400 sykkelplasser, spinningsal, skohyller, tørkeskap, garderober og stasjon for vedlikehold. Kjelleren under Statoil-bygget på Sandsli i Bergen er ikke hvilken som helst kjeller.

- Mange blir inspirert til å sykle når vi har et så fint anlegg, sier Jill Iren Berge.

- Bedrer helsen

Hun og Statoil-kollega Hilde Hegrenæs gjør seg klar til å sykle hjem, slik de ofte gjør. De er ikke alene. I sykkelgarasjen er det få ledige plasser og det dukker stadig opp ansatte i sykkelutstyr.

- Folk er veldig fornøyde. Motivasjonen for å sykle øker når du kommer til gode forhold. Samtidig står sykkelen trygt plassert innendørs, i motsetning til tidligere da vi var litt plaget med tyveri, sier Jan Hjemgaard.

Han sykler til og fra jobb to-tre ganger hver uke og er aktiv i sykkelgruppen til Statoil Sandsli. Det er også 416 andre av de ca 3000 ansatte, og antallet øker hvert år.

- Vi ønsker å legge til rette for at ansatte kan sykle. Det vet vi bedrer helsen, samtidig som det er en viktig trivselsfaktor, sier kommunikasjonsrådgiver i Statoil, Eli Rye.

Krav om sykkelplasser

Sykkelsjef i Bergen, Einar Johan Grieg, forteller at Statoil-eksempelet ikke er unikt i Norge.

- Nå stiller leietagere ofte krav til sykkelfasiliteter. Slik var det ikke tidligere, sier Grieg.

- Hvorfor er det slik, tror du?

- De har en bruksøkonomisk interesse av at ansatte skal ha god helse. Det fører til lavere sykefravær, samtidig som parkeringsplasser for sykkel er ekstremt mye billigere enn parkeringsplasser for bil, sier Grieg.

Seks ganger dyrere

Det er også mye å spare på å velge sykkelen. Det blir nemlig seks ganger dyrere for deg og samfunnet om du velger bilen i stedet for sykkelen. Det viser en fersk studie gjort av forsker Stefan Gössling ved Lund universitet i Sverige.

Sammen med Andy S. Choi fra University of Queensland, har han sett på hvor mye bilen koster samfunnet og hvilke fordeler den har sammenlignet med sykkelen. De har brukt en kost-nytte-analyse fra København som grunnlag, og har sett på faktorer som luftforurensing, reiseveg, støy, vegslitasje, helse og trengsel.

- Om samfunnets og individets kostnader regnes sammen, blir bilens påvirkning per kilometer 0,5 euro (ca 4,4 norske kroner), og sykkelens påvirkning 0,08 euro (0,7 norske kroner). Det blir altså seks ganger dyrere om du velger bilen i stedet for sykkelen som transportmiddel, sier Stefan Gössling til Lund universitets hjemmeside.

«Betydelige helsegevinster»

Dette samsvarer med funnene i en tidligere studie fra Tansportøkonomisk institutt. De konkluderte med at «den samfunnsøkonomiske nytten av et sammenhengende gang-og sykkelvegnett i norske byer er trolig minst 4-5 ganger større enn kostnadene, og har høyere lønnsomhet enn de fleste vegprosjekter». De fant også at økt gang- og sykkeltrafikk gir «betydelige helsegevinster og redusert sykefravær».

Mindre penger til sykkel

I statsbudsjettet for 2015 ble det satt av 531 millioner til bygging av gang- og sykkelveier. Dette er en reell nedgang fra 2014-budsjettet, der man satte av 591 millioner, ifølge Syklistenes landsforening. Samtidig viser undersøkelser at gode, sammenhengende sykkelveier er det viktigste punktet for å få flere til å begynne å sykle.

- Størrelsen på satsingen står ikke i samsvar med den samfunnsmessige nytten av å sykle. Det går altfor smått, mener seniorrådgiver i Syklistenes landsforening, Trond Berget.

Han mener det ikke bare må bevilges mer penger, men at sykkelveier og sykkelfelt må ha bedre kvalitet.

- Mange sykkelveier og sykkelfelt er for smale eller har så dårlig standard at folk ikke tør å sykle der, sier Berget.

·         Tirsdag 21. april starter årets Sykle til jobben-aksjon. Her kan du melde deg på.