være lokalt politisk forankret, sier Hadia Tajik (Ap). Fredag vedtok et enstemmig landsmøte i Arbeiderpartiet hva som skal være partiets holdning til politireformen.

I uttalelsen fra landsmøtet heter det at det er viktig med et sterkt nærpoliti.

Regjeringspartiene og Venstre legger i forslaget til politireform opp til å redusere tallet på politidistrikt fra 27 til 12, og har i tillegg varsla en kraftig reduksjon i antallet lensmannskontor. Forslaget legger opp til at det skal være opp til politiet sjøl å tegne det nye kartet over slike lokale driftsenheter basert på politifaglige vurderinger og kriterier.

Dette er Arbeiderpartiet uenige i. De vil ikke at politikerne skal gi fra seg denne makta, og krever at endringer i den lokale strukturen i politiet skal dette være lokalt politisk forankret. Hva dette konkret betyr sier imidlertid ikke uttalelsen fra landsmøtet noe om, men det er klart at dette ikke gir Politidirektoratet like vide fullmakter som det er lagt opp til i Regjeringens forslag.

– Dette kan ikke bare sendes nedover til direktoratet, slik som regjeringen og Venstre foreslår, sier Tajik.

Åpner for flere enn 12

Arbeiderpartiet er også kritisk til kartet over nye politidistrikter som er foreslått, og er åpne for flere enn de 12 som ligger i regjeringens forslag. Hvor mange, vil ikke partiet si noe om, men vil legge vekt på at den nye inndelingen av politidistrikter må bygge på politisk vedtatte klare kriterier.

– Vi er ikke avvisende til en ny modell for distrikta, og jeg er glad for at Møre og Romsdal blir eget politidistrikt. Men vi synes at noen av de politidistrikta som er blitt foreslått, er underlige, sier stortingsrepresentant Fredric Holen Bjørdal (Ap) fra Møre og Romsdal. Han mener det er rart at det ikke tydeligere er klargjort hvilke kriterier som er lagt til grunn for de nye distrikta, og stiller seg bak kravet fra fylkeslaga på Vestlandet om en fylkesvis inndeling for hele landsdelen.

Landsmøtets vedtak åpner opp for at grensene for politidistrikt på Vestlandet kan følge fylkesgrensene, slik fylkeslagene har gått inn for. Om Arbeiderpartiet får gjennomslag for et bredt politisk forlik om reformen, vil det kunne være mulig for Sogn og Fjordane å bestå som eget distrikt.

Sogn og Fjordane

I landsmøtets vedtak heter det at «utgangspunktet for en del distrikter skal være fylkesgrensene. Men flere steder vil ikke dette være den beste løsningen. Arbeiderpartiet vil legge vekt på at den nye inndelingen av politidistrikter må bygge på politisk vedtatte, klare kriterier, knyttet til blant annet forebygging, beredskap og samarbeid med andre nødetater.»

– Hvorfor har ikke regjeringen foreslått at Sogn og Fjordane skal være et eget politidistrikt når Oslo, Møre og Romsdal og Nordland skal være det? Folk har krav på å vite hva regjeringen har tenkt, sier Tajik. Hun mener regjeringspartiene og Venstre i sitt forslag ikke har gitt argumenter som forsvarer distriktsgrensene.

Noe konkret tall på hvor mange politidistrikter eller lensmannskontorer vi skal få, er imidlertid ikke Arbeiderpartiet villige til å gi. Det er også uklart hva «lokal politisk forankring» innebærer. Dette er ting partiet ønsker å forhandle om i håp om å oppnå et bredt politisk forlik om reformen.

– Vi ønsker en best mulig politireform som kan stå seg og som det er bred politisk oppslutning om. Derfor vurderer vi å samarbeide med Regjeringa og Venstre, slik at reformen gir oss et best mulig politi i Norge, sier Bjørdal.