Hver fjerde forelder med barn under ti år leser ikke høyt for barna sine. Antallet barn som ikke blir lest for, øker urovekkende raskt.

Det betyr at flere blir dårligere rustet til skolestart.

Høytlesing for barna når de er små påvirker nemlig både ordforråd og leseglede, og gir barn en bedre start på lesing og læring i skolen.

På Verdens bokdag tirsdag lanserte Bokhandlerforeningen og Forleggerforeningen årets leseundersøkelse. Den viser at boka er på vikende front i konkurranse med mobil- og skjermbruk.

I løpet av få år har det digitale tilbudet – for eksempel i form av film og TV-serier på strømmetjenester, økt kraftig, og vi bruker mer tid på sosiale medier og digitale underholdningstilbud.

Når det gjelder voksne er tendensen bare svakt fallende. For tre år siden svarte 83 prosent at de har lest en bok det siste året. Tilsvarende tall nå er 81 prosent.

Mer alvorlig er det at færre bruker tid på å lese høyt for barna sine. Ser vi sju år tilbake, svarte 93 prosent av foreldre med barn at de leser høyt for barna sine. I år er det redusert til 75 prosent.

Det betyr altså at hver fjerde førsteklassing kommer til sin første skoledag uten at de er vant til å bli lest høyt for.

Det har konsekvenser. Høytlesing stimulerer barns ordforråd og gir leselyst. Jo tidligere man begynner å lese høyt for barn, jo større effekt får det. Å starte med høytlesing før barnet har lært seg å snakke, kan gi store utslag.

Selv om det ikke er meninga at barn skal kunne å lese før de begynner på skolen, er det så mange som hver femte førsteklassing som kan litt allerede. Blant disse finner vi gjerne barn som er vant med bøker og vant med å bli lest høyt for.

De som ikke har en slik start, vil ved skolestart være litt dårligere forberedt enn andre på å lære å knekke lesekoden.

Vi bør selvsagt jobbe aktivt for å få flere til å finne fram barneboka i stedet for skjermbrettet. Men vi kan ikke slå oss til ro med å si at dette er foreldrenes ansvar aleine. Når elevene starter med så forskjellig nivå på ferdighetene, må det også få konsekvenser for undervisningen.

Målet må være å utligne disse forskjellene så raskt som mulig, for å hindre at de blir varige. Skolen skal utjevne slike forskjeller, men uten at det skal hindre utviklinga til de elevene som har et godt utgangspunkt.

Dette er selvsagt enhver lærers ambisjon.

Men det er skoleeier og myndighetenes ansvar å legge til rette for at læreren blir satt i stand til å gjøre den jobben. Uten at læreren får ressurser og handlingsrom til å ta den, vil fallende lesing i befolkningen bidra til å skape større forskjeller i skolen.