Er du kvinne fra Møre og Romsdal, og må sone en straff i fengsel må du ut av fylket. Du må reise enten til Trondheim, Bergen eller Oslo. Langt unna barn og familie. Møre og Romsdal har ikke fengsler hvor kvinner kan sone. «Kari» fra Sunnmøre har siden februar sonet i Bredtveit kvinnefengsel, som ligger på Østlandet. Hun forteller at det er vanskelig å være borte fra familie og barn.

– Jeg har ikke sett familien min siden da. Det er mye som skjer i løpet av mange måneder. Man gråter hver dag. Det er helt grusomt. Jeg savner familien min veldig mye, sier «Kari».

«Kari» sier familien betyr alt for henne, og den lange reisetiden gjør det enda vanskeligere.

– Det er vanskelig for familien å besøke meg på grunn av den lange reisetiden. Det er heller ikke mulighet for meg å ta en liten tur hvis jeg har permisjon fordi det er så langt hjem, forteller hun.

«Kari» har bare 20 minutter med telefontid i uka. Denne tida går både til å ordne praktiske gjøremål og kontakt med familie.

– Jeg vet det hadde vært enklere å sone nærmere hjemme. Jeg har mistet muligheten for kontakt med NAV og tannlege, forteller «Kari» og mener denne kontakten hadde vært mulig om hun sonet i Ålesund.

For å takle savnet etter familien, holder «Kari» seg i aktivitet ved å jobbe med hagearbeid og gå på ulike kurs som fengselet tilbyr.

– Det er utrolig hva man overlever, sier «Kari».

– Ekstra belastende

I norsk kriminalomsorg er nærhetsprinsippet en faktor for at domfelte rehabiliteres og for å tilbakeføres til samfunnet på en enkel måte. Nærhetsprinsippet innebærer at innsatte og domfelte så langt det er mulig skal sitte i fengsel i nærheten av hjemstedet. Hensikten er å motvirke sosial isolasjon og legge til rette for kontakt med familie og nærmiljø under straffegjennomføring. I Norge er nærhetsprinsippet også regulert i straffegjennomføringsloven, men ulike hensyn kan komme i konflikt med prinsippet og nærhetsprinsippet må vike unna. Siden Møre og Romsdal ikke har egnede fengselsplasser for kvinner, viker dette prinsippet. Seniorrådgiver Kjersti Holmen i For Fangers Pårørende (FFP) sier det er mye savn blant pårørende når et familiemedlem soner langt unna hjemstedet.

– For barnet blir det gjerne en stor forandring i livet når mammaen plutselig ikke er der. Å ha foreldre i fengsel er ofte en stor psykisk belastning. Det at man i tillegg må reise langt og det er dyrt å reise gjør det ekstra belastende. Da er det enklere med et fengsel i nærheten, forteller Holden, som mener mangel på kontakt er noe av det verste for pårørende.

Hun forteller at mange pårørende tar kontakt med FFP på grunnlag av det økonomiske. Ifølge Holden er det en stor ekstrautgift for mange å reise til fengsler. Hun påpeker også at ifølge barnekonvensjonen har barn rett til å opprettholde personlig forbindelse og direkte kontakt med foreldrene sine i fengsel.

Hun sier de innsatte ikke har kontroll på hvor de plasseres, og at reisestøtte burde være et alternativ.

– Vi mener det burde være en reisestøtte til pårørende. Man kan søke om det hos NAV, men det er skjønnsmessig og vår erfaring er det vanskelig å få innvilget, sier Holden.

Tall fra Kriminalomsorgen viser at rundt 10 kvinner fra Møre og Romsdal gjennomfører straff i fengsel rundt om i landet. 77 menn soner i Møre og Romsdal. Juli i år satt det 221 kvinner i norske fengsler. Det totale antallet innsatte i juli lå på 3796. Ifølge Kriminalomsorgen skal kvinner så langt det lar seg gjøre skjermes fra menn i fengsler og bør derfor sone i rene kvinneavdelinger eller kvinnefengsler. Fordi kvinner er i mindretall, mener Holden at kvinner taper i systemet.

– Man bør i utgangspunktet sone i nærheten av familien. Der det ikke er mulig, må man få reisestøtte for å kunne besøke. I tillegg er det viktig av hensyn til familie, slik kan det også lette rehabiliteringen og tilbakeføringen. Det er såpass få kvinner som soner i fengsel at nærhetsprinsippet ofte må vike for at de skal få sone med andre kvinner, sier Holden.

– Viktig å vite om behov

Storvik var i arbeidsgruppen som laget rapporten «Likeverdige forhold for kvinner og menn under kriminalomsorgens ansvar» i 2015. I rapporten skriver arbeidsgruppen at det bør settes av midler til å dekke reiseutgifter for barn med følge. Storvik sier fengslene kan legge til rette for kvinner som soner langt hjemmefra.

– Det kan være besøksleilighet, men dette gjelder bare for de med barn. Man kan også forlenge ordinære besøk når familien har lang reiseavstand. Vanligvis kan innsatte motta besøk inntil en time i uken, men hvis det er lang reisetid så er det mulig å utvide besøkstiden. Noen fengsler har også mulighet for Skype, sier Storvik.

I rapporten står det at det er lite kunnskap om kvinners kriminalitet, opphold i fengsel og straffegjennomføring i samfunnet. Arbeidsgruppen skrev da at kunnskap om kvinnene under kriminalomsorgens ansvar må økes. Ifølge rapporten har kvinnelige innsatte andre behov og utfordringer enn menn, dette gjelder både hygiene og psykisk helse. Samtidig trenger kvinner trygghet for å jobbe med seg selv. Til tross for at kvinner er i mindretall blant Norges innsatte, mener Storvik at det er viktig å fremme kunnskapen om kvinners straffegjennomføring.

– Det har vært litt fokus på det tidligere, men vi har fått det enda mer inn i undervisningen nå. Både på grunnutdanning og etterutdanning. Det er viktig at de som jobber med kvinner vet om deres behov. Man må vite hvilke plager kvinner har og kvinners sårbarhetsfaktorer, sier hun.

Arbeidsgruppen skriver også i sin rapport at det bør etableres 300 kvinneplasser innen 2030.

Kvinneavdeling i det nye fengselet

I juni vedtok Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI) en egen strategi for kvinner i varetekt og straffegjennomføring for 2017–2020. Strategien bygger på en del av anbefalingene i rapporten «Likeverdige forhold for kvinner og menn under kriminalomsorgens ansvar». Formålet med strategien er at kvinner i fengsel skal sikres likeverdige forhold som menn. I strategien står det at kvinner skal gjennomføre fengselsopphold i egne fengselsavdelinger eller i fengselsavdelinger tilrettelagt for kvinner der de skal skjermes for menn. I Møre og Romsdal har verken Hustad fengsel eller Ålesund fengsel tilrettelagt for at kvinner kan sone der. Prosjektleder for nytt soningssenter på Digerneset Kjartan Helland, sier det er planlagt en kvinneavdeling i det nye fengselet.

Helland mener det er latterlig at kvinner blir sendt ut av fylket for å gjennomføre straff i fengsel.

– Gjennom tidene har det vært lite kriminalitet begått av kvinner. Så man kan ikke bygge egne kvinnefengsler for bare to eller tre personer, men det å ha en egen avdeling skal ikke være vanskelig, mener han.