– Vi har jobbet med å få på plass ny skole i over 20 år. Jeg husker jeg leste et avisklipp i 1981 om at det var behov for ny skole. Nå er den endelig her, sier Helge Lande, rektor ved Hatlane skole.

Nørvasund skole er snart historie. 20. september skal 460 elever flytte inn på nye Hatlane skole, samt en lærerstab på 100 personer.

– Vi prøvde å renovere gamleskolen, men vi oppdaget tidlig at det ble like kostbart som å bygge ny. Nå gleder elever, lærere og foreldre seg til å flytte inn, sier Lande mens han viser oss rundt, rom for rom.

317 millioner er brukt på det nye skolebygget, som nå strekker seg over 9.000 kvadratmeter.

Lærerik prosess

– Det har vært en travel prosess, men uhyre interessant. Dette har vært en lærdom for alle sammen. Ikke bare for meg, men hele personalet, forteller rektoren.

Lærerne har hatt stor innflytelse på byggeprosessen, helt siden dag én.

– De har vært med på å konstruere en skole som de egentlig har fått slik som de vil. Personalet har vært med på prosessen hele tiden. Kanskje en motsetning til hvordan mange andre skoler blir bygd, sier han og tror av den grunn de vil høste store frukter i årene som kommer.

– En har to valg. Enten bygger du ny skole og sier til personalet; vær så god og bruk den. Den andre er at personalet konstruerer en ny skole. Det er en mye bedre forutsetning for å formidle kunnskapen.

Lekeland

Hatlane skole er kledd i regnbuens farger, men det som kanskje vekker den største oppmerksomheten er utearealet.

– Det er viktig å tenke helhet når du bygger skole. Utearealet er i mine øyne en helt naturlig del av skolen. I stedet for å bygge skolen og ikke ha noe råd til uteareal, sier Lande.

Her er det både sklie og dissestativ. Fotballbane for de litt større, samt sjakkbrett som er støpt ned i asfalten. Men også en elv.

– Vannlek er et moment som ikke er vanlig i en skolegård, men noe som vi har prøvd å trekke inn. Så på en del av plassen vil det renne en elv, forklarer han.

– Det er ingen elever som har likt behov i friminuttene. Noen vil sitte rolig og prate, noen vil være fysisk utfoldende, mens andre vil spille fotball eller hoppe paradis. Vi har prøvd å legge til rette for alle sammen, sier inspektør Knut Pettersen.

Topp moderne

Etter en byggeprosess på om lag to år står skolen her, Norges mest moderne skole. Med et læringsmiljø som kan tilpasses hver enkelt elevs behov.

– Læringsmiljøet blir så fleksibelt at det kan tilpasses hver enkelt elevs behov. Alle er unike. Alle elever skal få mulighet til mestring og utvikling. Vi har et iboende behov for anerkjennelse vi mennesker, sier Pettersen.

Hvert klassetrinn får sin egen inngang på skolen, og lærerne skal ikke bruke det hvite klassiske krittet.

– Skolen får ikke en eneste vanlig tavle, Her blir det bare digitale tavler. Om noen år er nok skolebøkene erstattet med lesebrett og data, så vi tenker at det er viktig å tenke langsiktig, sier han.I noen av rommene er lyset rødt, i andre er det plass til få i et grupperom, andre rommer flere klasser. Fleksibilitet er stikkordet.

– Ingen forskere har klart å vise at det ene alternativet er bedre enn det andre for alle. Noen barn lærer best ved å sitte stille. Andre når de ligger under bordet, eller det er rødt lys i rommet. Pedagogikken vår blir ikke hemmet av de fysiske begrensningene vi har på den gamle skolen.