- Den mest konkrete endringen etter 22. juli er at det ble etablert en felles kontraterrorenhet der både PST og utenriksetteretningen samarbeider, og det er de som nå har avdekt trusselen, sier førsteamuensis Jan Oskar Engene ved Institutt for sammenlignende politikk ved Universitetet i Bergen.

- På det planet har de styrket arbeidet med å avverge terror, sier han.

- Om det er endringer hos politiet i felt er det mye vanskeligere å vite, sier han.

Symbolpolitisk pressekonferanse

Klokka ti torsdag morgen varslet Politiets sikkerhetstjeneste (PST) om en konkret terrortrussel mot Norge.

- PST ga et varsel som er vanskelig å tolke. Trusselen var konkret, men samtidig er det ganske vagt. De sier ikke noe spesifikt hverken om hvor i landet det kan skje eller hvilke mål terroristene er ute etter, sier Engene.

Justis- og beredskapsdepartementet, politiet og PST varslet torsdag om trusselen sammen.

- Årsaken til en slik pressekonferanse er å vise at de har evnen til å være i forkant. Det har mange symbolpolitiske aspekter når både politiet, etatsledelse og politisk ledelse stiller opp, sier han.

- Det har vært viktig for disse å signalisere handlekraft til både terrorister og publikum om at de er oppmerksom og følger med, sier han.

Kan skape engstelse

Engene mener pressekonferansen i seg selv kan skape engstelse i befolkningen.

- Det er et varsel som er vanskelig for publikum å tolke, sier Engene.

Han mener det er utfordrende å informere uten selv å skape frykt.

- Samtidig er det risikabelt å gjøre dette fordi en slik pressekonferanse kan gjøre folk engstelige. Det er en svært vanskelig kommunikasjonsform. Terorrens mål er jo å skape frykt, sier han.

- Det er vanskelig for publikum å vite hva de skal være på vakt mot. De får beskjed om å være iakttagende og oppmerksom, men med så lite informasjon kan det være vanskelig og det kan skape engstelse, sier Engene.

Vanskelig trusselbilde

Etter 22. juli ble politiet kraftig kritisert for beredskapen. Nå vil myndighetene vise at de tar grep.

- De vil vise at de har informasjon, at de evner å behandle informasjonen, og sette i gang de tiltak de finner nødvendig, sier han.

Han forteller at det offisielle trusselbilde har holdt seg relativt likt både før og etter 22. juli.

- Trusselnivået har generelt vært lavt, men det har vært gjentatte og kontinuerlige bekymringer. De har fokusert spesielt på retur av fremmedkrigere, og det er det som trolig skjer nå, sier han.

- Det som har vært vektlagt er islamistisk terror. Det var det også før 22. juli, men vi fikk da en påminnelse på at det i skyggen av et slikt trusselbilde kunne komme anslag fra andre, sier han.