(Foto: Roger Engvik)

Foto: Roger Engvik

Se enestående bilder av havørna

...og den er stadig på jakt etter føde.

Før mildværet satte inn, landet seks havørner på et åte vi hadde lagt ut i det vinterkledte, sunnmørske kystlandskapet. På bergnabbene foran fotokamuflasjen fikk vi en demo på hvilket effektivt redskap nebb og klør er for en fugl som i stor grad lever av åtsler.

Se video

Oppgulp

Overnebbet har en spiss og skarp krok, overlapper undernebbet og danner ei kraftig saks med kvasse skjærekanter. Velegna til å rive og klippe opp skinn og kjøtt – og til å knuse bein med.

Og hver bit, av passe størrelse, svelges heil. Ufordøyelige deler av et bytte, det være seg fjør, hår eller bein, gulper ørna opp igjen som såkalte oppgulpboller.

Klovåpen

De kraftige klørne av keratin, av samme sterke substans som nebbet, ender ut i sylkvasse spisser.

Sjøl om nebbet ser fryktinngytende ut, er det med klørne ørna forsvarer seg. Det er også klørne som dreper et levende byttedyr.

Ørna driver de krumme sylene inn og punkterer vitale organer. Klørne lukkes med veldig kraft. Holder fast byttedyr som spreller eller kjemper for å komme fri. Og klørne er like nyttige som griperedskap når fuglen skal partere et bytte eller åtsel.

Tøff vinter

Vinteren er en tøff tid for mange fugler – også havørner. På åteplassen hadde vi besøk av mange ungfugler, noen av dem muligens på vinterstreif nordfra. Unge havørner har svart nebb.

Etter hvert blir det grålig og til slutt både kraftigere og gult, når fuglen er kjønnsmoden ved 5 – 6 års-alderen, unntaksvis som 4-åringer.

Fjørbamse

Ei av ørnene på åteplassen var et prakteksemplar. Typisk voksen fjørdrakt med gult nebb, kvit stjert og lyst hode- og halsparti. En fjørbamse ruvet i kamerasøkeren, et mektig skue.

Og fjørdrakta er viktig. Skal en slik fugl overleve langs vår værharde kyst, må den ha beskyttelse mot regn og snø – og mot greiner eller andre skarpe gjenstander som fuglen måtte komme i kontakt med.

Fjørene er plassert slik at de overlapper hverandre, som heller på et hustak. De ytre fjørene er stort sett konturfjør, de fjørene du ser når du studerer en fugl.

Under det ytre laget er det et lag med små dunfjør, som regel kvitaktige eller grå. De er korte, runde og lodne – og ekstremt gode som isolasjon.

Lagrer mat

Havørnene på åteplassen kunne dra fullasta til nattekvisten. I en pose på spiserøret, i kroen, har ørna en midlertidig lagringsplass.

Med kroen full kunne ørnene porsjonere maten videre i tarmsystemet over flere dager, før de på nytt kastet seg opp på luftstrømmene.

På jakt etter mer føde.

Se den flotte ørnevideoen fra Sunnmørspostens fotograf, Roger Engvik.

Mer å lese på Sunnmørsposten:
 
Leses nå