Vannet ligger blikkstille på Salhusfjorden utenfor Bergen. Steinar Vedå sitter i kajakken sammen med fem andre fra Spinalenheten på Haukeland universitetssykehus. De har alle lammelser fra livet og ned, men det er det bare rullestolene som står på bryggen som avslører. Med litt ekstra hjelp er det ikke noe problem for dem å padle kajakk.

- Det gjelder å fokusere på mulighetene i stedet for begrensningene. Livet er ikke over om du blir lam, det går videre, sier Vedå.

Falt fire meter

De er med på Aktiv likevel (se faktaboks). Temaet for årets kurs er idrett, og målet er at deltakerne skal bli mer fysisk aktive, særlig innen den organiserte idretten. De siste dagene har de blant annet spilt rullestolbasket, tennis, syklet med spesialsykler, trent yoga og spilt ishockey.

- Det har vært fulle dager. Jeg merket det i går kveld etter ishockeyen, men det skal være litt slitsomt å være på aktivitetssamling. Det er bare godt å kjenne at kroppen lever, sier Vedå.

For 11 år siden var livet et helt annet for 33-åringen fra Arna utenfor Bergen. Han var akkurat ferdig med skolen og hadde lærlingplass som forskalingssnekker. Men en dag i midten av oktober 2003 var Vedå på feil sted til feil tid. Han sto oppe i et stillas og skulle sette opp to vegger. Jobben med å fjerne staget som holdt forskalingen sammen, skulle være enkel. Men staget satt løsere enn forventet, og da han dro staget ut av veggen, falt han ned fra stillaset. Han landet på et betongdekke fire meter lenger nede.

- Da jeg skulle reise meg, fikk jeg ikke kontakt med beina. Jeg skjønte ikke omfanget av det da, sier Vedå.

- Nytt og skremmende

Først etter noen dager på sykehuset, gikk det opp for ham. Livet ville aldri bli det samme igjen.

- Jeg kjente ingen i rullestol og hadde ikke noe forhold til det. Det var nytt og skremmende. Men jeg måtte bare bite tennene sammen og gjøre det beste ut av det. Jeg har sett folk som har tatt det verre enn meg, men samtidig har det vært tøffere enn det jeg ville innrømme for meg selv der og da, sier Vedå.De seks neste månedene tilbrakte han på Spinalenheten. Han måtte lære seg nye måter å takle hverdagen på. Da oppholdet var over, flyttet han inn i egen, tilrettelagt leilighet.

- Jeg vet at mange blir ensom når de blir utsatt for noe sånt. Men jeg hadde heldigvis mye besøk, og mange venner som har dratt meg med på ulike ting. De har skubbet meg der jeg har trengt å bli skubbet, og båret meg der jeg har trengt å bli båret, sier han.

Mer aktiv enn før

I motsetning til mange andre som blir funksjonshemmet, har han fått et mer aktivt liv etter at han ble lam. Mye av æren for det, gir han til Aktiv likevel-kursene. Forrige kurs inspirerte ham til å begynne på rullestolbasket, og nå er han også trener for et ungdomsbasketlag som han var med på å starte. Han har også fått øynene opp for håndsykling, pigging, kjelkehockey og kajakkpadling.

- Jeg har skjønt at fysisk aktivitet gir meg mestringsfølelse og mye sosialt. Det er mulig å fungere fint i livet selv om man sitter i rullestol, sier Vedå.

- Orker og mestrer mer

Unni Moen er fysioterapeut ved Spinalenheten og en av dem som er med på å arrangere Aktiv likevel-kursene. Hun mener det er svært viktig for funksjonshemmede å være aktive.

- Det gir dem høyere arbeidskapasitet, et bedre funksjonsnivå, og bedre muligheter for å delta i samfunnet. Forskning viser at funksjonshemmede som er i regelmessig fysisk aktivitet har høyere deltakelse både i arbeidslivet og sosialt. Blant annet fordi de mester mer og orker mer, sier Moen.

Under årets Aktiv likevel-kurs valgte de å vektlegge organisert idrett, både for å få med det sosiale aspektet ved fysisk aktivitet og for å rekruttere deltakerne til idrettslagene.

Hun erfarer at mange funksjonshemmede ikke er så fysisk aktive som de burde være, blant annet fordi det finnes færre tilrettelagte tilbud enn for funksjonsfriske, men også fordi de ikke vet hvilke tilbud som finnes. Mange aktiviteter er også tilgjengelige uten behov for spesiell tilpassing eller utstyr, slik som for eksempel kajakkpadling, bueskyting, yoga og tennis.

- Man kan gjøre veldig mye, selv om man sitter i rullestol. Ofte sitter begrensningene hos en selv, sier Moen.

Tilbud avhenger av bosted

I Norge har særforbundene ansvaret for personer med funksjonsnedsettelser som ønsker å drive med idrett. Dette skiller oss fra de fleste andre land i verden, der man har egne idrettsforbund for personer med funksjonsnedsettelser.

- Hele idretten har et ansvar for å gi et tilbud for alle. Men det er ikke slik at det finnes gode tilbud over alt i landet, selv om dette er målet, og det stadig blir flere tilbud. Det avhenger av hvor man bor. Tilbudene er gjerne flere i befolkningstette områder, sier rådgiver for idrett for funksjonshemmede ved Norges idrettsforbund, Tore Aasen Øderud.

Han mener det er mange områder det fortsatt må jobbes godt på for at enda flere enn de ca 10 600 utøverne med funksjonsnedsettelser som i dag er aktive i idretten, skal finne og benytte seg av et tilbud i idrettslagene.

Flere har ansvar

- Her må både idretten og samfunnet for øvrig samarbeide tett gjennom god informasjonsflyt og gjensidig fokus på å skape gode arenaer der personer med funksjonsnedsettelse kan prøve ut forskjellige idretter og finne en aktivitet som den enkelte kan ha gleden av. Også hver enkelt har et ansvar for å bidra til å finne en god aktivitet å drive med, dersom man ønsker dette, sier Øderud.

Norges idrettsforbund arrangerer i høst, sammen med flere samarbeidspartnere, Grenseløse idrettsdager over hele landet. De arrangerer også Nasjonal konferanse om idrett for funksjonshemmede der status og fremtidig fokus for målgruppen står på agendaen.

- Ønsker man å komme i kontakt med særforbundene eller NIFs regionale fagkonsulenter om hvilke tilbud som finnes, kan man få mer informasjon på idrett.no/funksjonshemmede, sier Øderud.