Professor Peder Haug har i ettermiddag svart på spørsmål frå lesarane i eit nettmøte.
Endret: 19.08.2010 kl. 17:22
Den kjende pedagogen ved lærarutdanninga på Høgskulen i Volda svarte i ettermiddag på spørsmål i tilknytning til skulestarten i eit nettmøte med lesarane.
Nedanfor kan du sjå kva lesarane spurde om og kva Peder Haug svarte gjennom dei timane har sat ved PCen på oppdrag frå smp.no.
Sentralt spørsmål.
helge strand,
Kvifor utelet du sentrale problemstillingar og svarar berre på overflatespørsmål, Peder Haug? Eg tillot meg å syne til røynsle frå skuleverket, og konkluderte med eit spørsmål om kvifor ein ikkje vektlegg ein framtidig lærar si personlegheit og eigenskaper før opptak til lærarutdanning? Ein kan lese seg "gul og blå" på teoretisk pedagogikk, men det hjelp ikkje om ein ikkje har dei eigenskapene som skal til. Har t.d høgskulen dei same "utsilingsmekanismene" av studentar som ikkje høvde til arbeidet som for 40 år sidan...? I så fall har skulen og skuleverket eit problem.
Peder Haug svarer:
Hei igjen Beklagar at eg ikkje forstår kva du er ute etter. Det kan vere eg, men det kan også vere at formuleringane dine er uklare. Eg delte di oppfatning om at personlegdom er avgjerande. Grunnen til at ein avviser gransking av dei framtidige lærarane sin personlegdom før inntak til lærarutdanninga er for det første at det kostar svært mykje. Dernest at det viser seg i undersøkingar som er gjort at resultatet ikkje er å stole på. Det alternativet som vi brukar mest no, er at studentar får veiledning etter ei tid om dei eignar seg til yrket eller ikkje. Då skjer det i ein del tilfelle at studentar blir rådde til å velje eit anna yrke. Det er i prinsippet dei same prosedyrane som ein hadde for 40 år sidan, då eg tok lærarutdanning. I lærarutdanninga trur vi på at alle eigenskapar kan utviklast, at alle kan bli betre. Vi trur også på at å lese pedagogikk hjelper, men at den enkelte sine eigenskapar er viktige er ingen usamde om.
Sterke elever
Elev i VGS .,
Hei! Hva gjøres, og hva gjøres, for de som faktisk trives med teoretiske fag? Gang på gang på gang blir svake elever prioritert fremst, som fører til at elever med gode karakterer ikke får kommet ut med sitt fulle potensial. Til syvende og sist er det jo faktisk landet vårt som taper på det....
Peder Haug svarer:
Hei Det varierer mykje kva som blir gjort. Det er ingen bestemt strategi for dette som gjeld over alt. Idealet er sjølvsagt tilpassa opplæring til alle, men i praksis fell det ofte vanskeleg å få til. I staden er det vel ein tendens til å hevde at dei flinke klarer seg, og at ein kan legge innsatsen på dei som ikkje har slike ressursar. I tillegg er det mogleg å gje flinke elevar ekstra tilbod, t.d. ta fag på vidaregåande ol. Likevel, du har eit viktig poeng. Elevar som presterer godt, som likar teori og som trivst med det blir ofte ikkje omtala. Men legg merke til at dette er no under endring. I diskusjonane om skulen er fokuseringa på resultat større enn nokon gong.
Utvikling
Andre Rogne,
Jeg er overrsket over hvor mange elever i skolen i dag som trenger ekstra resurser. Dette virker å ta mye tid fra det lærerne skal gjøre, noe som igjen påvirker resten av klassen. Hjelpeinnstansene er alt annet enn raske, kunnskapen på skolene for dårlig om alle "problemene", papirmøllen enorm og resultatene??? Enhetsskole er populært, men hvor reelt er det at en lærer skal ha kompetanse, ressurser og mot til å nå over dette år etter år? Mitt inntrykk er at dette har eskalert med tiden, det er da vel knapt en klasse der noen ikke har ekstramidler bundet opp mot spesifikke elever? Burde ikke det vært mye mer fokus på hvordan en skal komme til bunns i slike problem? Det blir jo håpløst for de stakkarne som hele tiden havner på sidelinjen, der tapsopplevelsene står i kø!
Peder Haug svarer:
Hei Du er inne på eit viktig og vanskeleg område. Eit av svara i dag er at vi er alt for seine med å sette inn tiltak når elevar viser teikn på at noko ikkje fungerer som det skal. Vi ventar så lenge at vanskane blir store, og då blir krav til formell saksgang osv. strammare og strammare. Målet er no å sette inn tidleg tiltak. Vi veit at i mange tilfelle vil det kunne løyse opp i vanskar, i andre tilfelle vil ein kunne dempe dei. Det vil gjere det enklare for alle å fungere i skulen, og ville gjere det meir overkomeleg å vere der både for elevar og lærarar. Du har samstundes rett i at kravet til lærarkompetansen kan vere urealistisk høg. Eit reknestykke viser at skal lærarar få den kompetansen dei treng, må dei ha ei lærarutdanning som tek 14 år.
Trivsel, trygghet...m.m
helge strand,
Hva med å vektlegge mer...., og hvordan? Mine erfaringer som lærer både på barne og ungdomstrinnet er viktigheten av , som det blir påpekt her, trivsel og trygghet i klasserommet. I tillegg til " den gode tone" mellom lærer og elev(er) og samtidig beholde ens lærer positive, "autoritere" ledelse er det basis for læring.Ro i klassen følger... Tiilegning av kunnskap følger som en konsekvens av dette. Føy til humor,empati selvironi, rettferdighet og respekt fra lærer si side, så får du nettopp den gode lærer... Spørsmålet er Peder Haug. Burde menneskelige kvaliteteter i sterkere grad vektleggest i lærerutdanningen? I så fall hvordan...? Karakterer isolert sett synliggjør vel ikke dette... (Faglig styrke er viktig,misforstå ikke.) Det er vel kanskje et 1000 kroners spørsmål......? En
Peder Haug svarer:
Hei Eg er heilt samd, personlege og mennesklege kvalitetar burde vore vektlagde meir i utdanninga av lærarar. Eg har foreslått at alle nye lærarstudentar skal gjennomgå eit inntaksintervju med tanke på dette. Det er avvist. Det lærarutdanninga kan gjere er i større grad å utfordre den enkelte lærarstudenten på det mellommennesklege planet, sette dei i situasjonar der slike kvalitetar blir prøvde og utvikla. Med det systemet vi i dag har for undervisning fell også dette vanskeleg, men det er ikkje umogleg.
Samanslåing av klasser
Ola Normann,
Kva skjer med det pedagogiske når klasser vert slått saman fordi skulen får reduserte pengeoverføringer til lærerstillinger? Kva kan bekymra foreldre gjere med det?
Peder Haug svarer:
Hei Når klassar blir slått saman frigjer det lærartimar og eventuelt også lærarstillingar (avhengig av omfang osv.) Korleis dei frigjevne midlane blir brukte bestemmer eigentleg skuleeigaren, kommunen. Korleis arbeidet i samanslegne klassar blir, avheng heilt av lærarane. Klassane blir større, men det er ingenting som tyder på at det treng gå ut over kvaliteten på arbeidet solm blir gjort. Det avheng av den enkelte. Rådet til dykk må vere å ta opp saka med skulen og med dei lærarane det gjeld. Still spørsmål om korleis dei arbeider, kva dei gjer for at alle elevane skal trivast og lære. Så kan de vurdere svara, og eventuelt drøfte med skulen og lærarane kva de meiner bør vere krav til opplæringa.
Skyss
kjell runde,
Er det akseptabelt at elevar i småskulen må vente 40 minutt på skulen før 1.time startar, og vente 1,5 time etter skuleslutt, rett nok med tilbod om gratis sfo. For elevane og foreldra er dette ventetid etter skujleslutt. Lovverket seier vel max 45 minutt før og etter skuleslutt, frå dør til dør.
Peder Haug svarer:
Hei Eg tykkjer at 45 minutts tid til transport er mykje for små barn. Eg innser at venting må til av og til, men dømet du gir meiner eg ikkje er akseptabelt, SFO eller ikkje. Grunnen til at slikt skjer er at nokon skal spare pengar. Det kan dei heller gjere på andre ting.
Vurdering på barnetrinnet - og karakterar
Bente Lien,
Dei erfaringane eg har så langt med barn i skulen, er at dei ikkje får skriftleg vurdering dei sju fyrste åra. Då tenkjer eg ikkje på kommentarar til innleveringar eller poengsum på prøver, men ei oppsummerande vurdering ved slutten av skuleåret. Som foreldre får vi til ei viss grad vite litt om stoda i foreldresamtale, men eg opplever det er litt tilfeldig kva som kjem fram. Familie og vener i land der dei har karakterar frå 1. klasse, kan ikkje heilt fatte at eit slikt system er mulig, og eg prøvar så godt eg kan å forklare og til dels forsvare. Men eg tvilar av og til litt. Er det ulik praksis rundt i landet med skriftleg vurdering? Og er det berre i Noreg ein ikkje har karakterar i barneskulen - kva med dei andre nordiske landa? Og trur du karakterar i barneskulen vil auke motivasjonen hjå elevane?
Peder Haug svarer:
Hei Du spør om meir enn eg kan svare akkurat no. Eg veit ikkje om praksisen med skriftleg sluttvurdering varierer. Eg har ikkje oversyn over tilhøva i dei andre nordiske landa, men veit at spørsmålet om vurdering er aktuelt og brennbart nesten over alt. Bakgrunnen for at karakterane vart tekne bort var at dei vart opplevde som ei stempling, og som ei endeleg stadfesting av kva barnet ville verte i stand til å prestere framover. Karakterane tidleg i skulen har relativt liten prognostisk verdi på det som skjer seinare. Så såg ein at karakterane gav lite rettleiing for elevar og foreldre med tanke på kva som skulle til for å betre dei, eventuelt kva som vart gjort rett når karakterane var gode. I staden innførte ein former for andre vurderingar, samtale og skriftlege utsegner. I det arbeidet som er gjort om vurdering no i den seinare tida er det rettleiande elementet presisert endå meir. Elevane skal få kunnskap om kva dei har meistra, og dei skal få god innsikt i kva som skal til for å kome vidare i læringa. Ein karakter er ikkje bra nok for å få til det. Karakterar er eit motivasjonsmiddel, og mange av oss blir voldsomt trigga av det. Så for nokre ville det nok verke positivt. Den andre sida av medaljen er at ein del elevar ikkje ville oppleve det slik, men oppleve at karakteren tyder nederlag. Då verkar han motsett av det som var målet. Difor meiner eg at vi ikkje treng karakterar i barneskulen. Foreldresamtalen kan fungere svært godt med tanke på å gje ei grundig vurdering av eleven sitt arbeid på skulen. Fleire skular har arbeidd systematisk med dette over lengre tid, og laga opplegg som gjer at ein kan følgje elevane si utvikling frå halvår til halvår nokså konkret. Det fortel meg at det er mogleg å få fram den orienteringa eg opplever at du ønskjer. Og det burde vere ei forventing alle foreldre skulle få oppfylt.
Femiskolen
habes hades,
Hvordan skal guttene overleve i femiskolen? Det er jo kun femiverdier som premieres.
Peder Haug svarer:
Hei Sett på spissen har du eit poeng. Og faktumet er at det er gutane som har størst problem i skulen. Dei får mest spesialundervisning, dårlegaste karakterane og dei fullfører minst vidaregåande skule. Om det er prioriteringa av feminine verdiar i skulen som er forklaringa kan sjølvsagt diskuterast. Kan hende det er fleire årsaker. Utfordringa er likevel korleis skal vi få gutane meir opp og fram. Og då er eit forslag at vi må gjere det mogleg å vere meir maskulin i skulen, meir rørsle, meir praktisk, meir konkurranse, meir variasjon, anna litteratur osv. Utfordringa blir sjølvsagt om det er mogleg med det store kvinneoverskotet vi har i lærarstanden.
Utdanninga i grunnskulen krev mykje av lærar, og avløyser samfunnet si rolle....
Svein Hansen,
I dei siste åra har skulen som institusjon hatt vekslande sympati, men mange foreldre legg for stor del av ansvaret over på læraraen. Korleis skal ein seie dette kalrt nok utan å fornærme desse? God kommunikasjon krev av også foreldre må tole kritikk for si oppseding eller i det minste få eit tilbod om hjelp til å bli betre til å fylgje ny læringsmetoder.
Peder Haug svarer:
Hei Foreldra har svært mykje å seie for elevane sin trivsel og læring på skulen. Elevar som har foreldre som følgjer opp, følgjer med og held seg orienterte klarer seg betre enn elevar som har foreldre som ikkje gjer slikt. Dokumentasjonen på det er omfattande. Det er også foreldra som har ansvaret for oppsedinga av borna, skulen er berre eit tilbod. Foreldra kan faktisk takke nei til tilbodet, og organisere opplæringa sjølve. Det er ikkje skuleplikt, berre opplæringsplikt. Så ser eg det same som du, at det er vanskeleg å snakke om og med dei foreldra som ikkje gjer jobben sin som foreldre. Grunnen kan vere at enkelte av dei tek seg nær av det, og meiner at dei gjer så godt dei kan. Og det kan vel vere rett. Andre igjen bryr seg ikkje. Så er ein avhengig av å ha eit nokolunde godt forhold til foreldra, for eleven sin del. Store konfliktar mellom foreldre og skule går ofte ut over eleven. Difor er mange svært varsame med kva dei seier til foreldra om slikt. Kanskje kan det vere ei løysing å få fram korleis foreldre bør te seg andsynest elevane, og gje råd om tiltak og handlingar i staden for å karakterisere det dei gjer som negativt og feil? Det fungerer i alle fall godt i andre samanhengar i skulen.
Teiritrøytte elevar
Jan Grebstad,
I alle klasser (8.-10.) finn vi elevar som har teori og bøker langt opp i halsen, og som ikkje får brukt sine praktiske evner. Hjelp! Kva skal vi gjere for at også desse skal trivast i skulekvardagen?
Peder Haug svarer:
Hei Vi kan gjere minst to ting for denne elevgruppa som er høgst reell. Det eine er at undervisninga elevane får blir meir variert og mindre avhengig av teori og bøker. Det meste av det elevane held på med finst som praktiske døme og oppgåver rundt oss. Det kan brukast mykje meir. Det andre er å gje elevane høve til å velje fag/fagområde som interesserer og som er meir praktisk orienterte. I dag er valfaga få, og berre teoretiske. Vi kunne ha utvida lista med fleire valfag som vi veit interesserer ungdomane. Eg er viss på at begge desse løysingane vil bli innførte i løpet av nokså kort tid.
Hjemløse studenter
Hilde M,
Skal selv begynne utdannelse ved Høgskulen I Volda. Jeg og om lag 200 andre er uten plass å bo. Studenthjemmene har flere hundre i kø og det finnes ikke håp føles det ut som på dette tidspunktet. Har brukt store deler av fadderdagene til å gå fra dør til dør i håp om å komme over en plass det er ledig. Syns det er liten vits å skryte Volda opp i skyene som studentsted når skolene er så overfulle at man må bo i Telt og Bobil for å kunne studere!! hva syns du om dette?
Peder Haug svarer:
Hei Dette er sjølvsagt leit, vi burde ha hatt fleire bustader for studentane. Det er heller ingen god studiestart ikkje å ha nokon stad å bu. Trøysta er at erfaringa viser at det ordnar seg etter kvart. Det er vel derfor vi skryt. På den andre sida kan ein spørje kvifor det er mangel på studentbustader år etter år, og kvifor det ikkje finst ei løysing. Eg kan desverre berre spørje, det er som du sikkert skjønar ikkje mitt bord. Lukke til i alle fall.
Metode
Erlend Johansen,
I min egen lærerutdanning kunne jeg lese om en som fortalte om en lærer som han husket spesielt godt. Han ble sett på som en dyktig lærer denne mannen. Videre blir det fortalt at han sjeldent brukte metoder som prosjektarbeid, gruppearbeid og teknologisk utstyr. Undervisningen hans var svært lærerstyrt, der han snakket foran klassen, gjerne også i form av samtaler. Avslutningsvis blir det sagt at han brukte mye seg selv "Mannen var selve metoden". Spørsmålet blir da: Forsvinner den gode læreren i populistiske metodevalg?
Peder Haug svarer:
Hei Både ja og nei. På den eine sida har du heilt rett i at populære metodar ikkje nødvendigivs fungerer betre enn andre. Metodane er korkje gode eller dårlege i seg sjølv. Alt er avhengig av korleis dei blir arbeidde med. Det finst svært mange døme på lærarar som brukar seg sjølve, som er karismatiske og som kan trollbinde forsamlingar dag etter dag. Mange av desse har hatt ei låk tid lenge, fordi slike talent ikkje har vore versette særleg. Dei skulle i staden nytte metodane som til ei kvar tid var "rette". På den andre sida veit vi også at variasjon i metodebruken i skulen er ein føresetnad for å treffe så mange som mogleg av elevane heime. For ein del elevar er ein måte å arbeide på ikkje optimal, dei treng kanskje noko anna. Difor bør lærarar variere måten dei arbeikder på i skulen. Til slutt - eg har hatt lærarar som den du nemner, og hugsar dei med stor glede. Engasjementet og innlevinga gjorde læring lett og moro.
Tar vi godt nok vare på talentene?
Arild S.,
Har inntrykk av at det er nok å være middels i den norske skolen. Hva kan gjøres for å trigge, ta bedre vare på og dyrke elevenes talenter i skolen?
Peder Haug svarer:
Hei Den beste medisinen for dette er å skape engasjemet, gi utfordringar, vere oppteken av læringsutbyte og følgje opp elevane nøye. Det handlar om ei til dels ny lærarrolle, og den er på veg for fullt inn i skulen. Det er mogleg å få det til.
Å gjøre forskjell
Erlend Johansen,
Hvor langt bør en gå når det gjelder differensiering i skolen? Normalt er det vel at en driver med en slags "solidaritets-differensiering" der raskere elever må vente på resten av klassen, gjerne med opppgaver av samme sort. Her kan vi nok samtidig snakke om frafallet i skolen grunnet manglende motivasjon.
Peder Haug svarer:
Hei Dette er eit viktig spørsmål, og som lenge har vore nesten umogleg å reise. Det har ikkje vore korkje politisk eller pedagogisk korrekt. Politikken så langt har vore å vente lengst mogleg med ei organisatorisk differensiering, at elevane blir grupperte etter evner og interesser. I staden skal ein differensiere innanfor klasser og grupper, slik at ein unngår det du skriv, at dei raske må vente på resten. Ut frå erfaring ved ein del skular veit vi at det er mogleg å undervise alle i same klasse, men det krev dugande og aktive lærarar. Vi veit også at når det fungerer, får alle utbyte av samla klassar. Mi oppfatning er difor at vi framleis i den obligatoriske skulen må halde på samla klassar, og at dette må skulane klare. Alternativet har vi prøvd heilt attende til 1950-talet med linjedeling og kursplanar. Det viste seg ikkje å fungere så godt som venta, difor gjekk ein også bort frå det.
På tide at SV takkar for laget i skulenoreg?
Ole Stadsnes,
Hei Peder Haug. Du er ein mann som tør snakke Roma midt i mot og eg meiner vi treng fleire som deg! Det er politikk som styrer læring og danning i Noreg, så det kunne vere interessant at du kunne reflektere kort om kva du forventar av politisk utvikling og styring.... I 5 år har vi hatt SV som styrarar av skulenoreg. Er det på tide med eit skifte? Eller treng dei å kome seg ned på grasjorda og sjå konsekvensane av politikk? Har ikkje politikarane fått skulen dei har bede om i alle år? Hernes ba om allmenn danning og sosialpedagogikk osv... Vi har blitt slakta av OECD kvart år siste tiåra. På same tid produserer vi verdsleiande teknologi, vi er verdens beste land å leve i osb. Har vi eit dårleg skulevesen eller eit dårleg rykte?
Peder Haug svarer:
Hei Det er ingen tvil om at SV ikkje har hatt ei heilt heldig hand med jobben i Kunnskapsdepartementet. På den andre sida skal dei ha ros for å innrømme det, og for å ta sjølvkritikk. Om det er nok til at det skjer ei snuing og ein endra politikk vil vise seg, men det er i alle fall signal som tyder på det. Du har heilt rett i at den skulen som i dag blir kritisert er den skulen politikarane har vedteke, og som lærarane nokså lojalt har støtta. Difor er det urettvist å kritisere lærarane og skulen for resultata. Difor kunne dei også med fordel ha vore meir opptekne av signala som kjem frå ulike hald om kva som fungerer og ikkje i skulen, og unngå mange av dei skrivebordskonstruksjonane vi no ser kjem inn over oss. Det er ganske interessant at vi på nokre område fungerer verdsleiande innanfor kunnskapsindustrien, samstundes som skulen blir kritisert kraftig. Mi tolking av det er at skulen ikkje er så svart som kritikken seier. Biletet er varierande. Så må ein også ta med i vurderinga at det i heile verda for tida blir satsa på å gjere skulen betre, i tydinga at elevane skal prestere meir. Vi er med i eit internasjonalt kappløp om å vere best, fordi det vil vi tene på økonomisk på sikt.
Mangel på utdanna lærarar.
Ole G. Steen,
Over mange år har ein vore klar over at det ville bli mangel på utdanna lærarar i Skulen. Kva må til for at tiltak som verkar blir sett i verk?
Peder Haug svarer:
Hei Godt spørsmål som kunne ha vore reist for både ti og 20 år sidan. Vi har lenge visst at mange lærarar ville bli gamle og gå av med pensjon utetter 2000-talet. Kva som skal til er utfordrande å svare på. Positiv omtale i media ville hjelpe. Lærarutdanninga, skulen og læraryrket har vore framstelt svært negativt dei seinare åra. Kven vil ha eit yrke som alle snakkar stygt om? Innhaldet i yrket kan fornyast, med større vekt på det som er hovudsaka - elevane si læring og utvikling, og mindre på alt det andre som er rundt. Løn har noko å seie. Arbeidsvilkåra kunne vore betre, t.d. gjere noko med klasseromma, lys lufting, kontor, hjelpemiddel osv. Eit betre system for å sikre etter- og vidareutdanning er attraktivt. Større villkår for spesialisering og stillingar som gjer det mogleg å bygge karriere fungerer godt i andre yrke. Som du ser, eg har inga enkel oppskrift, men summen av mange tiltak ville hjelpe, trur eg.
Kvalifikasjon
Kåre Andersen,
Når det er ledige plasser på f.eks lærerutdaninngen - firer dere på kravet til de som søker på restplasser eller blir plassene stående tomme hvis søkeren kke har tilstrekkelig med poeng?
Peder Haug svarer:
Hei Vi firer ikke på kravene, plassene blir stående tomme når det ikke er flere kvalifiserte søkere. Dette gjelder lærerutdanningen som har eksplisitte karakterkrav. Andre utdanninger er åpne så lenge basiskravet er oppfylt, for eksempel bestått videregående skole.
Lekser
Glenn Habba,
Hvorfor benytter det norske skolesystemet seg fremdeles av lekser? Jeg gjorde aldri lekser, men er da blitt folk av meg alike vel, god jobb og god inntekt! Barn skal ha FRI når de kommer hjem fra skolen!!
Peder Haug svarer:
Hei Her er nok erfaringene ulike. Mange elever er avhengige av lekser skal de få gjort det læringsarbeidet som trengs, mange trenger det ikke. Utfordringa er slik jeg ser det å gi rimelige mengder med lekser, og å gi meningsfylte lekser. Da kan de forsvares, men lekser for leksene sin del har ingen hensikt. Der er jeg på linje.
Lesehjelp
Per Persen,
Ville du tatt imot tilbud om leksehjelp til ditt barn? Det er tilbud om dette på vår skole, men jeg er usikker på dette, i og med en mistanke om at assistenene som skal utføre dette ikke er utdannet pedagoger.
Peder Haug svarer:
Hei Eit vanskeleg spørsmål som det ikkje finst eit generelt svar på. Dilemmaet er om dei som gir leksehjelp har den kunnskapen som skal til for å gje denne hjelpa. Om så ikkje er, kan dei gjere leksene til noko negativt og då har vi fått endå eit problem å handskast med. Det er også stor forkjell på personar, nokre er fødde lærarar sjølv om dei ikkje har utdanning, andre er det ikkje. Det handlar også om kor robuste barna er, om kor mykje dei vil vere i stand til å arbeide sjølvstendig. Nokre klarer det greitt, andre treng meir støtte og hjelp. Så er det også eit spørsmål om kva alle andre gjer. Blir barnet ditt det einaste som ikkje tek del, kan det verte ei sak for seg som må taklast. Det er vanskeleg, kanskje kunne ein prølve ei lita stund og sjå korleis det går?
Liten interesse !
helge aarseth,
Her er ingen spørsmål eller kommentarar.Folk flest "driter i" skule og utdanning. Læraryrket er på lågstatusnivå ! Dette fortel kva oljealderen har gjort med det norske folk ! Regjeringa består av fleire reinhekla idiotar, men dette avspeglar berre situasjonen og mentaliteten i folket.
Peder Haug svarer:
Hei Her er eg usamd. Mitt utgangspunkt er at dei fleste er svært opptekne av skulen og utdanning, og særleg for sine eigne barn. For dei fleste er utdanning framleis porten til eit interessant og givande arbeidsliv. Læraryrket har ikkje den statusen det hadde, men det er ikkje noko lågstatusyrke. I mine auge gjer lærarar ein stor innsats for både land og folk når dei arbeider med å førebu barn og unge for vaksenlivet. Dei aller fleste gjer sitt beste for dei fleste er mitt syn.
Kvor viktig er menn i skulen?
HÃ¥vard Moe,
I norsk skule er det ein skeivheit mellom kjønna, der det er omlag 80 prosent kvinner i barneskulen. Kor viktig er dette for barna, resultata, og kva bør ein gjere med dette? Er det nok å la "humla suse" - fordi det eventuelt ikkje er kvinnene som vil tene på ei kvotering?
Peder Haug svarer:
Hei Den skeive fordelinga mellom kjønna i skulen er eit problem og ei utfordring. Idealet hadde vore like mange mannlege som kvinnelege lærarar på alle skular. Det gir eit breiare miljø, og det verkar positivt for elevane. Det er for eksempel mange døme på at elevar (særleg dei yngste) "heng seg på" mannlege lærarar og gir ikkje slepp på dei. For ei tid sidan var det kjønnskvotering til lærarutdanninga, 40 % skulle vere menn. Den er no teken bort, og resultatet viser seg ved at stadig færre menn har gått inn i yrket. Det er i staden laga kampanjar for å rekruttere menn, om dei har verka er meir uvisst. Det kan hende trenden no er i ferd med å snu. I år er det fleire mannlege søkjarar til lærarutdanninga enn på lenge, men mest til utdanninga for klassene 5. - 10. Det er nesten ikkje mogleg å vere med på at "humla skal suse", vansken er å finne fram til eigna tiltak. Løn har vore framme som eit verkemiddel, det ser ikkje ut til at styresmaktene er villige til den strategien. Å gjere skulen meir fagorientert er eit anna. Det appellerere kanskje meir til menn? Eg har ikkje noko godt svar, men trur ikkje at kvinnene vil vere i mot at fleire menn blir lærarar.
Klasseledelse
Arild Eidset,
Leste med stor glede at tanken om sterkere klasseledelse har slått rot i Volda. Men hvordan følger Høgskulen opp resultatene? Hvor mange timer ble det f.eks undervist i faget forrige skoleår, og hvilke endringer gjøres til senere studenter? Når i den kommede femårige utdanningen fokuserer man på faget? Praksis er jo viktig arena for utøvelse av klasseledelse, hvordan kvalitetssikrer høgskulen denne delen av praksisen? Med vennlig hilsen fjerdeårsstudent hivolda.
Peder Haug svarer:
Hei Vi starter en ny grunnskolellærerutdanning denne høsten. Der har læringsmiljø og klasseledelse en bra plass både i litteratur og i undervisningen. Det vil bli gjort i alle de tre første studieårene, med den grunnleggende innføringen det første året. I tillegg vil dette bli lagt vekt på i studentenes praksisopplæring. Studentene blir følgt opp med direkte i praksis enn før, noe som vil gjøre det noe enklere å kvalitetssikre det hele. Jeg kan ikke svare på hvor mange timer som vil gå med, det detaljeringsnivået har vi konkludert helt med.
Trygghet og samhold
Erlend Holm,
Jeg skal selv til å starte på 2.året på allmennlærerutdanningen og har jobbet et helt år som vikarlærer. Utifra de lille erfaringene jeg har gjort så mener jeg at det er for lite fokus på å skape et trygt og godt samhold i hvert eneste klasserom. For å prestere faglig tror jeg elevene må være preget av trygghet, trivsel og samhold. Hva med å bruke den første måneden av skoleåret på å skape dette trygge og gode klasserommet preget av samhold og trivsel, og legge det faglige litt til sides for en liten stund. På denne måten tror jeg det vil bli bedre utbytte av det faglige i det langsiktige perspektiv. 3-4 uker er lite i det store bildet. Hva er ditt syn på dette?
Peder Haug svarer:
Hei Det er ingen tvil om at trygghet, trisel og samhold er viktige forutsetninger for læringen i skolen, og for å lykkes der. Det å skape gode relasjoner mellom elevene, og mellom elever og lærere er en av de viktigste bidragene en lærer kan gi til elevene. Spørsmålet er i hvilken grad dette skal rendyrkes for seg, eller om det er mulig å kombinere gode og interessante læringsøkter med det å skape trivsel og trygghet. Jeg mener det er mulig og ønskelig. I dag er det slik at elevenes trivsel i stor grad er relatert til kammeratene på skolen. Det vil si trivselen handler mest om det som ikke er skolens kjerneoppgave, læringen. Jeg skulle ønske at gleden over læring ble så stor at den i seg selv skapte samhold og trivsel. Derfor ville vel jeg satse mye i starten på skoleåret med trivselskapende tiltak, men uten å legge det faglige til side.
spesial undervisning
anna karlsen,
min datter går spesial uv. i mange år/dysleksi,dyskalkuli/, er ved siden av det normale klassen , i starten det skulle hjelpe , men etter så mange har ikke fot poensum , men det grunnlegende /lavnivå i undervisningen, har du råd / det er bygt på den måten undeklasse av elever/og i samfunnet- ende på nav i voksen tid,ingen rammer nasionalt/kontrol system , alle skuler praktiserer forskjellig denne spesial ordninga , dyrt , liten satsing , eleven fortapt når oppleget startet og ppt kom i bilde, / rådgivere dekket godt på statlige stillinger , en kan klage uendelig - for sein , hun klarer ikke å ta opp poensumet / ikke karakter krav , AO opplaring, skulle hjelpe , implantert i hennes hode , dette kan du ikke klare , du er dårlig i matte , du har ikke orutsettninger ....
Peder Haug svarer:
Hei Det du beskriver er nærmest en "klassisk" utvikling. Eleven har vansker med å lære, får spesialundervisning, er ute av klassen, får ikke utbytte av opplæringen og konsekvensen blir manglende læring, lav selvtillit og vansker med å komme inn i arbeidslivet. Foreldre engasjerer seg og tar opp saken, men opplever at de ikke når fram. Det skulle ikke være slik. Hele systemet er skapt med tanke på at det skal være til hjelp. Retten til læring er faktisk lovfestet. Derfor er det spesialpedagogiske systemet nå under gransking, og målet er å endre det slik at den enkelte skal få mer støtte og hjelp. Hva skal så foreldre gjøre når de ikke når fram? Det er ingen tvil om at den enkelte langt på veg er prisgitt "systemet". Formelt er det mulig å klage til kommunen og senere til utdanningsdirektøren i fylket. Like virkningsfullt kan det være å finne en person som kan hjelpe en i samtalene med skolen/kommunen om saken, for å understreke alvoret.
