Steinen utløst av klatrer

– Det var noen av de som var høyere oppe som utløste steinen direkte. Det ble ropt stein, men føreren rakk ikke å reagere.

At en person utløser en så stor stein har skjedd før – men kanskje ikke med så dramatisk utfall – og det vil skje igjen, sier sikkerhetsansvarlig i Norsk klatreforbund, Stein Tronstad.

– Å bevege seg sikkert har med erfaring å gjøre. Jo mer erfaring, desto mindre risiko for å løse ut stein. Men en kan aldri være helt sikker, tilføyer han.

Tronstad har både snakket med folk i klatregruppa samt folk i Sunnmøre alpine redningsgruppe, som hjalp klatrerne ned, etter ulykka i Molladalen fredag kveld.

Mange

– Var det uforsvarlig med et klatrelag med så mange som ti personer pluss fører som i dette tilfellet?

– Vanligvis klatrer man to og to, eller tre, maksimum fire i tillegg til fører. Det var spesielle omstendigheter som gjorde at de ble så mange denne gangen. Den viktigste konsekvensen var at ting tar lengre tid når du er mange i et klatrelag. Det er ingen fare når været er godt og det ikke haster å komme seg opp og ned.

Jeg vil ikke på noen måte si at forholdene var uforsvarlige, men vil peke på det uvanlige i at de var ti personer pluss fører i klatrelaget, sier Tronstad.

Ingen grenser

Han mener det ikke er aktuelt å sette noen formelle grenser for hvor mange som kan være med i et klatrelag.

– Det er forskjell på turer. Ene ytterpunktet er den fullstendig guidede turen der guiden tar alt ansvaret og folk er uerfarne. I andre enden har du de mer individuelle turene der folk er fjellvante og med en viss klatreerfaring, men som likevel vil ha med seg en fjellfører som har mer erfaring.

Det vil nok bli diskusjon internt i Den Norske Turistforening om en skal sette en mer rigid standard for hvor mange fjellklatrere det skal være i et lag med en fører. Spørsmålet er om det kommer krav om minst to guider for ei gruppe på en slik størrelse, sier Trondstad og understreker at det ikke er noen direkte sammenheng mellom antall fjellklatrere i Molladalen og ulykka.

– Dette er en hendelse som kunne ha skjedd nesten hvem som helst. Det uheldige var at føreren befant seg nettopp der og ble truffet av steinen, sier han. Tronstad håper ikke det blir færre turer til Mohns topp.

Redningsgruppe

Roar Saure i Sunnmøre alpine redningsgruppe vil heller ikke advare folk mot å klatre «sofaruta».

– Den er en klassiker i Molladalen, men det kan være løse parti her og der, sier han. På klatreruta til Mohns topp må en være oppmerksom på steinsprang. Steinen som ligger på hylla der fjellføreren ble truffet har ligget der i årevis, sier han.

Også Saure sier det som skjedde fredag kveld var et hendelig uhell.

Fjellsportgruppe

– Ved ordinært klatrekurs vil vi ha flere instruktører. Retningslinjene våre sier en instruktør på tre klatrere. Men dette var en fjellsportgruppe for aktive medlemmer med klatreerfaring, sier Anne-Mari Planke fagsjef fjellsport, i Den norske turistforening,

– Dette er en gruppe som i utgangspunktet kan gå alene, og der det sosiale står sterkt. For ekstra sikkerhet valgte de å leie inn instruktør.

Litt av styrken til våre fjellsportgrupper er et turfellesskap av likesinnede som har erfaring. Blant de 10 i gruppen var det folk med til dels stor klatreerfaring. Alle hadde klatra før.

Tragisk

Dette var en veldig tragisk ulykke for oss og alle rundt instruktøren som døde. Det er lenge siden vi har hatt en dødsulykke på en tur i regi av DNT. Jeg kjenner ikke detaljene her, men vi er nødt til å gå igjennom ting og se om det er noe vi kan gjøre annerledes. At en stein løsner kan skje alle uavhengig av hvem du er, sier Planke (bildet).

Klatregruppa hadde egen samling i går kveld (mandag ) der de bearbeider det de har vært igjennom. En stor del drar også i begravelsen til instruktøren fredag. Den finner sted i Fet kirke, i indre Hafslo, opplyser Anne-Mari Planke.

– Arne Moe var en stødig fjellmann og dyktig klatreinstruktør, som har vært mye brukt av turistforeningen, tilføyer hun.