Endret: 25.10.2011 kl. 17:51
Noen vet ikke at de har vært på et verdensarvsted. Andre har gjort det til en hobby å reise dit.
For Jeff Parks, en canadier bosatt i Norge, er det blitt en lidenskap å oppsøke bevaringsverdige steder.
– Jeg planlegger alltid reisene mine etter verdensarvstedene. Uansett hvor ferieturen går, sørger jeg for at jeg får med meg et eller annet på UNESCO-listen, forteller han.
Til nå har han besøkt 165 av verdensarvstedene på FN-organisasjonen UNESCOs
verdensarvliste. Hvert år legges nye områder eller byggverk til listen. Nå
teller den 936 steder – byer, innsjøer, ørkener, fjell, skoger, fossefall,
fjorder eller bygninger – i 153 land.
Historien bak
Parks har sett tre av de sju i Norge, og med andre ord 162 andre steder i verden. Til neste år blir det enda flere. Da reiser han til Iran, Marokko, Hellas og flere land i det sørvestlige Afrika.
– Turen til Iran er lagt nesten slavisk opp etter UNESCOs verdensarvsteder. Jeg drar sammen med to andre. Vi skal blant annet se den oldtidsbyen Persepolis som var et viktig knutepunkt langs silkeveien. For noen er det bare noen romerske ruiner. For meg er det en stor opplevelse å oppsøke eldgamle steder med så mye historie. Jeg merker at jeg setter større og større pris på både historie og naturens vakre underverk etter hvert som årene går, sier 49-åringen.
I Marokko skal han til Ait Benhaddou. I Botswana går turen til Tsodilo, også
kjent som «Gudenes fjell». Og han skal på vandring på Athos, en gresk halvøy
som kvinner og barn ikke får komme til. Her regjerer munkene en slags
munkestat. Menn kan søke om å få reise dit, men tilstrømningen av turister
er begrenset.
– Munkene holder til i 20 klostre som er bygget på fjellhyller. Vi skal vandre
i dette vakre landskapet i fem dager og gå fra kloster til kloster,
forteller Parks, som til daglig jobber som reiseekspert i reisebutikken
Nomaden i Oslo.
Kjente og ukjente
Mange av verdens mest berømte og best besøkte steder og bygninger er på verdensarvlisten. Taj Mahal i India. Det sixtinske kapell i Vatikanstaten. Ruinbyen Angkor i Kambodsja. Machu Picchu i Peru. Petra i Jordan. Pyramidene i Egypt. Den forbudte by i Beijing. Den kinesiske mur. Uluru (Ayers Rock) og Great Barrier Reef i Australia. Seinens bredder i Paris. Stonehenge i England. Drottningholms slott i Stockholm. Og Galápagosøyene. Bare for å nevne noen få.
Med er også Frihetsgudinnen i New York, som fyller 125 år i disse dager. Gaven fra det franske folk til USA ble avduket 28. oktober 1886 og innlemmet som verdensarvsted 98 år senere.
Jeff Parks har vært der, men han foretrekker de mer ukjente verdensarvstedene.
– Taj Mahal var fantastisk flott, men overfylt av turister. India har andre
steder på verdensarvlisten som langt færre drar til. De erotiske monumentene
i Khajuraho og grottene i Ellora og Ajanta er minst like vidunderlige som
Taj Mahal. De blir enda mer storslåtte når du får gå rundt der nærmest helt
for deg selv, synes globetrotteren.
– Selv om langt fra alle kjenner til eller bryr seg om stedene på
UNESCO-listen, havner de fleste på sånne steder når alt de kommer til alt.
Verdensarvstedene er magnetiske, fastslår Jeff Parks.
(Se flere bilder under artikkelen)
Fakta om verdensarven
* FN-landene ble i 1972 enstemmig enige om at UNESCO – FNs organisasjon for utdannelse, vitenskap og kultur – skulle verne om verdens underverk, både menneskeskapte (kulturelle) og naturlige. I dag har 188 land ratifisert verdensarvkonvensjonen.
* De 12 første verdensarvstedene ble innlemmet og offentliggjort i 1978. Blant disse var Aachenkatedralen (Tyskland), Krakows historiske sentrum (Polen), nasjonalparken Yellowstone (USA) og Galápagosøyene (Ecuador).
* I dag er det 936 steder på UNESCOs verdensarvliste. 725 av disse er kulturelle steder og 183 er naturlige steder, mens 28 er en miks mellom disse to. Listen utvides stadig. I år er det kommet til 30 nye steder på listen.
* Med sine 47 innlemminger har Italia flest steder på verdensarvlisten. Deretter følger Spania, Kina, Frankrike, Tyskland, Mexico, India og Storbritannia.
* UNESCOs World Heritage Center (verdensarvsenter) har hovedkvarter i Paris.
* Informasjon om alle stedene på http://whc.unesco.org/
Verdensarv i Norge
* Norge har sju verdensarvsteder – år for innlemmelse i parentes: Bryggen i Bergen (1979). Urnes stavkirke (1979). Helleristningene i Alta (1980). Bergstaden Røros (1981). Vegaøyan (2004). Struves triangelkjede – fire norske punkt (2005). Vestnorsk fjordlandskap – Geirangerfjorden og Nærøyfjorden (2005).
* Mange land har også en tentativ liste over steder landets myndigheter vurderer å få innlemmet som verdensarv. På Norges liste er: Det lulesamiske området Tysfjord, Hellemobotn og Rago. Rjukan/Notodden og Odda/Tyssedal. Lofoten. Svalbard. Jan Mayen og Bouvetøya. Klynger av vikingrelaterte områder: Borrehaugene i Horten, Oseberghaugen i Tønsberg, Gokstadhaugen i Sandefjord og Kvernsteinsbruddet i Hyllestad i Sogn og Fjordane.
