De kommende tre ukene skal forskere fra Havforskningsinstituttet forsøke å finne ut om det er liv i dyphavet nord for Svalbard. Det skal også finne ut hvor langt nord torsken går, skriver Imr.no.
Selv med lite is går de vanligvis ikke lenger nord enn skråninga der kontinentalsokkelen går over i dyphavet. I fjor forsøkte de seg lenger ut men ble ganske snart stoppet av isen.
– Vi skal forsøke å komme oss så langt nord som mulig, og vi forventer å komme én breddegrad lenger nord i år enn tidligere. I fjor møtte vi is ganske tidlig fordi nordavinden hadde blåst den sørover. I år har det vært mindre is i det samme området, og alt tyder på at vi kan gå i åpent farvann ganske langt nord, sier Ingvaldsen til nettstedet.
Havforskerne bruker i år forskningsfartøyet «Helmer Hanssen». Kaptein John Almestad fra Herøy antyder overfor Smp.no at de skal gå opp til 81 grader 30 minutt. «Helmer Hanssen» er den tidligere reketråleren «Jan Mayen» fra Herøy som nå eies av Universitetet i Tromsø.
Under isen
For første gang skal polhavstoktet i år bruke et nedsenkbart ekkolodd med video som kan senkes ned til 1.500 meter for å leite etter plankton, fisk og spesielt lodde under isen, skriver Imr.no. Fram til nå har ikke forskerne kommet til med akustiske målinger under isen.
Video: Her er Havforskningsinstituttets video fra fjorårets tokt
– Vi skal finne ut hva som er der oppe, hvilke arter som er der og hvordan økosystemet fungerer. For å forstå hvilke endringer som kan finne sted i Polhavet, må vi først forstå hvordan det ser ut nå, sier toktleder Randi Ingvaldsen til Smp.no.
Mer fisk?
Når iskanten trekker seg nordover, kan resultatet muligens bli mer fisk i Polhavet.
– Vi vet at produksjonen av plankton vil øke. Men om det vil øke nok til at det blir nok mat til fisken vet vi ikke, sier Ingvaldsen til Smp.no.
Polhavstoktet skal gjennomføres vest og nord for Svalbard. I sommer inngikk kyststatene som grenser til Polhavet en avtale som forbyr fiske i det internasjonale havområdet i Arktis før det er etablert ei forvaltningsordning for området.
– Foreløpig foregår det ikke noe fiske i det internasjonale området, og det kan høres litt merkelig ut at forbudet kommer før fisket er i gang. En av grunnene er at kyststatene ønsker en føre-var tilnærming, og forbudet avskjærer et mulig, fremtidig uregulert fiske. Litt av årsaken til at avtalen har kommet på bordet er at man trenger mer kunnskap om dette havområdet og hvordan økosystemet fungerer. Dette toktet er en del av denne kunnskapsinnhentinga, sier Ingvaldsen til Imr.no.
Kartlegger «alt»
I løpet av økosystemtoktet undersøker havforskerne «alt» som kan undersøkes i Barentshavet, opplyser Imr.no:
Kartlegge temperaturforholdene i havet fra overflate til bunn.
Gjennomføre mengdemåling av både dyre- og planteplankton.
Gjennomføre akustiske målinger av fisk og makroplankton.
Kartlegge utbredelsesområdet til flere titalls fiskearter, finne ut hva torsk, lodde og polartorsk spiser.
Undersøke havbunnen og organismene som lever der.
Registrere søppel som flyter i overflata og avfall vi eventuelt får i trålen eller andre redskaper.
Ta prøver som skal analyseres for kjemisk forurensing og radioaktivitet.
Det er også egen kvalobservatør om bord.
