– Godt styrearbeid handler om det samme, sier Anne Breiby.
Vel plassert i eventyrstolen, og med den for anledningen litt trolske skodda som bakteppe, avslører Tafjord Krafts nye styreleder sin evne til å se og utnytte ressursene. På rekordfart har lepsøyingene gått sammen om å lage sin egen Eventyrskog. Breiby tilstår at hun er en av dem som har vært med og drevet prosessene.
– Å koble folk sammen i et godt team er kjempegøy, da er det mulig å få til dette sammen. Her vet vi hvem som er i stand til å lage en stol, hvem som kan utforme og male biblioteket og hvem som kan lage dekorasjonene. En bygdeforsker jeg snakket med sier at det som fungerer i små samfunn er tillitsbaserte nettverk. Da trenger du verken internkontroll eller kraftige beskjeder. En stoler på hverandre og så blir det gjort. Det koster ikke mye, men er utrolig effektivt! I tillegg skaper det eierforhold og masse arbeidsglede! Det er ikke tvil om at prosjekter som dette styrker relasjonen mellom folk i lokalmiljøet, sier hun entusiastisk og tar fram sitteunderlag i tovet ull som hun sprer utover benken til Eventyrbiblioteket. En til seg, en til journalisten og en til fotografen.
Et par blide damer dukker opp fra intet. De skal fylle opp bibliotekskapet med bøker som folk kan lese ute i skogen eller låne med hjem. Ordene faller lett og ledig mellom sambygdingene. Alt virker så ufarlig i Eventyrskogen på Lepsøya. Beint fram koselig. Trollene holder seg borte, og Breiby deler omsorgsfullt ut kjeks og kaffe. Hun rekker fram en kaffekopp der det står: «ENØK er in hilsen Finn» – som et minne om tiden som statssekretær for nærings- og energiminister Finn Kristensen.
Ble kvotert inn
– Jeg ble på sett og vis kvotert inn i politikken. Og det er aldeles utmerket. Mange blir kvotert; jurister kvoterer jurister, sivilingeniører kvoterer sivilingeniører osv. Folk peker på egne nettverk og forstår egen kompetanse best. Slik er det. Det er flott når noen sier at nå kvoterer vi annerledes. Jeg kom inn takket være Gro, men også Bjarne Mørk Eidem, som ville ha meg som politisk rådgiver i Fiskeridepartementet i 1989.
I fire år var hun statssekretær for de tre statsrådene Ole Knapp, Finn Kristensen og Jens Stoltenberg. Hun har også vært kommunepolitiker. Ryddig, saklig, ordentlig, respektert, er beskrivelser etter åtte år i Ålesund bystyre. Hun drev også lobbyvirksomhet for å få Kystverket til Ålesund og var sånn sett et godt varemerke. Kystverket ble jo flytta hit. Andre betegner henne som en samfunnsengasjert dame med god styreerfaring og som forstår det politiske bildet. Breiby var med og tok initiativet til Maritimt forum Nordvest og til det som ble Center of Expertise – begge tiltakene ble iverksatt for å fremme den maritime klynga på Nordvestlandet.
Pilot i Norge
– Som statssekretær i Næringsdepartementet fikk jeg innblikk i klyngetankegangen og hvordan aktører forsterker hverandre i nettverk. Michael Porter dokumenterte gjennom sitt forskningsarbeid at det var slik. Professor Torger Reve var en av dem som tok Porter til Norge. Dette var også Rederiforbundet opptatt av.
Det var ikke vanskelig å se at det fungerte her i regionen med sterke verft som bygget båter for regionens redere, og med ringvirkninger til utstyrsprodusenter og designere. Per Sævik satt i styret i Rederiforbundet og tok initiativ til å lage foreningen Maritimt Nordvest Forum. Breiby begynte å jobbe for å utvikle forumet og deretter Ålesund Kunnskapspark som var en del av samme tankegang om utvikling, forskning og innovasjon. På den tiden satt hun også i styret til Forskningsrådet, noe som ga nyttige kontakter.
– Vi brukte nettverket i Maritimt Forum Nordvest, kommunen, offentlige etater, skoler, til å utvikle den første piloten for Centre of Expertise i Norge. Det var utrolig spennende! Tunge næringslivspersoner engasjerte seg. Gunvor Ulstein og Kjersti Kleven var blant ledere som var med og tok tak for utvikling av klyngen og gjorde den så god som den er.
Den gang var Erna Solberg kommunalminister. Sammen med Bergljot Landstad, som nå er næringsdirektør i Møre og Romsdal fylkeskommune, promoterte hun saka for å få den på bordet i departementet og få den finansiert. Per Erik Dalen ble leder for Centre of Expertise. Så ble det nasjonalt organ; Norwegian Centre of Expertise og senere GCE, Global Centre of Expertise.
Risikokapasitet
Hun vokste opp i Oslo, bodde på Årvoll, Bøler, Oppsal og Stovner, men har aldri hatt identiteten sin fra Oslo. Hun gikk på Vahl gymnas på Tøyen og syntes det hele var ganske traurig. Etterpå dro hun til Hamar for å ta lærerskolen.
– Jeg tenkte det var greit med et yrke i bunnen der du var helt sikker på å kunne brødfø deg sjøl. Jeg mener fortsatt det er en god tanke. Det vil alltid være noen vikartimer der ute.
Utdanningen ga meg en risikokapasitet som gjorde at jeg kunne gjøre mye som var litt risikabelt yrkesmessig. For det finnes alltids en vikartime, sier hun og har forkjærlighet for uttrykket. Det er viktig å tenke over hvilken risikokapasitet en har før en foretar valg.
Med lærerskole og pedagogisk seminar i bunnen utdannet hun seg senere til marinbiolog. Da hun ble statssekretær jobbet hun i Fiskeoppdretternes forening. Hun kom fra stillingen som oppdrettskonsulent i Nordland fylke og hadde med seg en cand.scient. grad (som er en blanding av mastergrad og doktorgrad). Breiby undersøkte hva som skjer når mange blekkspruter invaderer norske fjorder. På den tiden kom det nemlig et stort innsig av akkar.
Prisen for offentlighet
Etter statssekretærjobbene begynte hun for seg sjøl med styrearbeid som hovedbeskjeftigelse.
Hun har sittet i 30 styrer, både offentlige og private, har skrevet bok om styrearbeid, samt foreleser om temaet. Nå sitter hun i sju styrer og er styreleder både for St. Olavs Hospital HF og Tafjord Kraft AS.
Breiby har fulgt debatten rundt Kirsti Slotsviks uttalelser om at en må kutte i kostnadene til nytt sjukehus på Hjelset og er dundrende uenig med dem som mener Slotsvik ikke bør uttale seg før konseptfaserapporten foreligger om to måneder.
– Her er lederen i Sunnmørsposten på ville veier. Jeg har lyst til å utfordre redaktøren på dette spesielt, fordi avisa framstår som fremste eksponent for offentlighetsprinsippet. Hvis ikke et styremedlem kan diskutere om det er fornuftig å kutte eller ei i et styremøte, hvor og når skal diskusjonen tas?
Offentlige styremøter
Når en mener styremøter skal være offentlige må en applaudere at styremedlemmer løfter fram saker i møtet. De som gjør det fortjener stor respekt. De som ikke gjør det, gjør ikke jobben sin!
Jeg mener styrer skal diskutere vanskelige saker. Den som er for åpne styremøter må tåle at også vanskelige saker diskuteres i full offentlighet. Jeg håper det kommer en ny leder i Sunnmørsposten med nytt innhold!
Breiby mener denne saka viser noe av det problematiske med offentlige styremøter i helseforetak. Det kan være enklere å håndtere prosesser i private selskap når en ikke er utsatt for offentligheten hele tiden.
– Det er lettere å lufte tvil, tro og spenstige ideer når en ikke har fjernsynskamera på seg for første gang. Det er et interessant paradoks at også politikere – som er opptatt av møteoffentlighet – sjøl har lukkede møter i form av komitémøter og fraksjonsmøter der offentligheten ikke slipper til.
Vedtak i sjukehusstyret skal videre til Helse Midt-Norge. Det er viktig at medlemmene av styret i Helse Møre og Romsdal har ryggrad og mot og ikke løper fra sakene slik at det ikke fatter ufullstendige vedtak etter ufullstendig saksbehandling!
Styrearbeid i helseforetak og aksjeselskap er annerledes enn å sitte i bystyre og formannskap der den enkelte ikke er juridisk ansvarlig for resultatet av sine beslutninger, men har et kollektivt ansvar.
I et styre i et privat aksjeselskap er styremedlemmene personlig ansvarlig med hele sin private økonomi. Det er det ikke så mange som vet, sier hun.
Som styreleder er hun opptatt av å få fram kompetansen til styret og sammen med ledelsen sørge for å fatte gode beslutninger. Det er viktig at en har en prosess og ikke er redd for å fatte de vanskelige beslutningene.
– Både styret ved St. Olavs Hospital og Tafjord Kraft har felles krav til omstilling. Her er det viktig med omstillingskompetanse. I sjukehus skjer det hele tiden. Det er et krav fra pasientene
– Virkelig? En kan ha inntrykk av at enkelte sterke grupper som leger, har designet ordningen med mottak i sjukehus der turnuskandidaten tar imot pasienten, mens den erfarne legen sitter hjemme med bakvakt?
– Det er fullt mulig å gjøre noe med mottak i sjukehus. Nylig vedtok styremøtet på St. Olavs Hospital overlegeledede mottak. Her skal de mest erfarne legene ta imot pasientene når de kommer til sjukehuset. Dette har legestanden sjøl vært med på å utrede. Mange mennesker har vært i sving for å finne den beste løsningen, sier Anne Breiby.
