Forhåpentligvis bidro stortingsdebatten også til at de kommunene på Nordmøre som fortsatt tenker tanken på å saksøke staten, legger den ideen død.
Å bruke slunkne kommunekasser til å fylle lommene til advokater som skal bringe en tapt sak inn i rettsvesenet, framstår som meningsløst.
Advokater på jakt etter oppdrag og kommunepolitikere på jakt etter hevn bør merke seg at ingen partier på Stortinget bestrider det faktum at vedtaket er fattet på rettslig gyldig grunnlag.
Ingen domstol kan overprøve Stortinget på dette punktet.
Frustrasjon
Det går an å skjønne frustrasjonen på Nordmøre over at det gikk som det gikk i sjukehussaka. De siste månedene fram mot beslutningen var alt annet enn bra. Det var røff maktbruk fra dem som ville ha sjukehuset til Hjelset.
Politiske dragkamper i lokaliseringssaker er sjelden et vakkert syn. Sjukehuskampen var intet unntak.
Kritikk
Det politiske presset på Marthe Styve Holte for å få henne til å fjerne direktør Trond Andersen får også helseministeren berettiget kritikk for.
Og her er vi ved sakens kjerne. På direkte spørsmål fra Aps Martin Kolberg under høringen, avviste både Holte og Andersen at deres avganger hadde noe med valg av sjukehustomt å gjøre. Det var ingen kobling mellom de to sakene, fastslo begge to. Hadde de svart det motsatte, ville denne saka kunne fått et helt annet utfall. Det kunne endt i mistillit til Høie og en helt ny prosess for å velge sjukehustomt.
Men det gjorde de ikke. Det fikk da også Stortinget til å slå fast at de har tillit til helseministeren og at vedtaket om valg av sjukehustomt er gjort på et gyldig grunnlag. Det er hovedpunktene i denne saka. Så er vi glade for at Høie i Stortinget bekreftet at han har strammet opp styrelederne i forhold til den ukulturen som har spredt seg med lukkede styremøter i helseforetakene. Det forutsetter vi styrene har merket seg.
Da gjenstår det at Kristiansund og Molde begraver stridsøksa. Det ansvaret hviler på begge parter.