Politiets sikkerhetstjeneste (PST) bekrefter at trusselberedskapen vil bli nedtrappet til samme nivå som før beredskapen ble skjerpet i forrige uke.
Se utdrag fra pressekonferansen i videovinduet over.
Vurdering til Politiets sikkerhetstjeneste (PST) er at det ikke har latt seg gjøre å frambringe ytterligere informasjon som underbygger den konkrete trusselen mot Norge. Politiet vil derfor fortsette sin nedtrapping av den økte beredskapen mot et nivå i tråd med PSTs siste generelle trusselvurdering fra februar 2014.
Beredskapen ble forhøyet torsdag i forrige uke fordi opplysninger tilsa at det forelå en konkret og tidsavgrenset trussel mot Norge.
– Det er det samlede informasjonsbildet som nå tilsier at dette ikke kommer til å finne sted, sier PST-sjef Benedicte Bjørnland.
Ville gjort det igjen
– Jeg ville uten tvil ha gjort det samme på nytt, sier Anundsen til NTB.
Kritikken fra partikollega Jan Arild Ellingsen har han liten sans for. Den mangeårige Frp-representanten mener åpenheten om terrortrusselen har bidratt til støy og bekymring i befolkningen.
– Det er som å rope ulv-ulv. Neste gang er det fare for at innbyggerne ikke tar en slik melding like alvorlig, sa Ellingsen til VG denne uka.
Bevæpnet politi var et resultat av det skjerpede trusselnivået, men dette var ikke den eneste grunnen til at justisministeren valgte å gå ut til allmennheten og informere.
– Nei, en rekke faktorer spilte inn, sier Anundsen, som avviser å gå i ytterligere detaljer.
Fortsatt terrorfare
En uke har gått siden beredskapen ble forhøyet på grunn av opplysninger om «en konkret og tidsavgrenset trussel mot Norge».
– Sannsynligheten for at den opprinnelige informasjonen var riktig, er redusert. Trusselen om et nært forestående terrorangrep i Norge er redusert, sa sjefen for Politiets sikkerhetstjeneste Benedicte Bjørnland under torsdagens pressekonferanse.
Hun utelukker ikke at et konkret terroranslag er avverget som et resultat av de forebyggende tiltakene som politiet iverksatte.
– Men dette får vi nok aldri svar på, sier hun.
Beredskapsnivået er nå på nytt tilpasset PSTs siste generelle trusselvurdering fra februar 2014.
– Det innebærer at det fortsatt vil være en fare for terrorangrep på norsk jord. Vi må leve med at en forhøyet trusselsituasjon er normalen, sier Anundsen.
Bjørnland slår fast at Norge står overfor en betydelig «restrisiko», selv om den aktuelle trusselen er tonet ned.
Store ressurser
Justisdepartementet og de underliggende etatene er i gang med en evaluering av hvordan terrortrusselen ble håndtert. Men allerede nå kan politidirektør Odd Reidar Humlegård slå fast at den skjerpede beredskapen har hatt sin pris.
– Det er ingen tvil om at dette har krevd store ressurser, men hva det har kostet, vet vi ikke ennå, sier han.
Finansminister Siv Jensen (Frp) har alt slått fast at regjeringen akter å dekke de ekstraordinære kostnadene.
Da PST slo alarm i forrige uke, var det fordi tjenesten hadde mottatt opplysninger om at en gruppe personer var på vei fra Syria til Europa. Formålet skulle være å gjennomføre en terroraksjon, og Norge var nevnt som et mulig mål.
– Opplysningene om trusselen var ikke verifiserte. Vi visste ikke om de var helt eller delvis korrekte. Det var heller ingen opplysninger om hvor, hvordan eller hvorfor et eventuelt terroranslag skulle utføres, sier Bjørnland.
Lot seg ikke verifisere
Da PST slo alarm i forrige uke, var det fordi de hadde mottatt opplysninger om at en gruppe personer var på vei fra Syria til Europa. Formålet skulle være å gjennomføre en terroraksjon, og Norge var nevnt som et mulig mål.
– Opplysningene om trusselen var ikke verifiserte. Vi visste ikke om de var helt eller delvis korrekte. Det var heller ingen opplysninger om hvor, hvordan eller hvorfor et eventuelt terroranslag skulle utføres, sier Bjørnland.
– En mulig effekt av å offentliggjøre trusselen kan være at et terroranslag har blitt forhindret, men dette får vi nok aldri svar på, tilføyer hun.
Måtte orientere samfunnet
Bjørnland understreker imidlertid at den generelle faren for terrorangrep og politisk motivert vold fortsatt er til stede.
– Det demokratiske samfunnet vårt er sårbart, og selv om den aktuelle trusselen er tonet ned, står vi overfor en betydelig restrisiko, sier hun.
Da PST valgte å fortelle allmennheten om trusselen, var det blant annet fordi den skjerpede beredskapen ville bli synlig i gatebildet med væpnet politi.
– De mest synlige tiltakene var mer uniformert og bevæpnet politi, og vår vurdering var at det var umulig ikke å orientere samfunnet om det, sier politidirektør Odd Reidar Humlegård.
Onsdag blei det maritime sikringsnivået senka til nivå 1 i de mindre utsatte havneanleggene, mens øvrige havner fortsatt hadde sikringsnivå 2.
Sikkerheita blir normalisert i norske hamner
Klokka 16.30 torsdag ble det meldt at Politidirektoratet hadde beordret Salten politidistrikt til å avvikle den styrkede beredskapen i distriktet. Det innebærer at politiet ikke lenger skal bære våpen, og at grensekontrollen skal normaliseres, opplyser politidistriktet.
Ekstremister
PST hadde mistanke om at personer med tilknytning til en ekstrem gruppe i Syria hadde til hensikt å gjennomføre et terrorangrep i Norge. Ifølge VG hadde gruppen forlatt Syria.
PST skal ha mottatt opplysninger om at personene hadde falske norske identitetspapirer, ifølge journalist og terrorekspert Kjetil Stormark. Han opplyser at han har fått dette bekreftet av flere uavhengige kilder.
– Om det er flere koblinger til Norge, eller om dette er den eneste, vet jeg ikke, sa Stormark til NTB tidligere denne uka.
Ifølge Stormark kjenner myndighetene identiteten til én person i den antatte gruppen som skal ha reist til Europa.
Så sent som onsdag ble situasjonen betegnet som «alvorlig og uavklart» – en uendret vurdering fra dagen før.