Onsdag klokka 12 tok 110-sentralen i Møre og Romsdal i bruk det nye nødnettet. Hendelsen ble markert ved Ålesund hovedbrannstasjon, og flere fra både direktorat for samfunnssikkerhet, beredskap og nødkommunikasjon var på plass.
– Dette er en milepæl for 110-sentralen. Det at vi nå tar i bruk denne nye teknologien er veldig stort både for sentralen og ikke minst for innbyggerne i fylket, sa brannsjef Geir Thorsen i sin åpningstale.
Opplæring
Han roste alle som har stått på, og fortalte om en krevende prosess for å få nødnettet på plass. Hele 1100 brannmannskap har fått opplæring og alle 110-operatørene har vært to runder i Stavern for å trene. Klokka 12 ble det tatt en test med utalarmering til alle i hele fylket.
Det var i 2011 at Stortinget besluttet at det nye nødnettet skulle bygges ut over hele landet. Flere steder er det allerede på plass, og erfaringene skal være gode.
– Hva er de konkrete fordelene med nødnett?
– Nødnettet er et lukket samband som gir oss bedre dekning. Vi vil enklere nå riktig og nærmeste ressurs. I tillegg får vi felles samband med politi og helsevesen, som gjør at samhandlingen blir bedre, forteller brannsjef Thorsen til Sunnmørsposten.
Nytt verktøy
110-sentralene mottar i tillegg et nytt håndteringsverktøy for oppdrag. Dette foreslår automatisk nærmeste riktige ressurs for en hendelse. Fungerende varaordfører Monica Molvær (H) sitter i styret i brannforetaket. Onsdag fikk hun æren av klippe av snora under den formelle åpningen.
– Til syvende og sist handler dette om sikkerheten til innbyggerne. Publikum vil oppleve bedre hjelp, og i krisesituasjoner er vi avhengig av god samhandling fra alle nødetatene, sier Molvær.
Før Molvær klipte snora roste hun hverdagsheltene som står på dag og natt.
Koblet seg på
Regional prosjektleder Kjetil Vikås koblet seg opp mot 110-sentralen, og fikk sendt ut en testmelding til alle brannmannskapene i fylket.
Vikås mener det er viktig å presisere at det ikke blir en annen måte å kontakte 110 på. Han forteller at nødnettet består av over 2000 antenner, og mener at brannvesenet vil tjene mye på de nye verktøyene.
– Alle kan snakke sammen i talegrupper, og på vei til skadestedet kan vi nå dele tidskritisk informasjon mellom etatene uten å tape tid, sier han.
– Muligheten for bedre og hurtigere hjelp er altså til stede?
– Ja, alle vil få informasjon med en gang, og samtidig er det mindre støy, bedre dekning og veldig god talekvalitet. Det er fordeler over hele linjen, mener Vikås.
Gode erfaringer
Hans Kristian Madsen er avdelingsleder for brann- og redning i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB).
Han sier at hele Norge vil ha nødnettet i bruk innen utgangen av året, og peker på at erfaringene fra Sør-Norge er gode.
– Dette er den viktigste satsningen noen sinne innen nødkommunikasjon. Folk vil merke at vi får bedre beredskap, at nødetatene er mer samkjørt og at det blir mer effektivt, mener Madsen.
Prosjektet består av et digitalt landsdekkende radionett, radioterminaler og utstyr til kommunikasjonssentraler i politi, brannvesen og helsetjenesten. Til nå har brann- og redningsvesenene tatt i bruk nødnett i Oslo, Akershus, Buskerud, Østfold, Vestfold, Hedmark, Oppland, Telemark, Aust- og Vest-Agder, Sør-Rogaland, Haugaland og Sunnhordaland.