Forfatteren kommer til biblioteket i Fosnavåg i morgen, og treffes i Sunnmørspostens auditorium onsdag kveld.

Historien presenteres som en timelang fortelling. Det blir også en filmsnutt signert Tomas Adam i Forsvarets Spesialkommando. Etterpå er ordet fritt.

Det virker rart at et bokverk som dette ikke har forelagt tidligere. Noen trekk og hovedpersoner er naturligvis kjent.

Leif Larsen ruver i krigshistorien. Men så fantes der altså andre som la ned tilsvarende innsats gjennom mørke vintre.

Ueland gjør nå sitt for å løfte fram f.eks. Fosnavågs egen August Nærø – kun 20 år gammel da han traff sitt viktige valg.

«Mars»

18. januar 1941 tjuvlånte han fiskeskøyta «Mars» sammen med søskenbarnet Ivar Brekke, Mindor Berge og Gunnvald Bergsnes. Knapt halvanna døgn etter var kameratene og naboene framme ved Baltasound.

Selve skøytetrafikken under britisk kommando var livsfarlig, ettersom båtene gikk sakte. De utgjorde svært sårbare mål. Så ble da også 44 drept.

– Sjøfolk fra Herøy var helt sentrale den første sesongen. De utgjorde ryggrada i opplegget, forteller Ueland.

Han er mektig imponert over at ungdommene kasta seg ut i det etter få uker. Uten noe militær trening å snakke om.

Dette aller første kapittelet har vært vanskeligst å kartlegge, så gleden var tilsvarende stor da historikeren fant nødvendig dokumentasjon i britiske arkiver.

– Det har vært omtrent som å pusle sammen igjen en mosaikk etter et jordskjelv.

I løpet av de tre åra fiskebåtene dunka og gikk med agenter, sabotører, flyktninger og krigsmateriell, loggførte «Shetlands-Larsen» 14 turer.

August Nærø hadde 12.

Enda mer interessant blir statistikken når vi får høre at Bård Olav Grotle fra Bremanger kryssa Nordsjøen 17 ganger.

Rettmessig plass

Til sammenligning var Palmar Bjørnøy fra Søvik skipper på ti skøyteturer. Han gikk som kjent over på ubåtjagerne og klokka inn ytterligere førti turer på dem i løpet av krigen.

Asgeir Uelands tall leder imidlertid oppmerksomheten videre til alle disse andre unge motstandsmennene.

Det er dem han nå gir sin rettmessige plass i krigshistorien. For det har de virkelig fortjent, synes han.

– Heldigvis fikk shetlandsgjengen være med på fredsfesten og oppleve at innsatsen deres ble verdsatt.

– Da hadde nok krigsseilerne i handelsflåten en langt hardere retur til samfunnet, mener Ueland.

Noe av forklaringa på «glemselens slør» ligger trolig i at shetlandsgjengen nokså kvikt tok opp igjen sitt sivile arbeid.

Ikke alle var like glade i å prate, heller. Linge-klubber fantes, men ikke det store nettverket ellers, påpeker forfatteren.

Oppslagsverk

Både navnelister og tabeller over alle turene er å finne bakerst i boka.

– Ja, skulle det være noen vits, måtte slike lister være med, mener historikeren.

Boka fungerer derfor strålende også som oppslagsverk.

Utgivelsen er tilegnet kulturpersonligheten Roald Sporstøl.

– Ragnar Ulstein tipset meg om at Roald var en som visste mye om Herøy og Sunnmøre, forteller Asgeir Ueland.

– Han hjalp meg med for lengst utgått litteratur, oppmuntret og inspirerte meg. Gledet seg til at boka ble klar og vi skulle møtes. Så fikk jeg beskjeden om at han var død. Da ble det helt naturlig å takke ham på denne måten. Bjørn Halvorsen