Kartleggingen av såkalte "bioklastiske sedimenter" med haugstrukturer gir en pekepinn på hvor man kan forvente å finne korallrev, men gir ikke informasjon om det finnes levende koraller, slik at man kan definere haugstrukturene som "korallrev".

Dette går fram av en pressemelding som er sendt ut i forbindelse med Mareano-programmet og toktet som i disse dager gjennomføres i havet vest for Kristiansund.

Kartleggingen er basert på videoregistreringer og en teknikk som kalles for multistrålebatymetri.

Viktig kunnskap

Identifikasjon av korallrev (korallformasjoner med en viss andel levende koraller) utføres primært av Havforskingsinstituttet.Informasjon om bioklastiske sedimenter er likevel nyttig, fordi det gir forvaltningsmyndighetene og industrien viktig kunnskap om hvor man kan forvente å finne levende steinkoraller og derfor må være ekstra varsom i forhold til menneskelig aktivitet som kan true disse viktige økosystemene.

Sularevet

Sularevet blir trukket fram som et eksempel. Her har man funnet hundrevis av tydelige, avlange haugstrukturer som følger underliggende rygger dannet av isbreer for mer enn 10.000 år sidern.

I områder med mange isfjellpløyemerker og rygger dannet av isbreer er treffsikkerheten god. Men i områder med berggrunn og i rasgroper er treffsikkerheten lav. I disse områdene er det vanskelig å skille ut haugstrukturer med bioklastiske sedimenter, fordi oppløsningen på datane ikker er god nok.

Stort område

Kartleggingen omtalt i den nye rapporten omfatter et område på ca. 95.000 kvadratkilometer mellom 62 grader nord og 70 grader og 32 minutter nord.

Dette inkluderer store deler av eggakanten, Mørebankene, Sularevet, Iverryggen, deler av kystsonen, Nordland VI, Nordland VII, Troms og Troms III. Det totale arealet av bioklastiske sedimenter kartlagt i dette området er ca. 1.000 kvadratkilometer. Haugstrukturene utgjor 10-20 prosent av arealet.

Gir anslag

Totalt utgjør de bioklastiske haugstrukturene anslagsvis 0,1-0,2 prosent av de totalte kartlagte havbunnsarealet, noe som kan gi et anslag av forekomstene av levende og døde steinkoraller i dette området.

Det er viktig å merke seg at MAREANOs kartlegging i stor grad har værrt rettet mot områder hvor man har visst om eller forventet forekomster om korallrev. Det er derfor grunn til å anta at en tilsvarende kartlegging av de resterende områdene mellom eggakanten og kystsonen, vil gi en lavere tetthet av bioklastiske sedimenter og korallrev.

Akustisk bilde av bioklastisk haugstruktur dekket av koraller, med randsone (gult omriss). Kryssende linjer er trålspor. Runde prikker er pockmark og erosjonsgroper rundt steiner på havbunnen. Bildet er basert på data fra en syntetisk aperture sonar (HiSAS 1030), montert på en AUV (HUGIN HUS) fra et samarbeidsprosjekt mellom Lundin Norway, Forsvarets forskningsinstitutt og NGU. Foto: Havforskingsinstituttet