Sommeren for to år siden ble de kommunale overformynderiene lagt ned. Siden da har utfordringene stått i kø hos fylkesmennene som overtok arbeidet med vergemålene til rundt 50.000 personer rundt i landet.
Uløste saker
De drøyt ti ansatte som jobber med vergemål hos Fylkesmannen i Møre og Romsdal, er ikke noe unntak. Per i dag ligger hele 800 uløste saker i kø. Overtidsbruken i avdelingen har vært gjennomgående høy siden fylkesmannen fikk overført oppgaven for to år siden.
– Vi har en veldig stor saksmengde. Omtrent halvparten av inngående post til fylkesmannen er vergemålssaker. Derfor har vi litt for lang saksbehandlingstid på disse sakene. Men vi er likevel av den oppfatning at ved å legge denne oppgaven til fylkesmannen, så har rettssikkerheten for vergetrengende økt, forteller direktør for justis- og beredskapsavdelinga, Helge Mogstad, hos Fylkesmannen i Møre og Romsdal.
Varsku
Da fylkesmannen oppsummerte fjoråret og utsiktene for årets drift til justisdepartementet, ble det imidlertid tegnet et dystert bilde av en avdeling under sterkt press som sliter med å rekke over jobben de er satt til å gjøre.
«Store restanser har også gjort at vi har måttet prioritere effektivitet, framfor kvalitet i 2014, noe som gjør at det er en risiko for at rettssikkerheten til de svakeste i samfunnet blir skadelidende», heter det i oppsummeringen.
Budsjettkamp
Rapporten fra februar konkluderer med at «budsjettet for 2014 ikke har gitt rom for å kunne løse oppgaven i tråd med formålet med vergemålsreformen».
– Men dette er en del av våre innspill til departementet i budsjettkampen, og da må man være tydelig og snakke med store bokstaver. Men det er samtidig en reell situasjon som vi beskriver, svarer Mogstad når vi ber han utdype.
Stor belastning
I brevene til departementet går det fram at tilgjengelighet for brukerne, har vært prioritert, og tappet virksomheten. Senest i mai blir det hevdet at bemanningen ikke står til oppgavene.
«Arbeidsmengden har vært en stor belastning for medarbeiderne på vergemålsområdet, og har vært det over lengre tid.», står det i brevet signert Mogstad selv.
– Vi kunne naturligvis ønsket oss økte økonomiske rammer, men vi forholder oss til den rammen vi har. Den økonomiske rammen spiller selvsagt inn i forhold til kapasitet og evne til å løse oppgavene innen rimelig tid. Justisdepartementet er orientert om status på dette området, og spørsmål om ressurser må rettes dit.
Kritisk
Framtida er sikra
– I hvilken grad kan krevende saker bli skadelidende av ressurssituasjonen?
– Når det gjelder bruk av midler til kjøp av bolig, er det saker vi prioriterer. Det kan nok være at vi ikke har gitt tilbakemelding raskt nok. Og det skyldes jo ressursene våre, sier Mogstad.