– Der oppe skrudde jeg reklameskilt, sier Skiri og peker opp i skråningen på Kråmyra, og fortsetter:
– Jeg satset på fotballen, og det var fint å tjene penger ved siden av. Det var naturlig å engasjere seg i klubben utover å være spiller. Jeg syntes det var helt topp å jobbe her: Vaske klær for A-laget og skru opp skilt. Det var et McDonalds-skilt som Henrik Hoff hadde fått 10.000 for, men han mistenkte at han gikk godt i minus for tiden vi brukte på skiltet, ler Skiri.
Allerede som 16-åring tok Skiri valget om at det var fotballspiller han skulle bli. Han flytta ut fra Skiri Gård og 23 kilometer ned til Åndalsnes for å kunne fokusere hakket mer på fotball. Selv om han to år senere vasket klærne til hele AaFK, slapp han det i starten av sitt selvstendige liv.
– Det var en snill flytting to mil ned i dalen. Mamma vaska klærne og sånt, men jeg bodde aleine og trivdes veldig godt med det, og jeg syntes det var flott å bli sjølstendig tidlig. Jeg gjorde det for å spare tid og kunne kombinere skole og fotball. Jeg slapp reisebelastningen to til fire ganger opp og ned en distanse på 25 minutter å kjøre, sier Skiri.
Bølgedaler
Det var da reisen mot å bli forsvarsbauta, Aalesund-kaptein, cupfinalehelt og nå spillerutvikler starta. Skiri har opplevd de aller fleste oppturene og nedturene Aalesund har hatt de siste tjue årene.
– Jeg husker en kamp i 1998 mot Ham/Kam på Kråmyra med 319 tilskuere i første divisjon, en bunnkamp som vi vant. Jeg husker andredivisjonskamper med store seire og nedturer. Jeg husker veldig godt oppturen fra 2000: Opprykkene, europacupspill på Color Line Stadion, cuptitler og fjerdeplassen i eliteserien, sier Skiri.
Den nå tilbakevendte romsdalingen, som i Oslo kalte Ålesund for «hjem», er stolt over å ha vært med på en reise hele Sunnmøre husker.
– Det har vært ei kjempeutvikling, og jeg er glad for at jeg fikk være med på det. Den erfaringen jeg sitter igjen med, det at jeg har vært med på å skape en klubb, skape noe som hele Sunnmøre sto bak, og jeg har vært en viktig brikke. Det er jeg takknemlig for, sier Skiri.
Opplevelsen Skiri har hatt med klubben skaper giv i dagens arbeid med spillerutvikling i AaFK.
– Jeg har lyst til å hjelpe unge spillere til å oppleve det jeg fikk oppleve, det å leve drømmen. Det var en drøm for meg det som skjedde i AaFK, og det skal jeg gjøre alt jeg kan for at dagens unge gutter skal få oppleve, sier Skiri.
Ned- og opprykk
Skiri har opplevd alle AaFKs ned- og opprykk fra 1997, utenom fjorårets nedrykk fra Eliteserien. Han var en framtredende spiller i oppbyggingen av noe stort i Aalesund. Derfor er det bare på sin plass at Skiri bidrar til å gjenreise AaFK igjen.
– Hva kommer ut av et nedrykk? Faller klubben ned der Fredrikstad er, og lenger ned? Sliter den med å skape kulturen og noe varig igjen, eller er det giv til å gjøre endringer og bygge på nytt for å nå eliteserien?
– AaFK ser ut til å være på veg mot ny giv for endringer. Det jobber vi steinhardt for at vi skal klare. Vi skal skape noe nå, en ny måte å spille på. Det er mange nye folk i klubben som skal bidra til en ny god tid for AaFK, og det har vi akkurat begynt med, sier Skiri lidenskapelig.
– Hva er din rolle oppe i dette?
– Det er i all hovedsak å gi klubbens unge spillerne i alderen 16 til 21 år nok oppfølging, coaching og veiledning. Jeg skal hjelpe til slik at flest mulig av dem kan ta steget til eliteseriespill, og kanskje mer enn det, sier Skiri.
Vålerenga
Da Color Line Stadion ble åpnet i 2005 skjedde det uten Skiri. Midtstopperen forsøkte lykken i Vålerenga, men det ble med en og en halv sesong. 40-åringen angrer verken på at han dro til Oslo eller at han kom tilbake til Ålesund.
– Ja, jeg var nesten to år i VIF, men jeg er utrolig glad for at jeg dedikerte meg til en klubb. Jeg har fått være med på hele utviklinga til AaFK, og den erfaringen jeg sitter igjen med er så god. Personlig trengte jeg den utfordringen VIF var. Det var et steg opp, jeg fikk teste meg på et høgere nivå, spille i Europa og utfordre mot å vinne serien, AaFK var ikke på det nivået da, sier Skiri.
Etter halvannet år var det nok. Skiri skulle hjem til Aalesund igjen.
– Jeg er så glad for at jeg tok et valg om å spille 15 sesonger i AaFK, at jeg kom tilbake. Jeg kunne sikkert tjent mye penger og spilt utenlands, men jeg orket ikke å sjekke det. AaFK ville virkelig ha meg hjem og utviklingen i klubben fortsatte. Det ville jeg ikke gå glipp av, sier Skiri.
Hjemkomsten ble vellykket. Skiri fikk oppleve oppturen det var å spille på Color Line Stadion. Fulle tribuner, stabilt spill i eliteserien og europacupspill som følge av to cuptitler i 2009 og 2011. Det var Skiri som prikket ballen i mål fra ellevemeteren som sistemann i straffesparkkonkurransen mot erkerivalen Molde i 2009.
– Det er andre perioder i AaFK-karrieren som jeg ser på som større; det første opprykket i 2002, hele den høsten: Da vi for første gang kvalifiserte oss for cupsemifinale, da vi hele tiden brøt nye barrierer, slo ut eliteserielag i cupen, vant, vant og vant, og krona det med et opprykk. Det var helt nytt for klubben og oss alle. Det rangerer jeg høyest, men av enkeltøyeblikk som er størst i klubbens historie, så er det å vinne cupfinalene det største, mener Skiri.
Musikk og laks
Fotballen koblet også Skiri opp mot noe annet som har fått stor betydning i livet hans; musikk. AaFK-tida ble starten på hobbysammensetningen «Amund og Herman band», sammen med tidligere AaFK-spiller Herman Ekeberg.
– Det starta her i AaFK, selv om jeg spilte litt før. Jeg møtte Herman. Han hadde tekst, og jeg hadde gitar, så framførte vi det på en sosial kveld for spillergruppen og trenerteamet i AaFK. Det ble veldig populært – så vi gjorde det til en tradisjon, sier Skiri
Bandet lever fortsatt i beste velgående, men opptrer sjelden.
– Det er så deilig å ha et sted der jeg ikke har så store ambisjoner. For meg er dette en hobby. Det er gøy og artig, og når vi får tilbakemeldinger om at andre folk synes dette er gøy, så fortsetter vi med det.
Ettersom bandet oftest tas fram i AaFK-sammenheng, kaller han ikke musikken for et fullstendig fristed. Det må han i lakseelva for å finne, men da er det også blodig alvor.
– Det tok mange år før jeg fikk min første laks. Jeg måtte ha mange nedturer med kompiser som fikk fisk før meg. Det ble ei byrde for meg, for jeg hadde fisk på stanga, men fikk den aldri på land. Det plaga meg. Jeg fikk min første laks på land i 2003, det samme året som jeg debuterte i eliteserien, så jeg hadde tålmodighet i laksefiske også, sier Skiri, og legger til.
– Det var tunge perioder som fotballspiller, da jeg var skadet, og som fotballtrener. Fikk jeg tatt en tur i elva, var alt ute, alt annet var glemt. Det er bare nuet når jeg står og fisker. Alle fotballspillere trenger et sted der man kan gå bort fra dedikasjonen sin. Laksefiske gir meg energi. Det er fristedet mitt, sier Skiri.
Retur
Vanligvis åpnes en ny dør om en annen lukkes. Så var tilfellet da han ikke fikk fortsette som trener i Vålerenga. Lars Bohinen fant etter hvert ut at han ønsket Skiri som spillerutvikler i AaFK.
– Jeg er veldig glad for at jeg kom til AaFK. Det er trygt for meg. Jeg kan fra dag én være meg selv. De vet hvem jeg er her, og de vet hva jeg står for. Da kan jeg også være tydelig på det jeg står for, sier Skiri.
Tilbake i Ålesund reflekterer Skiri over måten kona legger til rette for at han skal kunne jobbe med dedikasjonen sin, fotballen.
– En jobb som hovedtrener er ofte et kortere engasjement og det er et flyktigere arbeidsliv. Nå har jeg nylig hatt en liten ferie, og etter ferien har jeg vært mye borte. Kona har hatt barna aleine, tatt seg av leggingen alle kveldene. Jeg er utrolig takknemlig overfor dem som er der, sier Skiri og legger til:
– Treåringen har begynt å snakke østlandsk etter året i Oslo. Kona er fra Ålesund, og vi har ambisjon om at barna skal snakke sunnmørsdialekt i framtida, sier Skiri.
Kommentar: Alle som er glad i fotball før få med seg Norway Cup minst ein gong i livet (+)
Livet smiler til Skiri om dagen i en ny jobb som han trives i, men spillerutvikleren legger ikke skjul på ambisjonene i treneryrket.
– Ja, jeg har vært tydelig på at det kommer ett eller annet tidspunkt i trenerkarrieren min der jeg vil ha lyst til å trene Aalesund, men det har med timing å gjøre og akkurat nå er det helt feil timing. Jeg følte veldig på et sterkt ønske om at AaFK ville få meg inn her, og det ønsket møtte mitt. Og hvis jeg da har en drøm å bli hovedtrener, så er ikke den så viktig akkurat nå, men den vil jeg føle på i løpet av årene som kommer. Om alt fra to til ti år er jeg klar til å bli hovedtrener. Kanskje må jeg ta et steg ut eller kanskje kan jeg gå rett inn i AaFK, men akkurat nå er jeg veldig glad for den rollen jeg har i AaFK, avslutter Skiri.