Men først må den sunnmørske professoren ved NTNU bruke kommende år til å planlegge og utføre flere regulatoriske forsøk som må på plass før hun får lov til å slippe medisinen løs på mennesker. Først om ett år skal den prøves på pasienter med blærekreft.
– Det gir kortere veg for å få medikamentet på markedet, forklarer hun.
– Hvis dette viser seg å ha veldig god virkning, må det settes i gang større kliniske studier og da går det fort bortimot 10 år før medisinen er på markedet, påpeker hun.
Dyreforsøk
– Vi må blant annet foreta tester på forskjellige dyrearter før vi kan prøve medikamentet på folk, For at vi kan bli så sikker vi kan bli på at det ikke gir uønskede forgiftninger, forklarer hun. Dette gjøres delvis ved store, kommersielle, internasjonale laboratorier fra neste høst. Dette koster mye penger og tar ca. seks måneder og så er Otterlei klar for klinisk utprøving i 2014.
Klar effekt
– Vi har gjort mange dyreforsøk, og så langt har de ikke gitt forgiftninger. Det vi har sett er at medikamentet (APIM-peptider) har en klar antikrefteffekt, sier Otterlei.
Tidligere så hun muligheter for å behandle beinmargskreft med denne medisinen. Men fordi den må gis intravenøst, er det en større og mer omfattende prosess for å ende opp med et legemiddel, enn om medisinen skal brukes utvortes, slik tilfellet er med mennesker med blærekreft som mange eldre mennesker rammes av.
Blærekreft
– Ved blærekreft danner det seg ofte små svulster i blæreslimhinna. Når kreften ikke har kommet for langt, går man inn med cystoskop og skraper vekk de tumorene en ser i blæra og skyller så kraftig med sterk konsentrasjon av cellegift. Men 50–70 prosent av pasienter med blærekreft får tilbake kreftsvulstene. Derfor må disse pasientene overvåkes nøye, 2–3 ganger per år resten av livet.
Når Otterlei blander inn sine APIM-peptider i første runde med skylling med cellegift, viste rotteforsøkene at svulstene ble mer enn halvert i størrelse enn med bare cellegift.
– Og det er veldig lovende, sier Otterlei.
Rik onkel
Sist Sunnmørsposten intervjuet henne ønsket Otterlei seg en rik onkel som kunne finansiere forskningen for at arbeidet med kreftmedisinen ikke skulle stoppe opp.
Hun traff ingen onkel, men har fått en del penger siden sist.
– Vi har fått en del penger siden sist og noen fra nye investorer. Til høsten 2013 har vi seks millioner kroner, pluss at vi må skaffe litt til for å komme dit vi prøver på å komme nå. Dette koster en del penger men vi er optimistiske, sier Marit Otterlei.