Det sa fylkesdirektør for næring og utvikling i Sogn og Fjordane, Jan Heggheim, da han innledet på Fjordkonferansen som går av stabelen torsdag og fredag i Loen.

- Noen tror kommunesammenslåingen er på plass i morgen. Men ikke i praksis, fastslo han og tilføyde at vi driver fortsatt med etterdønninger etter forrige runde i 1964.

Innovasjon

Tema for årets konferanse er innovasjon i velferdssamfunnet. Deltakerne kommer fortrinnsvis fra høgskolene i Molde, Ålesund, Volda og  Sogndal. Men også noen fra helseforetakene. Det var meldt inn over 50 bidrag som framføres under konferansen. De beste ender opp i en antologi.

Professor Håvard Teigen fra Høgskolen i Lillehammer oppfordret alle til ikke bare å akseptere forståelsen av hvilken tid vi er inne i, men stille kritiske spørsmål.

Følg smp.no på Facebook

Atombomba

- Informasjonsteknologien dominerer hverdagen vår. Vi får fortellinger om hva som gir vekst og framgang. Men har vi fått bevis for det? Vi bygger ikke hus mer rasjonelt nå enn på syttitallet. Spørsmålet er om alle skal drive innovasjon.

Atombomba var jo en innovasjon. Men atomteknologi kan brukes både destruktivt og positivt.  Burde ikke de fleste av oss også føle at vi skal stille de kritiske spørsmåla? Hvem skal være samfunnets voktere hvis ikke vi gjør det? påpekte han.

- Mer effektiv

Heggheim førte på sin side bevis for at IKT medfører en enorm effektivitetsøkning også i offentlig sektor. Før fylte fylkeskommunen i Sogn og Fjordane 30 papirkonteinere , nå fyller de fem-seks. I dag jobber de helt papirfritt.

- Klart dette fører til noe, sa han. Men det står ikke like bra til med tilgangen på bredbånd.

Les flere nyheter fra søre Sunnmøre og Nordfjord.

Bredbånd til bygdelag

- Da Netflix ble lansert for et par år siden gikk bruken av internett opp med 40 prosent. Nå er vi midt i neste bølge der næringslivet også har begynt å bruke sky-tjenester framfor egne servere. Velferdstjenesten ute i kommunene kommer til å bruke dette. Det betyr at hvert lille bygdelag må ha god kapasitet av et eller annet slag. Klasseforskjellene kommer til å komme. Som leder av nasjonalt bredbåndråd – en smal organisasjon, med bredt navn – forsøker jeg å få opp aktiviteten. Men det er veldig vanskelig, påpekte han.

- Big business

- Hvis  en definerer innovasjon som nye produkter, tjenester, nye måter å organisere på, nye prosesser,  råstoffer og nye markeder, ja, da  kan alle drive innovasjon. Men selve  innovasjonen er ikke viktig for samfunnet, men  spredningen av kunnskapen, sa Teigen.

Han hevder at det er en motsetning mellom interessen til enkeltbedrifter og samfunnet.

- Enkeltbedrifter,  som ved hjelp av forskninga vår finner opp noe nytt, blir øyeblikkelig opptatt av at ingen andre skal bli kjent med innholdet. De vil beherske markedet og skaffe seg  monopol.

Når forskerne skal være interaktive med næringslivet og industrien, hva så med det sivile samfunnet? Jeg mener vi kan komme i store dilemma, sa Teigen og viste til at farmasøytisk forskning er big business der nye medisiner aldri blir priset ut fra hva de koster å produsere, men for å hente ut mest mulig profitt fra de betalingsdyktige i en startfase. - Hva gjør vi hvis vi som forskere er med å utvikle en kreftmedisin som kan redde mange liv? Det finnes eksempel på at det ikke er lov å legge dette inn i undervisninga.

Har ikke råd

- Skal vi la oss rane? De med dårlige ressurser har ikke råd til å være med. For de har ikke penger til egenfinansieringen. Innovasjon har blitt forretningsutvikling, ikke nyskapinger for det gode liv. Derfor er offentlig sektor og det sivile samfunn lite utvikla. Bare forretningsutvikling har finansiering.

Hvis innovasjon er alt risikerer en at den blir ingen ting, sa Teigen.

Fra tema om helse på Fjordkonferansen i Loen. Deltakere presenterer egne  bidrag og får direkte tilbakemeldinger og innspill. Foto: Inger Otterlei