Samfunnet kunne vært spart for enorme summer hvis mobbing hadde blitt forebygget bedre. Mobbere er overrepresentert i kriminalstatistikken. Mange av dem og deres ofre blir storforbrukere av helse- og sosialtjenester livet ut.
Endret: 27.02.2011 kl. 11:08
En av verdens fremste eksperter på mobbing, psykologiprofessor Dan Olweus, savner oppmerksomhet rundt de betydelige ringvirkningene mobbing har i samfunnet, både økonomisk og sosialt:
– Svenske økonomer har regnet ut at ett tilfelle av «negativt livsløp», for en mobber eller et offer, koster samfunnet nærmere 12 millioner svenske kroner i utgifter, fordelt på rettsvesen, sosialtjenester, helsevesen og tapte skatteinntekter, sier han til NTB.
Det er ikke gjort tilsvarende beregninger for Norge, men Olweus mener utgiftene vil være på like høyt nivå som i Sverige.
– Ifølge disse analysene behøver tiltaksprogrammer mot mobbing kun å ha en suksessrate på 1,5 prosent for å ha betalt seg, sier Olweus, som til daglig er knyttet til RBUP Vest og Universitetet i Bergen.
Verdighet
Olweus tror norske kommuner ville ført et strengere tilsyn og satset mer på antimobbeprogram hvis de var klar over hvor stor del av deres framtidige budsjetter som vil gå med til å betale prisen for langtidseffektene av mobbingen.
– Med den nye samhandlingsreformen blir en rekke oppgaver innen helsetjenesten og kostnader knyttet til disse, overført fra staten til kommunene, påpeker professoren.
Kunnskapsminister Kristin Halvorsen (SV) er klar over at å forebygge og stanse mobbing vil få positive økonomiske konsekvenser for samfunnet:
– Men kampen mot mobbing handler først og fremst om at alle mennesker har krav på verdighet og inkludering. Dette kan man ikke sette en prislapp på, vi vil jobbe for det uansett kostnad.
Hun er fornøyd med at 78 kommuner har underskrevet Manifest mot mobbing og forpliktet seg til å arbeide aktivt mot mobbing:
– Vi håper flere følger.
Svekket helse
Olweus-gruppens undersøkelser viser at omkring 55.000 elever i norsk grunnskole er utsatt for regelmessig mobbing. Rundt 20.000 elever mobber andre, mens en mindre gruppe på omkring 10.000 elever både mobber og blir mobbet.
Mens mobbeofrene ofte får problemer med depresjon og angst, sliter mobberne mer med rusproblem, ustabile arbeidsforhold og konfliktfylte partnerrelasjoner. Slik blir mobbere og deres ofre «overforbrukere» av samfunnets helse- og sosialtjenester.
I tillegg er de tidligere mobberne også sterkt overrepresentert på krimstatistikken. Olweus har fulgt en gruppe svenske menn fra ungdomsskolenivå til godt voksen alder. Før de fylte 24 år var 35 prosent av de tidligere mobberne dømt for tre eller flere kriminelle forhold. Tilsvarende tall for de ikke-mobbende elevene var 10 prosent.
Tøft å takle
– Å mobbe andre elever må tas meget alvorlig og kan ikke betraktes som enkle guttestreker som de fleste mobbere vokser fra, sier Olweus.
Han får full støtte fra Halvorsen:
– Hvis ikke mobbernes krenkende atferd stoppes, kan de venne seg til å komme unna med uakseptabel oppførsel, noe som kan bli en ulempe for dem resten av livet. De har rett til å lære seg å oppføre seg som folk.
Halvorsen er opptatt av at verken mobbere eller mobbeofre stemples for livet:
– Det finnes triste skjebner, men jeg har møtt mange som klarer seg godt. Noen har måttet søke hjelp for å finne sin egen styrke, og jeg er ofte blitt imponert over hvor tøffe de er.
Diskuter denne saken
Innsendt av hansemann 28.02.2011 08:45:24 Varsle!
Jeg lurer på en ting! Er mobbing et tema i hjemmene? Da tenker jeg ikke på om det snakkes om mobbing, for det gjør det sikkert, men jeg tenker på om det snakkes om hvordan egne barn skal oppføre seg. Hva skal de gjøre for å unngå å bli en mobber, hva skal de gjøre hvis de ser andre som blir mobbet, hva fører mobbingen til. Dette er nok temaer som ikke blir diskutert i de fleste hjem. De fleste sier nok "vær snill nå da gutten min" før de håpefulle går på skolen. Men det er ikke dette jeg tenker på. Jeg tenker på en grundig samtale uten at tv-en er på, der fokus er på de aktuelle spørsmålene.
Innsendt av sandra 28.02.2011 08:17:21 Varsle!
Når personer som blir mobbet tar mot til seg å sier i fra, men skolen ikke gjør en
dritt. Hva skal man da gjøre? Det er ikke alltid det er like lett "å heve seg over det", særlig ikke når mobbingen ødelegger selvbildet til den som blir mobbet totallt. Jeg lurer på om de som har oppdradd en person som har vært med på å ødelegge livet til noen er stolt av deres barn har vært med på å ødelegge livet til enten en eller flere personer?
Innsendt av Fakta Faktum 28.02.2011 02:52:33 Varsle!
at skolen ikke "tør" å ta kontakt med mobbers pårørende, da disse benekter at deres sønn/datter mobber. De blir rasende og skjeller ut læreren som tar kontakt, i stedet for å gå i seg selv og innrømme at deres barn ikke er noe bedre enn andres. Dessverre er dette et faktum; dagens foreldre innser ikke at de faktisk kan ha oppdratt en mobber. Så hvis en del, heldigvis ikke alle, ikke de fleste, hadde innrømmet dette og gjort noe med det, ville faktisk skolen blitt et bedre sted, for de fleste!
Innsendt av Hans Olavsen 28.02.2011 08:05:46 Varsle!
Helt korrekt! Dagens foreldre forsvarer egne barn til the bitter end. Jeg har opplevd dette så mange ganger, at det ikke kan være tilfeldig. Selv foreldre til de største drittsekkene forsvarer sine barn, selv om de vet hvor grusomme de er. Og så er det skolen som får skylda for "ikke å gripe inn", mens foreldrene til mobberne går på bygda og baksnakker læreren! Fy!
Innsendt av eleven 27.02.2011 20:32:07 Varsle!
Hvem oppdrar barna mellom kl 14.00 (skoleslutt) og kl 08.30 (skolestart) neste dag? Er det barna selv? Hvem følger med hva de gjør på data og mobil?
I grunnskolen er det lite tilgang på både mobil og data.
Innsendt av Lille Per 27.02.2011 19:47:47 Varsle!
Det banker på klasseromsdøren til klasse 9B. De er omtrent halvveis i en norsktime. Utenfor står klasseforstanderen. Når klassen ser ham, retter de seg i ryggen. Han har den effekten på dem, og de skjønner at det må være alvor når han oppsøker dem midt i timen til en annen lærer.
- Jeg vil snakke med Arne, Per, Lise, Ingrid, Gunnar og Tone. Dere blir med meg inn på et grupperom nå.De navngitte elevene kikker på hverandre, spørrende, reiser seg og går ut av klassen.- Sett dere ned, sier klasseforstanderen kontant når han har lukket døren bak dem på grupperommet. Og hør nøye etter:- Else var ikke på skolen i går. Hun er her ikke i dag heller. Hun er hjemme. Hun har så vondt i magen at hun ikke greier å komme seg på skolen. Jeg har nettopp snakket med moren hennes, som fortalte meg at Else har hatt det slik i hele høst.Elevene ser usikkert på læreren, på hverandre, men kjenner igjen historien hans.- Else kommer ikke på skolen fordi hun hater å være her. Det har blant andre dere ansvar for.- Vi? Men ingen av oss har da noen gang ... prøver Lise seg.Det var en gang en lærer. Han visste hvem han skulle snakke med da en av elevene hans ble mobbet på skolen.- Nei, ingen av dere har plaget Else. Det er ikke dere som raljerer med henne når hun må lese høyt i timen, som dytter, eller som kommenterer hvordan hun ser ut. Det er det Rune og Egil som gjør. Nei, deres ansvar ligger i at dere ikke gjør noe for å stoppe det. Dere har til felles at dere er blant klassens mest respekterte; best i gym, best på skolen, god i fotball, eller bare populær blant alle. Ingen har større makt enn dere i den klassen. Men dere bruker makten til å sole dere, ikke til å hindre at Else blir plaget av dem som trenger noen som er enda svakere enn seg å hakke på. Ikke til å sørge for at hun får delta, være med. Det er patetisk, og jeg er enormt skuffet over dere, sier læreren. ELEVENE STIRRER PÅ ham, så ned i bordet. Rødmer. Har kjent på følelsen. Har tenkt at de skulle si noe, men har ikke gjort det. Klarer ikke si noe nå. Læreren fortsetter.- Jeg forventer at dere, særlig dere, tar ansvar, sier han, og smeller en hånd i bordet. Jeg forventer at dere ordner opp, at dere gjør det dere kan for å stoppe dette. Og dere skal gjøre det uten å fortelle om denne samtalen. Den er mellom oss, og nåde dere om jeg får høre om den utenfor dette rommet!NOEN DAGER SENERE sitter klassen i en ny norsktime. En svak lærer har nok en gang latt seg overtale av Egil til at Else skal lese høyt fra boken. Hun er hektisk rød i kinnene, stammer, klarer ikke komme i gang. Rune ler høyt, rister på hodet. Da reiser Arne, klassens desiderte ener i gym, seg. Peker på Rune: «Og du! Du holder godt kjeft, din idiot!»Rune holder godt kjeft. Han får beskjed på et språk han forstår, av en autoritet han begriper seg på. DEN LILLE GRUPPEN elever fra grupperommet snakker aldri om det spesielle møtet de hadde med læreren de så gjerne lytter til. De prøver bare å påvirke der de kan. Trykket mot Else blir umerkelig mindre og mindre, men elevene fra grupperommet føler liten stolthet. De kommer til å skamme seg resten av livet for at de ikke grep inn før.DET VET JEG, for jeg satt på det grupperommet den gangen, midt på 1980-tallet. Jeg satt der og hørte den legendariske læreren Øyvind Bjørndal, en mann hele klassen vår respekterte dypt og inderlig, filleriste meg og flere av vennene mine etter en høst der vi hadde forsømt oss. JEG HAR TENKT på episoden mange ganger i årene etterpå. På metoden til Bjørndal, så effektiv, så grunnleggende enkel. Det er umulig å glemme en slik vekker, og det gjør noe med synet på ansvar resten av livet. Else kan takke Øyvind Bjørndal for at livet ble litt lettere etter hvert. Men vi som satt på grupperommet har kanskje enda større grunn til å takke ham.Red. anm.: Med unntak av læreren, blir ingen omtalt med virkelige navn i teksten
Innsendt av pensjonist 27.02.2011 17:49:37 Varsle!
Ungdom tar etter massemedia.Sjå på T V frå langrenn der P. Northug mobber Svenskane med jubel frå avisene. Dei andre konkurentane hånar han det også med kometatrane og avisene jubler.Berre han tar gull så kan han slenge med leppene så mykje han vill utan nerverdig kritikk
Innsendt av Sliten mor 27.02.2011 17:30:54 Varsle!
Det blir feil når de som blir mobbet må bytte skole p.g.a. at andre ungdomsskoleelever mobber. Mobberene får fortsette på skolen, mens de som blir mobbet må bytte skole. Det er kun regjeringen som kan sette lover her. Lærere ser ikke hva som skjer. Rektorer vil ikke ha "mobbing på sin skole" = merarbeid. Trist!! Hvor er medfølelsen og samvittigheten?
Innsendt av ex arbeider 27.02.2011 15:17:00 Varsle!
At mobbing kan ramme alle er sikkert Men, hvem er mobbere? Det er ikke alltid den stygge gutten/jenta..., nei det kan vere sjefen din, en frimurer, en venstremann - hvem som helst - noen som kjenner seg igjen?
Innsendt av Alexio 27.02.2011 13:43:02 Varsle!
Mobbingen kan ramme alle.Den kjønner ikke sosial status,fargeløs,har sine skumle hensikter ved å knekke.å latterligjøre,å dominere,manipulere et miljø han hører til.Han beste kort er angrep fordi de fleste mobbere selv har gjennomgått dette udyret makt.Faktorer som skal ha bidratt til dette kan være
USIKKERHET,SELVINNSIKT,MINDREVERDIKOMPLEKSER ETC....
Innsendt av år og har opplevd det 28.02.2011 17:15:37 Varsle!
Å nei da, dette er ingen "ny" sykdom, men kanskje modernisert, er så luta lei av å lese og høyre i alle media, at mobbing er nytt. Det er langt frå nytt, det var veldig mykje mobbing på 60 tallet når eg gikk på skule også, men då heitte det "plaging", og det var heller ikkje då "stuereint" å ta det opp. Og det virker som om det er legalt i dag når folk på min alder (i femti åra) sit i lut og lag, og har det veldig morro med å fortelje kor dei plaga den og den, når dei var små og gikk på skulen, og ingen av dei forstår at dei burde be om unskuldning for det dei den gong gjorde, personleg har eg" sår" ennå, som ikkje vil gro, og eg er overaska over at "plagarane" greier å sjå meg og andre i augene med smil, og prate om daglegdagse ting, utan og nevne at dei kanskje av og til gikk litt forlangt den gongen?
Ca med 10 års mellomrom, vert det skrive masse om mobbing, og kvargong virker det som det nettopp har oppstått, og politikere, lærere og psykologer, står fram og roper at noko må gjerast, og litt vert vel også gjordt, på dei skulane som innrømmer at dei har eit problem, så går nye 10 år, også får vi reprise, slik går åra, nye kjem til og vert mobbere, andre vert mobbeoffer, og familier lid, og virkemiddla vert tøfere og tøffere desverre.
Og ikkje fortel meg at det er usikkerheit som gjer at folk vert mobbere, det stemmer ikkj, i dei tilfelle eg kjenner til, og det er mange, iallefall over 3 generasjoner no.
