Foreløpig er det snakk om et prøveprosjekt. Ideen er at ofre i familievoldssaker skal få hjelp fra ulike aktører på ett og samme sted.
Det var med stolthet at justisminister Grete Faremo (Ap) kunngjorde prøveprosjektet da hun fredag la fram stortingsmeldingen Vold i nære relasjoner. Det settes av 5 millioner kroner i år og 10 millioner neste år.
– Tverrfagligheten har vært viktig i barnehusene. Vi ønsker å utvide tilbudet til også å gjelde voksne, sier Faremo.
Kopierer svensk prosjekt
Barnehus for voksne bygges etter modell av det svenske prosjektet Karin i Malmø, men skal tilpasses norske forhold. Karin ble startet fordi man erkjente at voldsutsatte kvinner hadde spesielle behov fra hjelpeapparat.
Hensikten er å skape en helhetlig og trygg ramme. Tilbudet skiller seg fra et krisesenter ved et tett samarbeid med politi og påtalemyndighet.
Hos Karin møter man politifolk med spesialkompetanse på familievold. Politi og sosialtjeneste er alltid til stede i huset, mens rettsmedisinere og folk fra helsetjenesten tilkalles ved behov. Det er egne undersøkelsesrom i lokalene.
I tillegg samarbeider politiet og sosialtjenesten for å vurdere hvordan de kan hjelpe den voldsutsatte. Det er også lagt til rette for samvirke med andre aktører, som skattemyndigheter, utlendingsmyndigheter og kriminalomsorgen.
Norske myndigheter har også latt seg inspirere av prosjekter i Storbritannia og Finland. Først gjennomføres en risikobedømming, og deretter utarbeides det en sikkerhetsplan som skal sørge for kvinnens trygghet. Hun får også en støtteperson, som har særlig ansvar for å ivareta hennes behov i samarbeidsprosessen.
Mange kontakter
Astrid Johanne Pettersen, leder av Statens Barnehus i Oslo, synes det er viktig å utvide tilbudet til voksne. Hun viser til at en voldsutsatt kvinne kan være i kontakt med opptil 80 ulike personer underveis i prosessen.
– Når man utsettes for vold i nære relasjoner, så er man sårbar. I denne ordningen er det hjelperne som kommer til deg. Man slipper å oppsøke alle selv på ulike steder, sier hun til NTB.
Regjeringen ønsker for øvrig å styrke barnehusordningen. Det skal etableres barnehus i Bodø og Sandefjord, slik at antallet kommer opp i totalt ti. Bemanningen styrkes fra 47 til 74 årsverk.
Noe av målet er å få fortgang i sakene. I gjennomsnitt bruker politiet 63 dager på å få avhørt voldsutsatte barn – til tross for at fristen er to uker.
– Det er lagt større og større vekt på dette de siste årene, og man har ikke klart å ta igjen økningen. For seks år siden hadde vi 37 saker, i fjor var tallet rundt 200. I det siste har vi sett at det begynte å bli køer også hos oss på Barnehuset. Forsinkelsene skyldtes ikke bare treghet i etterforskningen, sier Pettersen.
Første i sitt slag
Stortingsmeldingen som ble lagt fram fredag, er den første i sitt slag om vold i nære relasjoner.
Det viktigste med meldingen er at det kommer tydelig fram at det er nødvendig med tverrsektoriell tilnærming, mener assisterende riksadvokat Knut Erik Sæther.
– Dette er ikke noe politi eller barnevern kan løse alene. Her må alle trekke i hop, sier han.
Opposisjonspartiene er noe mer lunkne. Høyre og Fremskrittspartiet savner mer vektlegging av tvangsekteskap og problematikk knyttet til innvandrermiljøer.
– Det er lagt fram handlingsplaner på disse områdene tidligere, men jeg er bekymret for at man ikke ser dette i sammenheng. Det kommer planer på enkeltområder, men innsatsen blir ikke koordinert, sier Høyres André Oktay Dahl.
Venstre mener meldingen bærer preg av å være en «drøftingsoppgave», uten konkrete tiltak, mens KrF savner tiltak for å styrke familievernet.
– Jeg hadde håpet at regjeringen ville satse på lovfesting av overgrepsmottak. Effektiv sikring av bevis vil være avgjørende for rettssikkerheten til voldsutsatte kvinner og barn, sier KrFs Kjell Ingolf Ropstad.
Se også: Regjeringen gir 75 millioner kroner ekstra mot vold i nære relasjoner
