– Det var tøft, gjorde vondt og førte til en veldig tung periode

Fotballspillere som blir langtidsskadet går ofte inn i et mørke med psykiske plager. Mange opplever at det er lite hjelp å få.

Maria Thorisdottir, Ingvild Isaksen og Caroline Graham Hansen har alle kjent på mørket når skader setter idrettskarrièren i fare.  Foto: Vegard Wivestad Grøtt, NTB scanpix

fotball

BREDA: Caroline Graham Hansen, Maria Thorisdottir og Ingvild Isaksen har alle vært gjennom lange skademareritt på veien mo fotball-EM.

De er ikke alene om å ha hatt det tøft. I en undersøkelse fra Brunel University i London svarte 99 prosent at de opplevde psykiske plager under skadeoppholdet.

Forskerne fant ut at majoriteten ikke hadde fått hjelp.

For to år siden satte en alvorlig kneskade en effektiv stopper for Hansens deltagelse i Canada-VM. Et halvt år etter at hun hadde kjempet seg tilbake, gikk det galt igjen.

Kneet sviktet, TV-bildene viste en ung spiller som lå på gresset og skrek ut. Litt i smerte, men mest i redsel. Like før sesongens viktigste kamper skulle spilles, trodde hun karrièren var over.

– Du ser drømmen din rett foran deg, og så raser alt sammen. Det fallet der, fra himmel til helvete på et brøkdel av et sekund, det skjer kanskje bare i sport. Det var tøft, gjorde vondt og førte til en veldig tung periode, forteller 22-åringen.

Mange vonde spørsmål

Etter at hun kom tilbake var hun åpen om angsten. På bloggen kalte hun den «et stort mørkt hull inni magen».

Angsten hadde med seg mange ubehagelige spørsmål om hva fremtiden ville bringe.

– Er jeg god nok? Vil det gå bra? Hvordan blir ting etterpå? Vil treneren fortsatt ha meg når jeg er blitt frisk igjen? Det er mange tanker som går gjennom hodet.

– Følte du deg urettferdig behandlet, som først mistet VM og så var det ut igjen?

– Det er selvfølgelig urettferdig. Jeg ble skuffet, for jeg jobbet hardt for et mål og så fikk jeg ikke lov til å delta. Jeg følte det var noen guder der som ikke ville meg vel.

– Det var tøft, det som gjør vondt, er redselen for hva som skjer nå, forklarer Caroline Graham Hansen.  Foto: Roald, Berit / NTB scanpix

Et identitetsspørsmål

Anne Marte Pensgaard er professor i idrettspsykologi ved Norges idrettshøgskole. Hun forteller at det er en stor belastning for utøvere ikke å få gjøre det de aller mest vil.

En utfordrende faktor i et lagspill er at andre utøvere ser din skade som en mulighet til å spille seg til en plass. Man blir heller ikke en del av de sosiale relasjonene på samme måte, og blir litt på siden av alt.

For topputøvere er dessuten idretten en veldig viktig del av identiteten, det er tett knyttet opp til spørsmålene om hvem man er og hvilken verdi man har.

– Derfor oppfordrer vi sterkt til å finne andre ting å gjøre under skadeoppholdet, for eksempel studier. Det kan bli en nyttig tid for å se en annen side av tilværelsen.

Den vonde uvissheten

Det var først da Maria Thorisdottir fikk beskjed om at idrettskarrièren kunne være over at hun skjønte hvor mye fotballen faktisk betydde for henne. Kleppspilleren fikk sitt store gjennombrudd i det samme VM som Hansen mistet.

Ikke lenge etter mesterskapet ble hun imidlertid taklet hardt i en seriekamp. Først etter tre måneder oppdaget legene et avrevet leddbånd.

Feilinformasjon etter operasjonen gjorde at hun startet opptreningen for tidlig. Det førte til tretthetsbrudd, som etter mye frem og tilbake holdt henne ute i nok et år.

– Jeg fikk aldri beskjed om når jeg kunne være tilbake. Det var kanskje det verste av alt, sier hun.

– Jeg var kjempelangt nede og så nesten ikke lyst på noen ting. Det ble ganske svart, sier Maria Thorisdottir   Foto: Roald, Berit / NTB scanpix

Plutselig følte hun seg tomhendt og lurte på hva hun skulle finne på.

– Etter hvert møtte jeg ikke opp på lagtreningene, for det var så deprimerende å stå der og vite at jeg ikke kunne delta sammen med resten. Jeg trengte å ta en pause og være litt vekke, sier Thorisdottir, som forteller at hun hadde mange mentale knekker underveis.

– Det var mange ganger jeg hadde lyst til å brenne opp fotballskoene og aldri se en ball igjen.

Trenerens viktige rolle

Ifølge Pensgaard viser forskningen at det er viktig å være en del av klubbmiljøet også når man er skadet. Trenere bør spørre hvordan det går og ha jevnlig kontakt.

Kanskje kan noe av treningen organiseres sammen med de andre. Samtidig kan det være godt å få litt avstand i perioder, reise bort og være fysisk et annet sted.

– Men er man helt ute blir det vanskelig å komme inn i gruppen igjen, sier professoren.

Ikke et sentralt tema

Foreløpig er ikke temaet særlig mye behandlet i trenerutdanningen til Norges Fotballforbund, innrømmer seksjonsleder Dan Eggen.

Lederskap både inn mot kollektivet og enkeltspillerne er én av fem bærebjelker i utdanningsløpet.

Da er det naturlig at man er innom oppfølging av skadede spillere, men Eggen innrømmer at det økte fokuset på psykiske plager i fotballen gjør det naturlig å se nærmere på om det blir nok belyst.

– Det er en veldig relevant problemstilling. Det er ingenting som tilsier at man ikke må ta det alvorlig.

Viktige støttespillere

Ingvild Isaksen mistet også VM for to år siden med en alvorlig kneskade. Den førte til at hun ble satt på sidelinjen i et nesten 20 måneder langt skademareritt.

Det ble en knalltøff periode for midtbanespilleren.

– Jeg skulle ønske det var et mer fast opplegg fra et hold. Man blir veldig alene, det er tungt å finne ut alt man trenger og be om hjelpen når du sitter i den situasjonen, sier Stabæk-spilleren, som er glad hun gjennom landslaget var en del av Olympiatoppen-miljøet.

Ingvild Isaksen måtte starte åpningskampen i EM på benken etter å ha slitt med en skade i hælen de siste ukene.  Foto: Roald, Berit / NTB scanpix

Der var det andre utøvere i samme situasjon som henne. Samtidig hadde hun samtaler med en idrettspsykolog som betydde mye.

– Det var utrolig fint å ha sted hvor jeg kunne være frustrert og lei meg. Jeg kunne tømme dritten, så gå på trening og være litt ferdig med det, sier Isaksen.

Hun kom inn som innbytter i åpningskampen mot Nederland søndag, men spilte med store smerter på grunn av en betennelse i hælen.

Kanskje fører den nye skaden, som trolig kommer som en følge av den forrige, til at hun mister resten av mesterskapet.

Kommer sterkere tilbake

Joachim Walltin, leder i utøvernes interesseorganisasjon NISO, innrømmer at det er gjort for lite med å følge opp utøvere som langtidsskadet. Ansvaret ligger i stor grad hos klubb og i noen tilfeller landslag.

– I og med at det er ymse hvordan de følger det opp, så tror jeg det store flertallet blir overlatt litt til seg selv. Det blir tungt for mange, sier han.

NISO samarbeider med en psykolog på Ullevaal sykehus som hjelper utøvere som sliter med angst, depresjon, spillavhengighet og alkohol. Walltin tror det kan være naturlig å la oppfølging av skadde spillere bli en del av tilbudet.

EM-håpene er uansett sikre på at de vonde periodene har gjort dem sterkere både som utøvere og mennesker.

– Selvfølgelig blir man det. Man lære seg selv å kjenne på en annen måte og jeg tror jeg er blitt bedre trent av det. Det kommer alltid noe godt ut av å ha det vondt, men det betyr ikke at det bare er glede når man er skadet. Det er det ikke i det hele tatt, sier Hansen.

Thorisdottir er enig.

– Det er rart hva det gjør med deg, egentlig. Jeg tror aldri jeg har vært sterkere mentalt enn jeg er nå.