Aftenpostens Gullmedalje 1933-2018

Aftenpostens Gullmedalje er en av de høyeste utmerkelser som blir utdelt innen norsk idrett. Her kan du lese om vinnerne, historien og statuttene.

Aftenpostens Gullmedalje kan kun vinnes én gang.  Foto: Aftenposten

andreidretter

HISTORIEN

  • Gullmedaljen ble innstiftet i 1933 av Idrettsbladet. Året etter, i 1934, ble den overtatt av Morgenbladet, og fikk navnet Morgenbladets gullmedalje.
  • Fra 1993 til 1996 het prisen Stiftelsen Morgenbladets gullmedalje.
  • Aftenposten overtok deretter ansvaret for utdelingen, og fra 1997 ble prisen hetende Aftenpostens Gullmedalje.
  • Ifølge statuttene skal prisen deles ut for årets beste idrettsprestasjon, og kan bare gis én gang til samme idrettsutøver.

Statuttene for Aftenpostens Gullmedalje finner du nederst i denne artikkelen

JURYEN 2019

Åge Dalby, tidligere sportsjournalist og kommentator i VG

Berit Skirstad, Norske Idrettsleder-Vetaraner

Lars Kolsrud, Norske Idrettsleder-Veteraner

Sarah Sørheim, nyhetsredaktør i NTB

Eirik Fardal, Aftenpostens sportssjef (juryleder)

VINNERE AV AFTENPOSTENS GULLMEDALJE

2018: Håvard Holmefjord Lorentzen, skøyter

Denne tegningen fikk Lorentzen av Aftenposten avistegner.  Foto: Inge Grødum

Litt fra begrunnelsen: For første gang på 70 år tok en nordmann OL-gull på 500 meter skøyter. Løpere fra syv nasjoner var blant de åtte beste på resultatlisten i Pyeongchang.

500-meter er skøytesportens formel 1-sport. Det er den gjeveste skøytedisiplinen internasjonalt og blant de største øvelsene i vinter-OL-sammenheng. Det skal dessuten så utrolig lite til for at et slikt løp går i vasken. Ett feilskjær, og du havner utenfor pallen. Et gull på 500 meter henger høyt.

Lorentzens OL-gull kom i grevens tid for dem som er glade i nordmenn som går fort på skøyter.

Les intervjuet med Håvard Holmefjord Lorentzen fra 2018:

2017: Karsten Warholm, friidrett

Denne tegningen fikk Warholm av Aftenposten avistegner.  Foto: Inge Grødum

Litt fra begrunnelsen: Karsten Warholm tok VM-gull på første forsøk. Som 21-åring. I friidrett – en idrettsgren som de fleste på to bein kan bedrive rundt omkring i verden. Det var ingen tvil i gullmedaljejuryen i år. Når man tar et VM-gull i en løpsøvelse i friidrett, noe ingen norsk mann hadde gjort før ham, er det ikke så vanskelig å utdele Aftenpostens Gullmedalje.

Les intervjuet med Karsten Warholm fra 2017:

2016: Ada Hegerberg, fotball

Ada Stolsmo Hegerberg får Aftenpostens Gullmedalje for 2016. Hun mottar denne tegningen av Aftenpostens avistegner Inge Grødum, som en del av prisen.  Foto: Inge Grødum

Litt fra begrunnelsen: Juryen gir Ada Stolsmo Hegerberg Aftenpostens Gullmedalje fordi hun scoret 54 mål for Lyon sist sesong, fordi hun var med å avgjøre Champions League-finalen og fordi hun er Europas beste fotballspiller. Hegerberg er den første fotballspilleren som får denne utmerkelsen siden den ble etablert i 1933.

Les intervjuet med Ada Hegerberg fra 2016:

2015: Mats Zuccarello, ishockey

Mats Zuccarello, vinneren av Aftenpostens Gullmedalje 2015  Foto: Inge Grødum

Vant Aftenpostens Gullmedalje først og fremst fordi han kjempet seg inn i verdenstoppen i ishockey.

Litt fra begrunnelsen: «Han er en stor poengsamler og en stjerne på ett av de mest meritterte lagene i én av verdens tøffeste idretter og ligaer. Bare det er en bragd. Mats Zuccarello har bygget karrièren sin stein for stein i Norge, Sverige, Russland og USA.»

Les intervjuet med Mats Zuccarello fra 2015:

- Vi visste det var alvorlig, men jeg ville ikke skremme mamma

2014: Kjetil Jansrud, alpint

Kjetil Jansrud er vinneren av Aftenpostens gullmedalje for 2014.  Foto: ILLUSTRASJON: INGE GRØDUM

Vant Aftenpostens Gullmedalje for OL-gullet i super G i Sotsji.

Litt fra begrunnelsen: "Kjetil Jansrud sto frem da den kanskje største favoritten sviktet. Det at han også kom tilbake etter korsbåndsskaden året før, gjør denne bragden stor."

Les intervjuet med Kjetil Jansrud fra 2014:

Les kommenaren om Jansrud her:

2013: Magnus Carlsen, sjakk

Carlsen_grødum169.jpg  Foto: Inge Grødum

Vant Aftenpostens Gullmedalje for VM-gullet i sjakk mot Vishy Anand i Chennai. Litt fra begrunnelsen: "Magnus Carlsens VM-gull i sjakk er utvilsomt årets største bragd."

Les intervjuet med Magnus Carlsen fra 2013:

Les kommentaren om Carlsen her:

2012: Sarah Louise Rung, svømming

2012-Rung-Grødum.jpg  Foto: Newspilot Autoprint

Sarah Louise Rung vant Aftenpostens Gullmedalje for sitt Paralympics-gull på 200 meter fri i London. Litt fra begrunnelsen: "Hun har vist at det går an å bli en vinner selv om du rammes av en personlig tragedie. Sarah Louise Rung (23) er årets vinner av Aftenpostens Gullmedalje."

2011: Alexander Dale Oen, svømming

2011-Oen-Grødum.jpg  Foto: Inge Grødum

Vant Aftenpostens Gullmedalje i 2011 for sitt VM-gull på 100 meter bryst i Shanghai. Litt fra begrunnelsen: "​Da hele Norge var i sorg, sørget Alexander Dale Oen for en av tidenes idrettsbragder."

2010: Thor Hushovd, landeveissykling

Vant Aftenpostens Gullmedalje i 2010 for VM-gullet i landeveissykling i Melbourne.

Litt fra begrunnelsen: "Hushovds bragd var av den gigantiske sorten. I ti år har jeg sittet i juryen for Aftenpostens Gullmedalje. Aldri før har det vært enklere å finne den aller beste blant mange gode kandidater."

2009: Petter Northug, langrenn

2009-Northug-grødum.jpg  Foto: Inge Grødum

Vant Aftenpostens Gullmedalje i 2009 for VM-gullet på 5-mila i Liberec. Litt fra begrunnelsen: "Vinnerskallen: Petter Northug er vinner av Aftenpostens Gullmedalje fordi han har en guddommelig evne til å gjøre det som er lurest til riktig tid."

2008: Andreas Thorkildsen, friidrett

Thorkildsen.jpg  Foto: Urdahl Olav

Vant Aftenpostens Gullmedalje for OL-gullet i spyd i Beijing. Litt fra begrunnelsen: "Årets råeste: Sjelden har det vært lettere å kåre vinneren av Aftenpostens Gullmedalje enn i år. Selvsagt måtte det bli spydkasteren Andreas Thorkildsen."

2007: Aksel Lund Svindal, alpint

Svindal.jpg  Foto: Berglund Erik

Vant Aftenpostens Gullmedalje i 2007 for VM-gullet i utfor. Litt fra begrunnelsen: "Kunsten å holde hodet kaldt: Det mest unike med Aksel Lund Svindal som alpinist er ikke fysikken eller teknikken, men det som sitter mellom ørene."

2006: Kjetil André Aamodt, alpint

2006-Aamodt-Grødum.jpg  Foto: ARILD MIDTHUN

Vant Aftenpostens Gullmedalje i 2006 for OL-gullet i super G. Litt fra begrunnelsen: "Vanskeligst av alt: OL-gull i 1992. En ny medalje av samme valør 14 år senere. Kjetil André Aamodts bragd gjør egentlig debatten om hva som er den vanskeligste idretten uvesentlig."

2005: Marit Bjørgen, langrenn

2005-Bjørgen_tegning.jpg  Foto: ARILD MIDTHUN

Vant Aftenpostens Gullmedalje i 2005 for sitt gull på 30-kilometeren i VM. Litt fra begrunnelsen: "Aftenpostens Gullmedalje deles ut til den utøveren som har stått for årets idrettsbragd. Selv om konkurransen som alltid var stor, var det i år ikke særlig tvil i juryen.Valget måtte bare falle på Marit Bjørgen. Den rå tremila på ski-VMs nest siste dag hadde Marit knapt våget å drømme om på forhånd."

2004: Gunn-Rita Dahle, terrengsykling

Dahle.jpg  Foto: Berglund, Erik

Vant Aftenpostens Gullmedalje for sitt OL-gull i terrengsykling i 2004. Litt fra begrunnelsen: "Hun var faktisk så langt nede i forkant av OL i Sydney at hun seriøst vurderte å ta sitt eget liv.Fire år senere sto hun med et digert smil øverst på seierspallen i Athen. Den triumfen var den største av de syv titlene hun vant denne sesongen. I 2004 har hun vært suveren, men det er ene og alene bragden i det stekende solskinnet i Athen som er grunnen til at hun så fortjent kan henge vår gullmedalje rundt halsen."

2003: Petter Solberg, rally

Petter-Solberg.jpg  Foto: ERIK BERGLUND

Vant Aftenpostens Gullmedalje for sin VM-tittel i rally i 2003. Litt fra begrunnelsen: "Solbergs historiske VM-triumf kom etter sterk kjøring hele sesongen, og bragden ble ytterligere forsterket da han reiste til Wales som nummer to i sammendraget, og gjorde absolutt alt riktig. Da presset var på det sterkeste, beholdt han roen og konsentrasjonen, og vant åtte av åtte fartsprøver lørdag 8. november. Dermed tok han over ledelsen — og beholdt den."

2002: Eirik Verås Larsen, padling

Verås-Larsen.jpg  Foto: ERIK BERGLUND

Vant Aftenpostens Gullmedalje for sitt VM-gull i padling i 2002. Litt fra begrunnelsen: "Juryen for Aftenpostens Gullmedalje må ha hatt en særdeles vanskelig oppgave i år. Kandidatene var sterke og ikke minst mange. Året som snart avsluttes, er et av de beste for norsk toppidrett gjennom tidene."

2001: Olaf Tufte, roing

Tufte.jpg  Foto: ERIK BERGLUND

Vant Aftenpostens Gullmedalje for sitt VM-gull roing i 2001. Litt fra begrunnelsen: "Juryen for Aftenpostens Gullmedalje hadde et særdeles kort møte i år. Samtlige medlemmer hadde én og samme kandidat, og dermed var det ikke så mye å diskutere. Roeren Olaf Tufte er en verdig vinner."

2000: Trine Hattestad, friidrett

Trine-Hattestad2.jpg  Foto: Berglund, Erik

Vant Aftenpostens Gullmedalje for sitt OL-gull i spyd i 2000. * Les intervjuet med Trine Hattestad fra 2000 her

1999: Lasse Kjus, alpint

Kjus.jpg  Foto: Berglund, Erik

Vant Aftenpostens Gullmedalje for sitt VM-gull i Super G i 1999. Litt fra begrunnelsen. "På bakgrunn av bragd-perspektivet peker juryen spesielt på det tøffe sporvalget når tildelingen skal begrunnes. Kjus tok et annet spor enn konkurrentene og fikk dermed større fart og en annen vinkel ut på målhoppet."

1998: Ole Einar Bjørndalen, skiskyting

Bjørndalen2.jpg 

Vant Aftenpostens Gullmedalje for sitt OL-gull på sprinten i Nagano 1998. Litt fra begrunnelsen: "Det er vanskelig å finne en kandidat som så til de grader fyller kriteriene når årets største idrettsdåd skal velges. Bjørndalen sto for en bragd helt utenom det vanlige denne februar-dagen i Nozawa Onsen."

1997: Hanne Haugland, friidrett og Bjørn Dæhlie, langrenn

Dæhlie-og-Haugland.jpg  Foto: Rekve, Knut M.

Haugland fikk den for sitt VM-gull i høyde, mens Dæhlie fikk den for VM-gullet på 10-kilometeren. Litt fra begrunnelsen: "Hanne Haugland og Bjørn Dæhlie får Aftenpostens Gullmedalje for hver sin store idrettsbragd i 1997. Hanne hoppet høyt til himmels og fikk gledessjokk under friidretts-VM i Athen, mens Bjørn hadde dagen da absolutt alt stemte på ti-kilometeren i ski-VM."

1996: Vebjørn Rodal, friidrett

Vebjørn-Rodal.jpg  Foto: Johansen, Erik

800-meterløperen Vebjørn Rodal vant Morgenbladets Gullmedalje i 1996. * Ble olympisk mester, med ny olympisk rekord, på 800 meter i Atlanta.

  • Født 16. september 1972 i Berkåk.

1995: Tommy Ingebrigtsen, skihopping

Tommy-Ingebrigtsen.jpg  Foto: Lier, Gunnar

Tommy Ingebrigtsen vant Morgenbladets Gullmedalje i 1995. * Ble verdensmester i K120 i Thunder Bay.

  • Født 8. august 1977 i Trondheim.

1994: Geir Moen, friidrett og Monica Valvik, sykling

Geir-moen valen kombo.jpg 

Sprinteren Geir Moen og sykkelrytter Monica Valvik (I dag: Monica Valen) vant Morgenbladets Gullmedalje i 1994. * Moen (født 26. juni 1969 i Oslo) ble europamester på 200 meter og tok sølv på 100 meter i Helsingfors.

  • Valen (født 15. september 1970) ble verdensmester i landeveissykling på Sicilia.

1993: Espen Bredesen, skihopping og Knut Holmann, padling

Knut-Holmann bredesen.jpg  Foto: Sigurdsøn, Bjørn

Skihopperen Espen Bredesen og padleren Knut Holmann vant Morgenbladets Gullmedalje i 1993. * Bredesen (født 2. februar 1968 i Oslo) ble verdensmester individuelt i K120 og laghopp i Falun.

  • Holmann (født 31. juli 1968 i Oslo) ble verdensmester på K1 1000 meter i København.

1992: Finn Christian Jagge, alpint og Linda Andersen, seiling

1991: Irene Dalby, svømming

1990: Johann Olav Koss, skøyter

1989: Rolf Thorsen/Lars Bjønness, roing og Ole Kristian Furuseth, alpint

1988: Tor Heiestad, skyting

1987: Torbjørn Løkken, kombinert og Tone Nyhagen/Knut Sæborg, dans

1986: Ingrid Kristiansen, friidrett

1985: Jon Rønningen, bryting

1984: Tom Sandberg, kombinert

1983: Eirik Kvalfoss, skiskyting

1982: Berit Aunli, langrenn

1981: Øyvin Thon, orientering

1980: Bjørg Eva Jensen, skøyter

1979: Einar Rasmussen og Olaf Søyland, padling

1978: Lene Jenssen, svømming

1977: Grete Waitz, friidrett

1976: Ivar Formo, langrenn

1975: Alf og Frank Hansen, roing

1974: Sten Stensen, skøyter

1973: Oddvar Brå, langrenn

1972: Knut Knudsen, sykling

1971: Leif Jenssen, vektløfting

1970: Stig Berge, orientering

1969: Dag Fornæss, skøyter

1968: Magnar Solberg, skiskyting

1967: Berit Berthelsen, friidrett

1966: Gjermund Eggen, langrenn

1965: Per Ivar Moe, skøyter og Olav Jordet, skiskyting

1964: Terje Pedersen, friidrett

1963: Reidar Hjermstad, langrenn

1962: Toralf Engan, skihopping

1961: Åge Storhaug, turn

1960: Håkon Brusveen, langrenn

1959: Sverre Stensheim, langrenn

1958: Inger Bjørnbakken, alpint

1957: Knut Johannesen, skøyter og Magne Lystad, orientering

1956: Egil Danielsen, friidrett

1955: Lars L. Ese d.y. og Erling Kongshaug, skyting

1954: Bjarne Lingås, boksing

1953: Audun Boysen, friidrett

1952: Hallgeir Brenden, langrenn

1951: Stein Eriksen, alpint

1950: Martin Stokken, friidrett

1949: Hjalmar Andersen, skøyter

1948: Thor Thorvaldsen, seiling

1947: Leif Hveem, motorsykkel og Hans Aasnes, skyting

1946: Godtfred Holmvang, friidrett

1940-45: Ikke utdelt

1939: Lars Bergendahl, langrenn

1938: Hans Engnestangen, skøyter

1937: Michael Staksrud, skøyter

1936: Willy Røgeberg, skyting

1935: Hjalmar Johannessen, friidrett

1934: Johannes Bognerud, friidrett

1933: Sigurd Vestad, langrenn

STATUTTENE

  • Aftenpostens Gullmedalje tildeles den norske kvinne eller mann som i kalenderåret etter komitéens innstilling har utført den største idrettsbragden. Medaljen kan ikke tildeles lag, men til en enkelt lagidrettsutøver hvis komitéen finner den berettiget.
  • Aftenpostens Gullmedalje kan bare utdeles én gang til en og samme person.
  • Hvis to eller flere kandidater etter komitéens mening står likt, skal det tas hensyn til hvilken betydning idrettsbragden har, eller kan få, for den bestemte idrettsgren.
  • Komitéen skal så vidt mulig unngå å utdele to medaljer ett og samme år.
  • Komitéen kan, hvis ingen kandidater finnes verdig, unnlate å utdele Gullmedaljen et år.
  • Hvis Gullmedaljen ett år ikke utdeles, skal det ikke av den grunn utdeles to Gullmedaljer det påfølgende år.
  • Komitéen skal bestå av tre eller fem personer med grunnsolid kjennskap til norsk idrett.
  • Komitéens innstilling til utdeling av Aftenpostens Gullmedalje er suveren.