– Det er klart at vi er litt ekstra spente foran forhandlingene når vi for første gang har en landbruksminister fra Frp. Men regjeringen er i mindretall og en avtale må godkjennes av Stortinget, sier leder Nils T. Bjørke i Norges Bondelag til NTB.

Han viser til at så vel regjeringen som Stortinget har økt matproduksjon som mål.

– For å få til dette må landbruksarealet økes og lønnsomheten opp. Det vil sørge for rekruttering av unge mennesker til næringen og stimulere til gode avlinger og bedre ressursutnyttelse, sier bondelagslederen.

To måter

Ifølge Bjørke er det bare på to måter man kan sørge for økt lønnsomhet i landbruket.

– Enten kan man øke prisene eller øke overføringene fra staten, sier Bjørke.

Han tar regjeringens ønsker om utlufting og liberalisering av landbruket med knusende ro.

– Vi er ikke imot endringer og ser selv at det er nødvendig å ta grep for å avbyråkratisere og gjøre hverdagen enklere for bonden. Men konkret hva vi ser for oss av endringer, får vi komme tilbake til i forhandlingene, sier han.

Tirsdag 22. april skal Norges Bondelag utforme sine krav til jordbruksoppgjøret. Så følger samtaler med Norsk Bonde- og Småbrukarlag, før organisasjonene samlet fremmer jordbrukets krav overfor staten fredag 25. april.

Norsk bonde- og småbrukarlag som har om lag 7.000 medlemmer mot Bondelagets 62.000, har allerede varslet at bedre utnyttelse av små jordbruksareal og økt lønnsomhet for mindre produsenter blir et hovedkrav i forhandlingene.

Kontroverser

Norsk landbrukspolitikk har sjelden blitt heftigere debattert enn etter regjeringsskiftet i høst. Det tok ikke mange timene før den nyslåtte landbruksministeren Sylvi Listhaug måtte svare for beskrivelsen i en tidligere kronikk av norsk landbrukspolitikk som «kommunisme på norsk».

Siden har det gått slag i slag. Listhaug har møtt motbør for sitt ønske om å oppheve priskontrollen ved omsetning av landbrukseiendommer, for forslaget om å fjerne melkebøndenes produksjonstak, for kravet om økt konkurranse på matmarkedet, for ønsket om å reversere den rødgrønne ostetollen og for overprøvingen av flere jordverntiltak. Lista kunne ha vært gjort mye lengre, for kontroversene har stått i kø.

– Lite av det hun har foreslått kan relateres direkte til jordbruksavtalen som det nå skal forhandles om, sier Bjørke.

Press fra opposisjonen

Statens tilbud i jordbruksforhandlingene ventes å komme 5. mai. Dersom organisasjonene – eller en av dem – ønsker å forhandle med Landbruksdepartementet, skal disse samtalene være unnagjort innen 17. mai.

Det er ikke Listhaug selv som forhandler direkte med bøndene, men departementets toppbyråkrat – Leif Forsell. Han vil imidlertid snakke regjeringens sak, og derfra er signalene strukturrasjonalisering gjennom større og færre gårder, kutt i overføringer og reduserte tollsatser.

– Dette vil ikke være forenlig med målet om et landbruk over hele landet som i størst mulig grad baserer seg på norske ressurser, mener Bondelaget.

I fjor endte jordbruksoppgjøret med en ramme som skulle gi 31.000 kroner i inntektsvekst per årsverk – om lag 12.000 kroner mer enn det andre yrkesgrupper i Norge fikk. Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener inntektsøkningen for bøndene må videreføres i årets oppgjør. Også Venstre og KrF ønsker å redusere inntektsforskjellene mellom bønder og andre yrkesgrupper. (©NTB)