Sønnen snauklippet seg da han hørte hva som skulle skje moren

De har håndball sammen. Da mor ble syk, tok sønnen en hårete beslutning.

Samme hårsveis for mor Kirsten og sønn Thomas. For Thomas har håret begynt å vokse ut igjen, etter at han tok alle lokkene.   Foto: Privat

ballsport

Kirsten Birkeland fra Bergen er kommunikasjonsansvarlig i Norges Håndballforbund. Thomas (21) er målvakt i nyopprykkede Vålerenga i 1.-divisjon. Han er «født og oppvokst» i hall og digget det som liten.

14. juni tok han et valg da mor fikk kreft for andre gang. I 2013 fikk hun brystkreft og ble frisk. Meldingen for kort tid tilbake var at hun hadde fått akutt leukemi.

58-åringen, som har vokst opp i Mathopen utenfor Bergen, og som spilte håndball i Lyngbø, måtte ta frem vinnerinstinktet sitt.

Kirsten Birkeland har fått fem luer i gave som hun kan variere med.  Foto: Privat

Sønnen, som forsto hva som ventet henne, hadde sin egen plan.

– Jeg syntes det var utrolig urettferdig at hun skulle bli rammet igjen. Cellegiftbehandlingen ville dessuten ta håret hennes. Selv hadde jeg langt hår og følte at det var litt rart å fortsette med det all den tid mamma kom til å miste sitt. Det var hovedtanken. Deretter tenkte jeg at mitt hår kanskje kunne brukes til noe, til en parykk for noen som trengte det.

Det ble mange bunter med hår etter hvert. De skal en parykkmaker lage en parykk av.  Foto: Privat

Rørte ved mammahjertet

Thomas Birkeland Andersen ble «ny» hos frisøren. De lyse lokkene som han hadde ned til skuldrene, ofte bundet opp i en hale, ble tatt vel vare på.

– Håret var akkurat langt nok. Det måtte være minst 15 cm og aller helst 20, sier han.

Da mamma fikk besøk av sønnen på Rikshospitalet, så hun ikke forskjellen med det samme, fordi han ofte har hatt håret stramt bakover.

Thomas B. Andersen hadde tykt og langt hår som egnet seg til å bli parykk for noen som trenger det.   Foto: Privat

Da hun ble oppmerksom på hva som hadde skjedd, ble hun rørt.

– Mammahjertet flommet over, sier Birkeland, som ser at sønnen begynner å få hår på hodet igjen.

Selv har hun vært til behandling i fem uker. Riktignok fikk hun komme hjem til Bærum foran siste helg for aller første gang, og får samle krefter der ytterligere noen dager før neste cellegiftkur 9. juli.

Den første runden inkluderte cellegift 24/7, som igjen førte til høy feber, utslett over hele kroppen, hovne ører og et immunforsvar på null. Hun håper det går litt bedre i neste runde.

For et drøyt år siden var Kirsten Birkeland (t.v.) med under presentasjonen av håndballguttas kvalifiseringskamper for EM 2018 mot Frankrike. En blid Bjarte Myrhol med kakestykke.   Foto: Vidar Ruud/ NTB scanpix

Birkeland er glad for sønnens valg, fordi det kan hjelpe en som trenger det. Dessuten håper hun at mange tenker på å bli blodgivere, fordi hun vet hvor avhengig hun og mange andre er av nettopp det.

– Her om dagen ble jeg varm om hjertet da en god kollega fortalte at hun ble inspirert til å bli blodgiver da jeg ble syk. Nå har hun vært på sin første blodgiving. Siden jeg har et jevnlig behov for påfyll, er jeg ekstra glad for bidrag i den andre enden. Jeg er jo helt avhengig av både blod og blodplater for å bli frisk. Så jeg tillater meg å utfordre alle jeg kjenner om å vurdere å bli blodgiver.

Vil bruke lue

Når det gjelder hårtapet, vet hun at det er den minste biten å håndtere i sykdomsperioden. Hun har valgt å dekke hodet med lue.

– Da jeg fikk brystkreft i 2013, ble jeg kjent med en dame som var så flink med håndarbeid. Den gangen måtte jeg gjennom tre operasjoner, men slapp både cellegift og stråling, sier hun.

Birkeland, mannen Petter Andersen og de tre voksne barna har bare én tanke i hodet om dagen. Det er at kone og mor skal komme seg gjennom denne sykdommen.

Lue er godt å ha på et hode uten hår, synes Kirsten Birkeland.   Foto: Privat

– Vi får ikke gjort noe med det som har skjedd. Vi må se fremover og hjelpe mamma gjennom dette sammen, sier en optimistisk sønn.

Ting skjer fort

Kirsten Birkeland har hatt mye å gjøre med flere landslag de siste årene, og kommunikasjon i en idrett som er blant de store i Norge. Da hun ble syk, fikk hun en stor heiagjeng.

Kommunikasjonsansvarlig i Norges Håndballforbund Kirsten Birkeland (tv) er alltid på plass når det er snakk om pressekonferanser. Her med landslagstrener Mia Hermansson Högdahl på slutten av fjoråret, da landslaget før EM-kvalifiseringskampene mot Ukraina og Sveits ble presentert.   Foto: Håkon Mosvold Larsen/ NTB scanpix

– Jeg er heldig som har familien kort unna, og at jeg har mange som bryr seg om meg, sier hun og tenker på spillere på landslaget, folk i forbundet, mange andre fra håndballen, naboer, venner og bekjente.