– Det er for mye frykt og redsel for stigmatisering i skolen. Likhetskulturen har gått for langt, mener ungdomsskolelæreren i Spjelkavika.
Et stort forskningsprosjekt som pågår i ålesundsskolen har satt spesialundervisning på dagsorden. Bjørn Ødegaard har jobbet som lærer i 30 år, deriblant flere år i utlandet. Han opplever at mange elever i norsk skole går altfor lenge med ulike utfordringer i forhold til læring, uten at disse blir tatt på alvor.
Fikk kjeft av foreldre
– I barneskolen er det ofte en «vente og se»-holdning. Både lærere og foreldre kan være redde for å kreve ekstra tiltak, fordi eleven da kan føle seg utenfor, mener Ødegaard.
Han har selv opplevd å få kjeft av foreldre da han sa til dem at deres barn hadde antydning til dysleksi.
– Foreldrene ble rasende, for det hadde ingen sagt før. Men det viste seg å være reelt. Og med litt ekstra hjelp og innsats, gikk det mye bedre for eleven. Foreldrene takket meg senere for dette, sier han.
– I Finland får hele 30 prosent av elevene spesialundervisning, og tiltak settes inn veldig tidlig. Og Finland lykkes veldig godt med skole, sier Ødegaard.
– Det snakkes mye om mangfold, men i skolen er kulturen at alle skal gå i takt. Vi er alle forskjellige. Mangfoldet må omsettes i praksis.
– Neppe en hovedårsak
Han jobber som pedagogisk-psykologisk rådgiver i Oslo, og er opprinnelig fra Godøy utenfor Ålesund. Strandkleiv er også redaktør for nettstedet elevsiden.no, og har skrevet flere bøker og artikler om spesialundervisning.
– Overambisiøse læreplaner fører til at flere og flere elever faller av oppover klassetrinnene, mener han.
– Tidlig innsats kan aldri viske ut alle forskjeller mellom elever, og det er ikke unaturlig at forskjellene øker med økende alder, sier han.
Store forskjeller i fag og trivsel
– Å være blant de svakeste i klassen faglig eller sosialt, er stigmatiserende i seg selv.
– Elever ønsker ikke å skille seg ut og være borte fra fellesskapet. Dette ser en i større grad i ungdomsskolen enn i barneskolen. Han mener faren for stigmatisering kan minskes, dersom lærerne legger opp til et varmt og inkluderende klassemiljø.
– Mange foreldre er bekymret og ber om hjelp til sine barn i lang tid før det blir satt inn spesialundervisning. Strandkleiv opplever sjelden at lærere er redde for stig- matisering, men at lærere har ulik terskel for å henvise til PPT.
– Følg godt med
Lærerne er pliktige til å melde fra til rektor dersom de ser at en elev ikke har tilfredsstillende utbytte av den faglige eller sosiale opplæringen.
– Foreldrene må følge godt med og ta opp sin uro med skolen dersom utviklingen ikke er som forventet. Det er lurt å sette seg inn i regelverket rundt spesialundervisning.
– Det er viktig å få til et godt samarbeid med skolen. Skolen har ofte knappe ressurser, så det er viktig å stå på for at ditt barn skal få et likeverdig opplæringstilbud, sier Strandkleiv.