Onsdag får styret i Helse Møre og Romsdal lagt fram en faglig og klinikkvis gjennomgang for hvordan framtidas struktur kan bli. Alternativ 1 er å fortsette med dagens organisering. Alternativ 2 er å sentralisere alle akuttfunksjoner (medisin og kirurgi), mens det siste alternativet er å ha en tilpasset akuttstruktur.

Strategi- og utviklingsdirektør Espen Remme sier poenget nå er faglig drøfting. Ingenting er vedtatt og helseforetaket må avvente både regional og nasjonal helse- og sjukehusplan.

– Nasjonal sjukehusplan kommer i høst og behandles i Stortinget neste vår. Før dette er det vanskelig å være konkret, men det er viktig å vise fram mulighetene for grep som man må vurdere på sikt, sier Remme.

Han understreker at det som nå legges fram viser ulike utviklingsalternativer, uten at det på noen måte skal realitetsbehandles nå. Planen fra statsråd Bent Høie (H) vil legge føringer for hva som kan gjøres lokalt.

Les også: Høies rådgivningsgruppe anbefaler kutt i akuttkirurgi

Sentralisering

Ifølge styresaken virker det å være bred enighet om sentralisering av akuttfunksjoner når det blir ferjefri stamveg. Foreløpig er det ikke gjort en formell vurdering av dette.

Volda-ordfører Arild Iversen (KrF) forteller at kommunen har sendt brev både til departementet og helseforetaket. Ordføreren er skeptisk til at det vurderes å samle flere funksjoner i Ålesund og Molde på sikt.

– Det ser ut som om en er utålmodig og vil tjuvstarte. Jeg er kritisk til å lage føringer i strategiarbeid før nasjonal sjukehusplan kommer, sier han.Iversen mener det nå skinner gjennom at helseforetaket har store økonomiske utfordringer, og hevder at ingen klager på kvaliteten ved det akuttkirurgiske tilbudet i Volda.

– Men det ser ut til at rekruttering og for små fagmiljø kan bli en utfordring i framtida?

– Sjukehuset vårt rekrutterer godt. Dette vet jeg for jeg har jobbet der fra 1995 til 2011. Jeg har til gode å se argument som taler for at kvaliteten ikke er god nok, sier Iversen, som mener det er mer fornuftig å se på det han kaller kunstige foretaksgrenser.

– Helseministeren har sagt at lokalt pasientgrunnlag må være 60-80.000. Den malen kan du ikke legge på alle lokalsjukehus, da blir halvparten nedlagt. Dette blir en alvorlig svekkelse for helsetilbudet generelt og akutt beredskap spesielt. Malen må inneholde avstand, befolkningstetthet, geografi, fjordkryssinger, fjell og rasfare. Forholdene er annerledes på Østlandet, enn i Møre og Romsdal, sier han.

Føde

Det er ikke bare innenfor kirurgi og medisin det vurderes endringer. I dag er det en kvinneklinikk og tre fødeavdelinger i Møre og Romsdal. I alternativ 2 drøftes det å ha kvinneklinikk og to «jordmorstyrte fødeenheter» etter 2021.

Alternativ 3 inneholder én kvinneklinikk, én fødeavdeling og én jordmorstyrt enhet. Kvalitet, økonomi, faglig robusthet og rekruttering taler for alternativ 2 eller 3 på sikt, noe som også vil ramme Volda.

Barneavdeling

Her er et alternativ å overføre alle døgnfunksjoner til Ålesund. I Kristiansund kan det opprettholdes akuttfunksjoner på dagtid og ettermiddag, og for kortere observasjon, åpent fra 08–20. Løsningen dekker største del av pasientkontakten.

Alternativ 3 er å ha tilpassede akuttfunksjoner. Dette vil si lege på vakt i Kristiansund døgnet rundt hele året med åtte døgnplasser og fire helgeplasser. Denne muligheten beskrives som sårbar og lite robust.

– Møre og Romsdal har ikke pasientgrunnlag til mer enn én robust, veldifferensiert barne- og ungdomsavdeling, står det.

<strong>kritisk:</strong> Volda-ordfører Arild Iversen (KrF). Foto: KNUT ARNE AARSET
<strong>sjef:</strong> Direktør Dag Hårstad legger fram saken for styret.