Glomsetbygderen Anders Doksæter Sivle er utdannet statsmeteorolog og har både formidlet og fortolket været i mange år.
Men etterhvert demret det for ham at det som kom ut fra yr.no ikke nødvendigvis ble oppfattet likt av alle.
– Jeg er veldig forsiktig med å si at det er folk flest som misforstår. Det kan like gjerne være yr.no som er for unyansert, sier Sivle.
Flere symboler
Nå har han jobbet i to år med en doktorgrad i naturfagsdidaktikk ved UiB, der han har intervjuet Ola Nordmann om bruken av yr.no.
En av de foreløpige slutningene er at det er rom for flere symboler.
– Ikke mange, men nok til at folk som er kjapt innom kan danne seg et mer nyansert bilde av været som kommer. En sky med regndråper blir lest veldig ulikt. Noen tenker at «å nei, nå må jeg avlyse fjellturen». Andre sjekker hvor mange millimeter det dreier seg om, og forstår at det kanskje går an likevel, sier Sivle.
Oppfatter ulikt
Han er ansatt hos Meteorologisk Institutt og dermed har god anledning til å bli hørt med sine synspunkter.
– Hva er de vanligste misforståelsene?
– Det kan være så enkelt som forskjellige oppfatninger av hva som er «ettermiddag». Men noe som går igjen er ulike oppfatninger av hvor sikre varslene er - på yr representert ved grønne, gule og røde trekanter. Det varierer hvordan folk leser disse, sier Sivle.
Stoler på teksten
Hans inntrykk er at nordmenn er svært flittige med å sjekke været før de skal noe - og jo viktigere det er, jo dypere inn i varselet går vi.
I verste fall kan en feiltolking av været være faltalt. Når det virkelig gjelder er det meteorologen vi stoler mest på.
– Symbolene på yr.no er for det meste automatisk generert, men det finnes også et tekstvarsel som er skrevet av meteorologen. Relativt få leser det, bortsett fra når de skal noe viktig, sier Sivle.