Dette kom fram i en lang rekke vitneforklaringer i Sunnmøre tingrett onsdag. Den ene etter den andre sto fram og fortalte om blåmerker, kul i hodet, skjeve tenner, straffemetoder og en livredd gutt som fortalte hvordan stemoren hadde gnidd avføring i ansiktet hans.
– Lukten og smaken av sin egen avføring ble den store traumen for ham. Han ble redd å gå på do, fortalte et vitne.
Les også: Nekter for å ha mishandlet stesønnen
Les også: – Fikk smurt avføring i ansiktet
En SFO-assistent fortalte hvordan hun vasket klærne hans hvis han hadde skitnet dem ute, og tørket dem på radiatoren for å unngå at barnet ble straffet når han kom hjem med skitne klær.
Etter å ha hørt alle vitneforklaringene fra folk som hadde møtt gutten i barnehagen, i skolen og som hjelpere i hjemmet, sier bistandsadvokat Inger-Marie Sperre at folk må si fra når de får mistanke om at slike ting skjer.
– Vi trenger nabokjerringa som tar affære, sier hun.
– Han lå ikke under sin alder i utvikling, men det gikk nedover med ham. Han hadde triste øyne, var psykisk sliten og han gikk tilbake i utvikling. Jeg ble urolig for den psykiske helsen hans, vitnet en psykiatrisk sykepleier.
Barnevern og hjelpere ble trukket inn, og ett tiltak var veiledning i hjemmet. En spesialkonsulent skulle hjelpe til å forebygge sinne, spesielt hos stemora. Men heller ikke da faren og gutten var blitt alene, gikk det så greit, for faren tålte lite av ham, ble det hevdet i retten.
Personalet i barnehagen sa blant annet at de trodde barnevernet fulgte opp, men det skjedde ikke noe. De fortalte at han kom alene i barnehagen med en stor kul i bakhodet, og at han hadde blåflekket på ryggen.
– Hver dag han ble hentet fra barnehagen, ble han lei seg, fortalte ett vitne. En annen i barnehagen vitnet at hun regnet gutten som troverdig.
– Han satt på fanget mitt og bare gråt. Han hadde blåmerker og et merke mellom skulderbladene som så ut som brennmerker, sa en fra skolen som syntes han gikk som en gammel mann.
– Siste dagen på skolen reiste han seg opp i klassen og takket for at skolen trodde på ham, for det gjorde ikke barnehagen. Det var veldig rørende, fortalte læreren.