– Utenom forsvinningssaker er det kun tre drap her som ikke er oppklart. Det er saken om Trude Espås i Geiranger, og Birgitte Tengs på Karmøy i Rogaland. I Mindedrapet i 1994 ble en antatt gjerningsmann først dømt, og senere frikjent, sier rettsmedisiner Stine Kristoffersen, ved klinisk institutt, Gades laboratorium for patologi, i Bergen.

Hun jobber til daglig med rettsmedisinerne som mandag obduserte Anja Weløy Aarseth. Kristoffersen er nesten ferdig med en doktorgrad, hvor hun har studert forsettlige og overlagte drap på Vestlandet. Uaktsomme drap er ikke tatt med i avhandlingen, som snart skal publiseres i et tidsskrift.

Få oversikt: Alt om Aksla-drapet

Spor

Kristoffersen har bare fulgt Aksla-drapet via mediene, men sier at dette er ulikt disse uoppklarte sakene.

– I Espås-saken lå avdøde lenge, og i Tengs-saken fikk en slektning tidlig status som mistenkt, sier Kristoffersen.

Hun forteller at man ofte finner spor fra åstedet, eller under obduksjonen, som senere blir avgjørende for etterforskningen.

– Hårstrå kan være bevart over lang tid, og man kan finne gode spor i fiber fra klær. DNA fra kroppsvæske har en noe kortere nedbrytningstid. Det kommer an på regn og varme, sier rettsmedisineren.

Kripos har også avansert utstyr som finner fingeravtrykk.

– De bruker et spesielt apparat med en UV-lampe, og da kan man finne avtrykk eksempelvis på hud eller klær i dette lyset.

– Hvor vanskelig er det å finne slike spor?

– Det optimale er å starte undersøkelsene så raskt som mulig, men det er absolutt mulig å finne spor lenge etterpå også.

Les også: Familien advarer mot detaljer

Funn i doktoravhandling

Kristoffersen har sett på dødsårsakene, kjønnsforskjeller, vold og metode i de 190 drapene på Vestlandet.

– De fleste drapene er forsettlige, eller noe som oppstår i situasjonen. Påfallende for Vestlandet er at det brukes mer såkalt stump vold, og ikke kniver og skarp vold. Kristoffersen tenker at én årsak kan være at flere bærer kniv i Oslo.

Ifølge doktoravhandlingen er svært få Vestlandsdrap seksuelt relatert.

– Drap forekommer generelt hyppigere i varme årstider, men dette har å gjøre med at flere er i aktivitet når det er varmt, sier Kristoffersen.

I tillegg blir kvinner oftere kvalt enn menn, mens menn oftere blir slått i hjel, knivdrept og skutt.

– Det er uvanlig at kvinner dreper menn. De fleste drap er partnerdrap, og sjalusi er ofte et motiv.Svært sjelden blir en død person flyttet etter et drap. 58 prosent av alle drepte er menn. Ofte er andre mannlige venner eller bekjente involvert, og ofte er det rus inne i bildet. 14 prosent av de drepte er barn på Vestlandet. Det er hyppigere enn ellers i landet.

Les også: - Tre av 190 vestlandsdrap uoppklart

Jobber oftest med kreft

Stort sett jobber patologer med å besvare vevsprøver der det er mistanke om kreft. Ti prosent av virksomheten ved avdeling for patologi, Haukeland universitetssjukehus, er sjukehusobduksjoner, hvor mennesker feiler noe og til slutt dør. Den rettsmedisinske delen berører unaturlig dødsfall, og omfatter naturlig dødsfall, ulykker, selvmord og drap.

– Det er et spesielt yrke, mange uttrykker avsky for det å jobbe med døde mennesker. Jeg ser på det som spennende og interessant, sier Kristoffersen.

Hun blir likevel følelsesmessig berørt stadig vekk.

– Klart man kan identifisere seg med den døde, når den avdøde er på ens egen alder, eller på mine barns alder. Det er lett å bli berørt, men vi har et profesjonelt forhold til dette, sier hun.