I august skrev Sunnmørsposten at åtte kommuner og 86.000 plutselig var uten legevakt. Legen som skulle ha nattevakt ble sjuk, og den som var i beredskap ble også sjuk.
86.000 var plutselig uten legevakt
Dermed kollapset systemet og akuttmottaket på Ålesund sjukehus måtte håndtere legevaktpasienter den aktuelle natta. Ass. direktør i Helse Møre og Romsdal bekreftet da at sjukehuset ikke er bemannet verken på akuttmottaket eller på legesiden til å ta imot kommunens pasienter i tillegg.
Siden den gang har Ålesund og samarbeidskommunene tatt saken på alvor. Forrige torsdag hadde et fagråd bestående av kommuneoverlegene selv et møte om bemanningssituasjonen.
Ifølge kommuneoverlege Tom Christiansen i Ørskog ble det gjort følgende vedtak:
Minimum to leger på vakt.
Økt grad av fast ansatte leger og dreining mot beredskapsarbeid.
Vurdere fastlønn for lege på alle vakter.
Økt sjukepleiebemanning.
Som midlertidig løsning snarest mulig, og i samarbeid med fastlegene, innføre beredskapsvaktordning.
Fagrådet mener for øvrig at det skal:
Innleies legevikar sommer (2 mnd).
Utbetales praksiskompensasjon for neste dag ved innkalling av beredskapsvakt.
På plass innen 2017
Kommuneoverlegene mener at endringene må skje innen åpningen av «Nye Åse» i februar 2017. Åse sjukeheim skal bygges om til «Nye Åse» med et tilbygg som skal gi plass til ny interkommunal legevakt og akutt døgntilbud for Ålesund og samarbeidende kommuner.
Trenger økt bemanning
Christiansen forteller at dagens legevakt har voksesmerter. Det foregår utvidelser på mange områder:
– For det første har Ålesund tatt inn flere kommuner i ordningen. Det gir større befolkning og større geografi. Samtidig har samhandlingsreformen gjort at flere pasienter skal tidligere ut i kommunene. I tillegg er det ønsket en faglig dreining mot at vaktlegene skal bli med ambulanse ut i akutte oppdrag - og legevaktleger skal i større grad dra ut på sjukebesøk hjem til folk.
– Derfor mener vi fra et faglig ståsted at bemanningen må styrkes, sier Christiansen til smp.no.
Han forteller at trykket er like stort på sjukepleierne.
– De merker også at det er mer å gjøre på vaktene.
Ålesund kommune betjener i tillegg det nye felles legevaktnummeret «116117» for alle kommunene.
Beredskap
Det kommuneoverlegene mener med en beredskapsvaktordning er en liste med folk som er klar til å ta over vakt hvis behovet skulle være der.
– Eller til å supplere hvis det er mye å gjøre, sier Christiansen.
I en rapport om legevaktene skrev Fylkesmannen i Møre og Romsdal i juni at de hadde blitt kjent med at det i de større ordningene ofte er et betydelig «press» på vakthavende leger, og at disse ikke kan påregne å få søvn i løpet av nattevakter.
– Det pekes også på at det er en høy terskel for å kalle ut bakvakt. Med forklaring i lav praksiskompensasjon opplyser legevaktleger at man ikke benytter seg av retten til fri etter nattlegevakt. Dette da man føler seg tvunget til å gå på arebeid for å unngå økonomisk tap ved fravær av praksis.
Vil ha fast ansatte
Kommuneoverlegene ønsker innføring av fast ansatte leger som bare jobber på legevakt. De tar også til orde for fastlønn for legene på alle vakter.
– Om sommeren er det færre til å ta vakter. Derfor mener vi det er behov for at det må leies inn vikarer, sier Christiansen, som forstår at de faglige ønskene kommer til å koste penger.
Må bli et spleiselag
Astrid Eidsvik er rådmann i Robek-kommunen Ålesund. Både Eidsvik og Christiansen er klar på at alle kommuner i samarbeidet må bli med på å styrke kvaliteten på legevakten.
– Ålesund er bare vertskommune, og hvis det blir økte kostnader på sikt, så må det bli et spleiselag fra alle, sier Eidsvik til smp.no.
Rådmannen har foreløpig ikke fått kikket på ønskelista til kommuneoverlegene, men den erfarne, tidligere helsedirektøren virker å ta signalene på alvor.
– Vi har sett at det har vært problematisk å dekke opp legetjenesten. Her må vi ha videre dialog med alle kommuner for å finne en god løsning. Utgangspunktet er selvfølgelig å ha et godt tilbud for alle innbyggere, sier hun.