– Se hvor mye vi fant! roper tredjeklassingene i Hessaspeideren, som er strandryddere denne kjølige ettermiddagen på Slinningen. Sammen med leder John Rune Lillebø, foreldre og ryddeprosjektleder Eirik Johan Kårby legger rundt 15 småspeidere av gårde på glatte fjæresteiner, for å fjerne farlig avfall.

– Jeg og kameraten min var ute på sjøen og fiska, og da fant vi isopor som fløyt oppå vannet. Det smuldrer opp, og så spiser fuglene det, forteller Adrian Palomares- Hjelmeseth alvorlig.

– Fiskene kan også spise plast og dø, når det blir til veldig små biter, sier Leon Valderhaug Brekken. Som også vet hvor plasten går når de har samla den i sekker: Til gjenvinning.

150 tonn avfall

– Den gangen ble det ikke rydda i Borgundfjorden. Men behovet der er trolig like stort.

– Flere stormer og orkaner gjør behovet for opprydning prekært, sier Kårby, som er prosjektleder for Sunnmøre Firluftsråds nye ryddeaksjon, der både Ellingsøyfjorden og Borgundfjorden inngår.

Nå skal 150 tonn med avfall opp og vekk, fra en strekning på til sammen 50 kilometer.

Sunnmøre Friluftsråd har fått 500.000 kroner fra Miljødirektoratet, som i 2017 har en pott på 60 millioner til formålet.

Søppel fra hele verden

En arm av golfstrømmen kommer inn til norskekysten rett sør for Ålesund, og blander seg med kyststrømmen som kommer sørfra.

– Sammen frakter de med seg enorme mengder herreløst søppel fra hele verden. Særlig plast, og avfall fra fiske og oppdrett er et stort problem, forteller Kårby.

Vestvendte viker og strender er spesielt utsatt. Som Svinøya, Vemøy, Breisundet i Hessafjorden og Stavsetfjorden innerst på Skodje.

Nå er friluftsrådet sammen med ÅRIM i full gang med å kartlegge søpla, og arrangere ryddeaksjoner. Arbeidet starta opp i august, litt forsinka fordi pengene ikke ble bevilga før i revidert statsbudsjett tidlig på sommeren.

Skoleklasser, grunneiere og frivillige mobiliseres. Arbeidsbåten til til friluftsrådet skal frakte dugnadsfolk og innsamla søppel. ÅRIM tar imot og gir avfallet forsvarlig behandling og destruksjon.

Massivt på Giske

De siste ukene har hundrevis av små og store lagt ned en stor innsats i strandområdene i Borgund- og Ellingsøyfjorden.

Deriblant Plastfritt Giske, Ellingsøy IL, Ålesund Rotary, skoler og barnehager.

Og det er fullt mulig å sette i gang på eget initiativ, friluftsrådet deler ut sekker og hansker.

Sunnmøre Geochasing har også meldt seg på.

– I løpet av én måned har 15 lag vært ute og rydda, bare første dagen var 120 personer ute og rydda, forteller Odd Myklebust i Ellingsøy IL.

Mens Ina Plastfritt Giske forteller om en massiv oppslutning, med over 10 aksjoner og rydding av hele fem tonn avfall i kommunen. Sjetteklassinger og ungdomsskoleelever rydder, og får støtte til skoleturer og leirskole.

Og så langt har 15 barnehager meldt seg på til aksjonen.

Tredobling i søknader

Miljødirektoratet har prioritert å gi mer støtte til rydding av avfall på strender. Plast hoper seg opp i strandsonene langs kysten, hvor plasten blir utsatt for sol, bølger og vind som deler den opp til mikroplast. Mikroplast kan blant annet spre miljø- og helseskadelige stoffer og være til skade for fisk, fugl og dyr.

I søknadsrunden tidligere i år kom det inn over 200 søknader. Det er mer enn tre ganger så mange som i 2016.

Det nytter

Lise Keilty Gulbrandsen, daglig leder i Hold Norge Rent, finansiert av Miljødirektoratet, forstår at ryddinga kan bli sett på som et håpløst, evigvarende prosjekt.

Men alt hjelper, understreker hun.

– På en del steder i Norge har folk rydda jevnlig i mange år. Da har de ikke så mye såkalt historisk avfall, det vil si gammelt avfall. Når mange rydder historisk avfall blir det mindre søppel neste år.

– Jeg skjønner jo motløsheten, når vi må ut og rydde på sør- og vestvendte steder der vi rydda i fjor. Men poenget er at vi får tak i mer og mer.

Havet bringer med seg søppel inn, men tar også med seg en del av det ut igjen.

Jo oftere vi rydder, jo mer av den totale mengden søppel får vi tak i.

Og det er viktig å få tak i det før det havner på havets bunn, før det brytes ned.

– Og den raskeste nedbrytninga skjer i strandsona, der du har kombinasjonen med tørke, salt og sol.

– Så ja, ryddinga her nytter, sier Gulbrandsen.

Har ingen avfallshåndtering

– Vi jobber med WWF og norske myndigheter for å hindre tilstrømning av nytt søppel.

– Halvparten av verdens befolkning har ingen tilgang på avfallshåndtering. De kaster det bak huset sitt, i skauen, eller på en eller annen dynge. Så blåser det av gårde.

I tillegg er det er stor vekst i land som Indonesia og Kina, der folk tar over våre forbruksvaner.

Vil forbedre seg

Men avfallet kommer ikke bare fra disse landene.

– Norsk fiskeri og havbruksnæring er faktisk de som er mest villige til å komme i dialog med oss, for å finne rutiner som kan hindre ytterligere forsøpling.

– Og det er jo ikke bare sløvhet som gjør at avfallet havner på havet. For dem som jobber på havet er dårlig vær og ulykker en utfordring. Her er avfallshåndteringen viktig. Fiskeindustriens største utfordring er at de ikke har tilfredsstillende systemer for å få levert fra seg avfallet. De setter det kanskje bare fra seg på kaia og så blåser det av gårde.

Sporing av fiskeutstyr

– Derfor er sporbarhet på fiskeutstyr noe vi er opptatt av, slik at man kan gå tilbake og lete etter utstyret.

– Og noe yrkesfiskerne ofte får skylda for, er det fritidsfiskerne som er skyld i. Velstanden gjør at tap av teiner ikke er noe man bryr seg så mye med. Men fritidsfiskernes teiner blir liggende på havets bunn og spøkelsesfiske i årevis.

Andre rydder etter oss

I noen distrikter, som på Sunnmøre, kommer det avfall med Golfstrømmen, fra land langt borte.

– Da føles det kanskje urettferdig at lokal dugnad skal ta jobben med å rydde opp. Men andre steder finnes det nok folk som rydder etter oss også, minner Gulbrandsen om.

– Og folk som rydder lokalt gjør en utrolig viktig jobb. Jo mer man plukker, jo større er sjansene for å redde fuglene, fiskene, og kanskje en kval eller to.