Da kvinnene ikke fikk delta i folkeavstemmingen om unionsoppløsningen i 1905, lagde de sin egen underskriftsaksjon for å si sin mening i saken.
Aksjonen ble en suksess og nær 300.000 kvinner fra hele landet satte navnetrekket sitt på listene. Senere er den omtalt som et vendepunkt i kampen for kvinners stemmerett.
Sjekk listene
I stortingsarkivet ligger flere tusen lister med underskriftene, og du kan gå inn for å se på listene fra ditt distrikt - og se om oldemor, tippoldemor eller andre du kjenner til - skrev under. Underskriftene er hovedsaklig hentet fra listene til Landskvindestemmeretsforeningen (LKSF).
Underskriftsaksjonen knyttet stemmeretten og det nasjonale spørsmålet sammen til en felles sak.
Den 28. juli 1905 besluttet Stortinget at det skulle avholdes en folkeavstemning 13. august. Folket skulle svare ja eller nei til Stortingets vedtak av 7. juni om oppløsning av unionen med Sverige.
Mer om stemmerettsjubileet:Kommentar: Kvinner med brennende hjerterVideo: Likestilling eller innbilling? Stolte av sin lille, store tippoldemor Går seint framover - intervju med Marie Lovise Widnes og Monica Molvær
Nektet å ha telle med kvinnene
Det politiske manntall skulle legges til grunn for avstemningen. Det innebar at det kun var stemmeberettigede borgere som kunne delta, det ville si norske menn over 25 år som ikke mottok fattigunderstøttelse.
Fredrikke Marie Qvam, formannen i LKSF, sendte et telegram til stortingspresident Berner med anmodning om at også kvinnene måtte få være med, men dette ble avslått. Kvinner og menn langt utover stemmerettsforkjempernes rekker argumenterte for at også kvinnene måtte få delta i avstemningen.
Sjekk listene på stortingets nettsider (ekstern lenke)
Her du kan lese stortingsdebattene om kvinners stemmerett (ekstern lenke)