- Mediene har utviklet seg til å påvirke sterkt i sitt mangfold. Både når det gjelder aviser, fjernsyn og ikke minst sosiale medier, sier Asbjørn Simonnes ved Høgskulen i Volda til smp.no.
Han er dosent i religion og etikk ved Høgskulen. Simonnes har tatt to doktorgrader, én om traumer og krisehåndtering, og en annen om hvordan barn og unge skaper en trygg identitet i dagens medievirkelighet. Få i landet kan mer om hvordan medieeksponering påvirker oppvekstmiljøet til barn.
Etter Aksla-drapet oppfordrer han foreldre og andre voksne ledere til å ta seg god tid til å ha samtaler med barna, slik at de kan få bearbeide sine inntrykk.
- Aksla vil være et sår
Ifølge Simonnes vil hendelsen ligge som et sår over Aksla.
- Jeg tenker tilbake på tidligere saker som har skjedd i trygge miljø. Nå er det utrolig viktig å stå samlet og bearbeide hendelsene i fellesskap, sier han.
- Man bør skjerme barna
- De mest sårbare er de små barna. Først i 7-årsalderen greier barn å skille mellom fantasi og virkelighet. Man bør skjerme barna for sterke bildeinntrykk og ting som nå kommer på TV, sier Simonnes.
Ifølge han sitter barn og unge med mange spørsmål etter slike tragiske hendelser.
- Mange er veldig redde og lurer på om det kan skje med de også. Det er viktig å fortelle at dette er noe som sjelden skjer, men det er også viktig å informere om farene, sier dosenten.
Ifølge eksperten bør man informere uten å skremme, men samtidig legge opp klare regler som å ikke la seg lokke inn i biler, snakke med fremmede, og gå alene på kveldstid.
- Vi må bare erkjenne at vi lever i en tid der slike ting dessverre kan skje. Mange har nok opplevd Aksla som et svært trygt sted. Det er klart at det har satt en støkk i mange, og skapt sorg og fortvilelse.
- Nå har barn og unge et enormt behov for å bearbeide de sterke inntrykkene, sier han videre.
Detaljer kan være harde
- Det beste rådet jeg har er å unngå for detaljerte skildringer overfor barna. Ikke skildre grusomme hendelser, og i tillegg skjerme de for det som kommer fram i mediene når Kripos har gjort seg ferdig med sine undersøkelser, sier Simonnes.
Også foreldre seg i mellom bør ha regler for å styrke barn og unges oppvekstmiljø.
- Når slike ting skjer i Ålesund, og i et godt oppvekstmiljø preget av trygghet, må man være bevisst på realitetene, men ikke overeksponere barna for skremmende hendelser som kan skape frykt, sier han.
Han anbefaler alle, både barn og voksne å oppdatere seg på et større nyhetsbilde - og ikke bare følge med på Aksla-saken.
- Det er svært viktig at det ikke blir skapt en skjev virkelighetsoppfatning, sier eksperten.
Mediedekning og balansegang
Han viser til Syria når det gjelder etikk og mediedekning.
- I dagens medieverden sendes det så mange sterke inntrykk på TV. Kropper som brennes og barn som blir utsatt for nervegasser. Dette er inntrykk som barn og unge får med seg, både på nett og på TV, advarer Simonnes.
Han mener at inntrykkene kan skape frykt, og svekke fremtidshåp for enkelte.
- Foreldre har ansvaret for å formidle at dette ikke er virkeligheten for små barn generelt, sier han.
Til slutt sier Simonnes at det er skapt et enormt konkurransepress blant mediene om å være først ute.
- Derfor kan det hende etiske grenser brytes oftere enn før, men jeg kjenner også til at redaksjonene holder tilbake mye informasjon som de sitter på. Det er en balansegang, sier Simonnes.