Det viser søkertall fra Møre og Romsdal fylkeskommune.
Her ser du grafikk som viser utviklingen fra 1994 til 2013.
I 2013 var det praktisk talt ingen jenter som søkte på linjer som bygg- og anleggsteknikk og elektrofag, mens det var svært få gutter på linjer som design og håndverk og helse- og oppvekstfag.
Slik var det også i 1994 da dagens system for den videregående skolen ble innført.
Et par tiår med arbeid for likestilling og et mindre kjønnsdelt arbeidsmarked og utdanningssystem har tilsynelatende ikke ført til de store endringene.
Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at graden av kjønnsubalanse er en tanke større i Møre og Romsdal sammenlikna med landet under ett.
Satt inn tiltak
Møre og Romsdal fylkeskommune har jobbet for å bedre kjønnsbalansen i skolene, men har ikke lykkes.
Det vedgår assisterende fylkesutdanningssjef Rune Solenes Opstad.
– Vi ble klar over situasjonen på 1990-tallet og har satt inn tiltak. Likevel er situasjonen veldig stabil, sier han.
Det er særlig gjennom markedsføring og rådgivningstjeneste at fylket har jobbet for å endre kjønnsfordelingen.
Press fra venner
Opstad mener det er kultur som gjør at 16-åringene velger så tradisjonelt.
– Elevene opplever gjerne et press fra venner, familie og lignende. Dessuten er vi neppe flinke nok til å markedsføre alternativene den enkelte har, sier han.
Begrensende
På fylket er man bekymret over situasjonen.
– Den enkelte elev får redusert sine valgmuligheter når kjønn blir en begrensning på en rekke fag, sier Opstad.
Men også næringslivet er opptatt kjønnsfordelingen i utdanningene.
– Arbeidsmarkedet er veldig kjønnsdelt i Møre og Romsdal. Det er særlig behov for flere kvinner i en rekke yrkesgrupper. De velger i for liten grad utdanning som gjør at de blir her i fylket, sier han.
Opstad viser til at fylket har landets laveste kvinneandel i aldersgruppa 20 til 40 år.
Bra på elektro
Rektor Jessie Strand Fagervoll ved Borgund videregående skole bekrefter at også de opplever liten endring i hva jenter og gutter vil bli.
Et unntak er årets kull på første året i elektrofag.
– Der er hele 11 av 75 elever nå jenter. Det er første gang vi har flere enn kun noen få jenter på det faget, sier hun.
Fagervoll tror kanskje jentegruppe på elektrofag og jenter som reklamerer godt for faget kan ha hatt effekt.
– Eventuelt i kombinasjon med at jentene har oppdaga y-vegen fra relevant fagbrev og inn i høyere utdanning, sier hun
