Mohamed Shikho kunne verken lese eller skrive da han kom til Norge for knapt et år siden. I løpet av to års skolegang i hjemlandet Syria vanket det mer juling enn lærdom, og da han flyktet til Hellas som 14-åring ble det slutt på skolegangen.

Innsats

Men etter at han kom til Norge og Ålesund, har Mohamed gjort en imponerende innsats som elev på Voksenopplæringssenteret.

– Jeg lærte å snakke gresk, men det var et umulig språk å skrive og lese. Norsk er mye lettere, forteller Mohamed.

Marit Urdal Larsgård er lærer på Voksenopplæringssenteret, og har i mange år jobbet med voksne innvandrere som har liten eller ingen skolebakgrunn.

– Vi måtte komme fram til en metode som også fungerer uten morsmålslærere, og det ser det ut til at vi har greid, sier hun.

Elevene lærer seg én og én bokstav, og for mange fungerer det heller ikke med bilder og bøker.

– Når vi kommer til bokstaven s, plukker vi fram sokker, sitron, veske og andre gjenstander der s-en er med. Så lærer vi elevene å lytte for å finne ut hvor i ordet s-en befinner seg. Etter ei stund kan de forme flere og flere ord.

Fornøyd

Marit Urdal Larsgård forteller om analfabeter som lærer seg å lese og skrive etter få måneder, mens andre trenger mer tid.

Mohamed er veldig fornøyd med at han kan klare seg mye bedre i samfunnet når lese- og skrivekoden er knekt.

– Jeg har også fått god hjelp av den norske kjæresten min som har mast på meg når det har gått litt tungt, smiler 25-åringen.

EU-prosjekt

Voksenopplæringssenteret har vært en del av et toårig EU-prosjekt der man har jobbet spesielt med undervisning av innvandrere med liten eller ingen skolegang. I går var fagfolk fra flere land samlet på Nørvøyskolen for å oppsummere dette arbeidet. Ansatte fra Voksenopplæringssenteret har også besøkt kolleger i samarbeidslandene i løpet av prosjektperioden.

– Det er viktig for oss som er lærere å finne ut hvilke metoder som fungerer best for elevene våre, sier Marit Urdal Larsgård.