"Svangerskapsplager" konkluderte Sykkylven legesenter hver gang. Dalia endte opp i respirator med livstruende blodpropp i hjernen etter at ektemannen ble bedt om å kjøre til sjukehuset selv.

Dårlig over lang tid

Vi møtte Dalia og ektemannen Mohammad Abdulqader hjemme i Sykkylven. Opprinnelig kommer paret fra Palestina, men de har bodd i Norge i fire år.

- Jeg følte meg dårlig over lang tid. Jeg var kvalm, svimmel, kastet opp og hadde vondt i hele kroppen, spesielt i hodet. Først hadde jeg smerter i siden, så spredte det seg, fortalte Dalia.

På legevakten en rekke ganger

Totalt sju ganger var hun på Sykkylven legesenter i løpet av én måned. Fem av gangene på legevakten. Legesenteret trodde hele veien at Dalia kun hadde vanlige svangerskapsplager.

Akutt på sjukehuset

Legen skrev ut en henvisning, men Mohammad ble bedt om å kjøre kona til Ålesund på egenhånd.

På sjukehuset blir Dalia lagt inn med sinusvenetrombose, eller en stor blodpropp i hjernen. Blodet strømmer til, men går ikke ut av hodet. Ved innleggelsen har hun talevansker, snøvler, utvikler lammelser etter kort tid, er ustø og har betydelig redusert allmenntilstand. Hun får et rør i halsen og blir lagt i respirator. Hun puster ikke ved egen hjelp. Dalia får epileptiske- eller krampeanfall, fordi proppen er veldig stor.

Avgjørende

En overlege uttalte til Sunnmørsposten at det var helt avgjørende at hun kom til sjukehus på dette tidspunktet. Dagen etter ankomst ble Dalia sendt til Oslo for mulige inngrep og blodfortynnende behandling. Tilstanden hennes var fortsatt livstruende på Rikshospitalet.

Dalia ble liggende ei uke i Oslo og ei ny uke i Ålesund før hun til slutt ble skrevet ut.

Ektemannen som fikk henne til sjukehus og god spesialistbehandling reddet trolig livet hennes.

Feil diagnose - men ikke uforsvarlig

- Pasienten har blitt feildiagnostisert, skriver fungerende fylkeslege Cato Innerdal i Fylkesmannens konklusjon i saken.

Fylkesmannen skal likevel vurdere forutsetningene for å kunne stille en forsvarlig diagnose.

- Det vil være flere situasjoner hvor det ikke er uforsvarlig behandling å stille feil diagnose. Når vi skal vurdere forsvarlighet, vil det være avgjørende om diagnosen var adekvat ut fra forutsetningene i den konkrete situasjonen, sier Innerdal til smp.no.

- I ettertid kan man konkludere med at diagnosen som ble stilt var feil. Men det var gjennomført en tilsynelatende grundig undersøkelse av pasienten, inkludert gjort vurderinger i forhold til eventuelt tilstedeværelse av nevrologiske utfall. Tatt i betraktning opplysninger om tilsvarende symptomer tidligere, synes vurderingen å være adekvat, mener fungerende fylkeslege Cato Innerdal.

Innerdal mener at Fylkesmannen må ta hensyn til allmennlegens dilemma for at det er lav sannsynlighet for alvorlige sjukdommer, og at enkelte alvorlige tilstander ikke lar seg diagnostisere på et tidlig stadium.

- I slike tilfeller er det viktig å gi informasjon til pasienter og pårørende hvordan man skal forholde seg om bedring skulle utebli eller symptomer tilkommer. Dette ble gjort i aktuelle tilfelle. Legevaktslegen som hadde hatt pasienten til undersøkelse de siste tre konsultasjonene har etter vår oppfatning vurdert situasjonen på en grundig måte ved å undersøke pasienten med relevante undersøkelser, konkluderte på en adekvat måte i forhold til symptombildet og sørget for informasjon til pasient og pårørende. Ved siste undersøkelse ble det konferert med spesialist og man besluttet å innlegge pasienten i sykehus. Selv om man i ettertid ser at diagnosen som ble stilt var feil, anser vi dette ikke å være et brudd på kravet til forsvarlig oppfølging, sier Innerdal til smp.no.

Dårlig journalføring

En annen lege behandlet Dalia på et tidligere tidspunkt, hvor det var vanskeligere å treffe riktig diagnose.

Fylkesmannen mener at journalnotatene til denne legen ikke er i tråd med helselovgivningen.

Det blir også påpekt at legekontoret ikke skulle ha brukt Dalias ektemann Mohammad som tolk.