– Mastergraden er det høyeste i mitt voksne liv. Litt trist at jeg er ferdig, sier den pensjonerte sjøkapteinen.

Han trodde studiene skulle gå lettere og lettere, etter hvert som lærdommen økte, men der tok han grundig feil.

– Kravene økte også. Det har vært mye jobb, men det gikk.

Som 15-åring mønstret han på skoleskipet «Statsraad Lehm-kuhl». Det var på den tiden han første gang satte sin fot på universitetshøyden i Bergen, iført marineuniform. Men i stedet for en akademisk løpebane, ble det sjøen på alle hav i 35 år.

Vil lære mer

– Valgte du feil?

– Jeg vet ikke, det kan hende. Jeg kan ikke si jeg lengter tilbake til sjøen. Det sjølivet jeg opplevde, er borte nå. Men jeg fikk sett verden, til gagns, forteller sjøoffiseren, som har vært i 80 land.

I sommer sitter han hjemme på Hellandshamn i Haram og slapper av. Han er utålmodig etter å lære mer, og det skjønte vel universitetsfolkene i Bergen, men deres råd var klart: Ta pause i sommer.

Pausen er ikke større enn at han daglig hører nyheter og kulturelle program på spansk radio. Sendingene tar han inn på PC, med hodetelefon over ørene for å få med nyansene i språket. På nett leser han også en avis på Cuba, som er et såpass interessant land at han kan tenke seg en tur.

Likte studentlivet

Han stortrivdes med studentlivet i Bergen. Han bodde i kollektiv med seks-sju andre. Sjøfolk er vant til å innordne seg og bo tett, men aldersforskjellen ble i største laget. Han fant seg et rimelig hotell, bare noen minutters gange fra «Høyden». Han har tatt sine to daglige turer rundt Lillelungeren, og fant fort ut hvor de serverer nytrukket kaffe til 15 kroner koppen klokken sju om morgenen.

Studiene tok det meste av tiden, også på søndager. Han har brukt sju effektive år og gjennomførte i samme tempo som ungdommen. Utenom master i spansk språk og latinamerikastudier, tok han bachelor i spansk og engelsk. Ja, og så nordisk grunnfag og litt italiensk til å fylle på med.Grunnfaget tok han som nattevakt på Aker Yards i Søvik.

– Jeg sluttet på sjøen da mor ble sjuk i 1996. Tilfeldigvis hadde verftet i Søvik bruk for en vaktmann. Mellom rundene om natta satt jeg og leste med beina på bordet. Det var grunnfaget.

Forsto ikke språket

– Hvorfor spansk?

– Vi gikk på Sør-Amerika og Karibia og kan ikke vente at de forstår norsk. Men det gikk ikke på engelsk heller. Det var slik det begynte.

Sjømannen syns det var trasig at han ikke forsto noe av det som ble sagt. I Chile kjøpte han bøker på spansk og tok et korrespondansekurs. Han hadde litt grunnlag i spansk fra skipperskolen og hørte på lydbøker, og litt etter litt kom språket.

Mastergraden er kronen på verket, og det var ikke småtterier han ga seg i kast med. Han har undersøkt hvilken strategi som er brukt i de norske oversettelsene av to romaner av forfatteren Gabriel García Márques. Problemstillingen var om de kulturelle elementene var oversatt til norske forhold, slik at forfatteren blir ført til leseren, eller om disse elementene fulgte originalversjonen, slik at oversetteren fører leseren til forfatteren.

Den ferske masteroppgaven er på 28.000 ord – på spansk.

– Var det vanskelig å skrive spansk?

– Som master er du ingen nybegynner lenger. Det er jeg som skriver. Men jeg fikk noen tips om andre måter å gjøre enkelte ting på fra rettlederen, som var instituttleder Åse Johnsen ved Institutt for fremmedspråk. Det er da du begynner å forstå. Hun sa også at jeg måtte holde stø kurs og ikke rote meg ut på viddene.

Grammatikk

– Hva er vanskeligst i spansk?

– Det som kan gi en del hodebry i begynnelsen, er forskjellen på de to verbformene imperfektum og indefinido, både når det gjelder bruk og bøyningsmønster. Konjunktiv, som brukes mye i spansk, har også sitt eget bøyningsmønster i spansk.

Til høsten skal han til Spania for å bli bedre muntlig. Han sliter ikke med studiegjeld, slik mange av de unge gjør. Han føler med sine yngre medstudenter, som har samlet seg opp hundretusenvis i studiegjeld og ikke vet om de får jobb.

Selv har han ikke tenkt så mye på jobb. Det kan bli både studier, reiser og jobb.

Kjell Helland har krysset verdenshavene med alle typer skip, fra stykkgods og tank til bulk og kjemikalier. Karibia var greit. Men han savner ikke de 21-dagers turene over Stillehavet mellom Panama og Yokohama, eller de litt kortere over Atlanteren.

– Havet er det samme, selv om storhavet er litt større. Værmessig spørs det hvor langt sør du er. Middelhavet kan forresten være verre enn folk tror, særlig for mindre båter.

Derimot savner han allerede studentlivet. Han liker universitetet, studentene og foreleserne. Det var trivelig å studere i Bergen og han skal snart en tur tilbake – vel å merke uten forelesninger og eksamen hengende over hodet.

– Jeg er glad jeg fikk begynne i min alder. Jeg sa fra om at jeg ikke måtte ta opp plassen for andre, men det var bare å komme.

Han mener andre må vurdere om unge lærer lettere enn eldre. Selv merker han ingen forskjell.

– Til unge som møter veggen vil jeg si at det er aldri for sent. Men arbeid må til og du må være motivert. Jeg skrev flere ganger e-post til universitetet om at nå gir jeg opp. Men jeg sendte aldri disse e-postene. Det er som på sjøen etter styggevær – når du kommer i havn er uværet glemt.