Jakob regjerer Team Ingebrigtsen, søndag kan han regjere verden

Fredag kveld 4. oktober 2019 er det ingen tvil: Jakob Ingebrigtsen regjerer teamet fra Sandnes, om to kvelder kan junioren erobre verden.

Jakob Ingebrigtsen i vennskapelig prat med kenyanerne Ronald Kwemoi og Timothy Cheruiyot. Søndag kveld er det yngstemann Ingebrigtsen som utfordrer.  Foto: Lise Åserud

andreidretter

QATAR: – Nei, nei, nei, vi snakker ikke om medalje i det hele tatt, bedyrer trenerpappa Gjert Ingebrigtsen overfor norske medier etter at han har brukt nødvendig tid på Jakob og Filip fredag kveld.

– Jeg har i alle fall mye mer inne, understreket Jakob noen minutter tidligere.

Yngste løperbror skaper definitivt forventninger før finalen, først og fremst med overbevisende løping, deretter med offensive ord.

– Eg elske å springa, men vil ta ut alt

– Eg elske å springa, men eg vil ta ut alt, kommer det spontant og naturligvis på kav sandnesisk fra Jakob når Aftenbladet spør om semifinalen der han igjen ble liggende innestengt ved listen på oppløpet.

19-åringen er så sterk at han likevel kontrollerte inn til finaleplass der bror og bronsevinner fra VM i London, Filip, ikke hadde det siste lille som hadde tatt begge til det avsluttende løpet søndag kveld.

– Hvordan kjennes kroppen og føttene etter ditt fjerde løp her?

– Veldig bra, faktisk. Jeg har mye mer å gi, det i alle fall en følelse jeg har, men du vet aldri helt sikkert hvordan beina er.

– Jeg kjenner jo at jeg har løp litt, smiler han.

Ble tvunget til å spare krefter

– Sånn sett var det kanskje bra at jeg ble liggende innestengt, jeg kom ikke ut og tvang meg selv til ikke å bruke krefter. Jeg fikk på ingen måte ut alt, sier Jakob.

Trenerpappa Gjert merket seg at Jakob faktisk prøvde å komme ut fra listen.

– Jeg så at han prøvde i siste sving, men fant ikke åpning. Men Jakob så veldig bra ut, sier senior til Aftenbladet.

19-åringen bekrefter og lover at han skal bruke opp kreftene.

Miksede følelser for mamma og pappa, Tone og Gjert Ingebrigtsen, etter semifinalen på 1500 meter.  Foto: Lise Åserud

– Jeg har ingen planer om å la meg stenge i finalen. Søndag kveld handler det om komme fri og få tatt ut alt, absolutt alt, så ser jeg hva det holder til, understreker Jakob.

Mamma Tone og trenerpappa Gjert Ingebrigtsen fant først plass utenfor den såkalte mikssonen der pressen treffer utøverne.

Stedet passer, for denne kvelden kjente de definitivt på blandede følelser.

– Helt forferdelig, sier mamma

Først en vond nedtur da Filip ikke klaffet og misset finalen med 15 hundredels sekund, deretter den herlige tilfredsheten da minstemann trygt løp seg inn i finalen.

– Dette er helt forferdelig, innrømmer mamma.

– Jo, jo, men Filip har bronse i VM fra før. Nå er det Jakobs tur, skyter Gjert inn.

– Ja, helt klart, og jeg er stolt, kjempestolt over det de gjør, men jeg vet at Filip har det vondt. Det var ikke dette som var målet, sier mamma Tone Ingebrigtsen.

– Nå er det viktigst å finne ut hva det var som ikke fungerte for Filip, så må vi få Jakob klar til søndag, sier Gjert.

Litt senere, overfor media, nevner han at guttene kan ha respondert ulikt på opplegget i varmen. Begge har vært i isbad etter løpene, begge har brukt kjølevester utendørs.

– Vi vet at det har fungert for Jakob tidligere, men Filip har aldri prøvd. Det er viktig å avklare med det medisinske apparatet om kjølingen virker ulikt på de to, sier Gjert og penser medieflokken over på finalen og treningsopplegg for lørdag og søndag:

TBD står det på telefonen. To be decided.

Må diskutere opplegget med Jakob

– Altså, ingenting er bestemt, smiler treneren lunt og lurt.

– Jeg må ta det med Jakob, tilføyer han, og vet at Filip blir med og støtter yngstemann.

– Jeg blir med inn på banen og bærer sekken hans, sa Filip tappert til media like etter at han kom ut av Khalifa stadion, definitivt ikke hans lykkebane.

Om noen skulle undres: Filip Ingebrigtsen mister ikke motivasjonen for intens satsing mot OL i Tokyo etter det som skjedde i Qatar, heller tvert imot. Men det kan hende han ikke dobler, at han holder seg til bare én distanse.