Bendtner-kjøpet blir småtteri mot RBK-sjefens viktigste grep

KOMMENTAR: Med Kåre Ingebrigtsen fant Rosenborg endelig en trener som vet å forholde seg til klubbens viktigste personlighet.

SER MOT FIRE PÅ RAD: Ingen har levert så gode resultater på Lerkendal siden Nils Arne Eggens dager som Kåre Ingebrigtsen. Han har så langt sørget for tre strake seriegull for Rosenborg.  Foto: MARIANN DYBDAHL

fotball

LERKENDAL: Den viktigste personligheten i Rosenborg er verken Bendtner eller Kåre Ingebrigtsen. Det er Nils Arne Eggen.

Det er fire dager til seriestart. Kåre Ingebrigtsen har en sjelden fridag. Likevel er han en snartur innom Brakka på Lerkendal. Snart fire år etter at han ble hentet til klubben har han blitt den treneren Rosenborg jaktet på i over ti år. Siden Nils Arne Eggen ga seg i 2002 søkte RBK-ledelsen gang på gang etter en kopi som var umulig å finne.

Åge Hareide var ingen kopi, men han hadde autoritet og så ut til å marginalisere tomrommet. Da han sa takk for seg etter bare noen måneder, begynte vinglingen, feilansettelsene og symptomene på en manglende sportslig plan. Parallelt kom ropene fra tribunene om å hente Eggen tilbake.

Ola By Rise, Per Joar Hansen, Per-Mathias Høgmo og Knut Tørum mislyktes alle sammen. Erik Hamrén vant kamper, men ble likevel ingen folkehelt i Trondheim. Svensken spilte nemlig ikke underholdende nok. Jan Jönsson maktet ikke å innfri de enorme forventningene. Det gjorde heller ikke Perry, da han ble ansatt for andre gang i 2012.

En rød tråd i de mislykkede ansettelsene var hovedtrenerens forhold til Eggen. Ingen av de seks som kom etter ham maktet å utnytte Eggens kunnskap og forholde seg til hans unike posisjon i Trøndelag. Nærmest var paradoksalt nok Hamrén, som i filosofi skilte seg fra Eggen.

For By Rise og Perry ble Eggen et problem. Da Hareide forlot skuta og By Rise ble ansatt, ble Eggen hentet inn som en slags «garantist». Det fungerte ikke. Da Eggen kom inn på treningsfeltet, overtok han showet og reduserte autoriteten til den ferske sjefen. By Rise måtte gå selv om han ledet laget til både seriegull og Champions League-plass.

MØTTE OPP: Nils Arne Eggen var på plass under Kåre Ingebrigtsens første treningsøkt som RBK-trener i 2014. Her er Eggen i samtale med Erik Hoftun.  Foto: KRISTIAN HELGESEN

Slik fortsatte det. Eggen ble koblet enda tettere på da Perry ble ansatt første gang, uten at rollene var avklart. Autoriteten til Perry ble lagt i grus da Eggen allerede under en treningskamp på vinteren klatret ned fra tribunen, plasserte seg foran reservebenken og overtok kommandoen av laget.

Holdningen den sittende RBK-ledelsen har hatt til Eggen har variert kraftig i årene etter 2002, fra da sportsdirektør Rune Bratseth hentet ham tilbake under By Rise og Perry, til at han en periode var ønsket langt ut i kulden. Da temperaturen var som kjøligst, diskuterte styret om Eggen burde hedres i forbindelse med klubbens 90-årsjubileum. Et styremedlem mente da at det var best å vente med oppmerksomhet til hovedpersonen var død.

Eggen var krevende som trener. Han har vært brysom også i årene etterpå. Nettopp det er en avgjørende faktor til at han var en av Europas beste i sitt fag. Han holdt hele organisasjonen på tå hev kontinuerlig. Det har dagens styreleder Ivar Koteng forstått, mannen som i dagens ledelse minner mest om tidenes norske klubbtrener i væremåte.

Grepet Eggen har på det trønderske fotballpublikummet kan ikke undervurderes. Fortsatt er minnene etter de gylne Champions League-årene så sterke. Dersom Eggen ytrer seg, lytter folket.

Adresseavisens kommentator Birger Løfaldli.  Foto: HÅVARD HAUGSETH JENSEN

Derfor er det så viktig for en Rosenborg-trener å ha Eggen med på laget. Det er en forutsetning at den sittende RBK-treneren har et godt, avklart og konstruktivt forhold til klubbhistoriens viktigste personlighet. Det klarte ikke forgjengerne. Der lyktes Ingebrigtsen.

Måten han tok Eggen inn i varmen da han kom tilbake til Trondheim høsten 2014, var gull verdt. Ingebrigtsen så ikke på Eggen som noen trussel da han godt synlig, i rosa t-skjorte, trampet inn på gressmatta i Ingebrigtsens aller første treningsøkt. Tvert imot brukte han Eggens engasjement positivt og fikk ham med på laget.

På den måten vant Ingebrigtsen opinionen, og han kjøpte seg tid. I mediene ble det fremstilt som at Eggen nærmest satt hjemme i Orkdal og styrte Rosenborg-laget på telefon. Det var nok et godt stykke unna sannheten.

Poenget var at publikum opplevde det slik, og Eggen opplevde og opplever fortsatt å bli lyttet til. Både Ingebrigtsen og assistenten Erik Hoftun henter fortsatt lærdom av samtalene de har med mannen som er blitt omtalt som syvende far i huset på Brakka.

KLAR FOR NY SESONG: Kåre Ingebrigtsen leder sitt lag under serieåpningen mot Sarpsborg på bortebane søndag kveld.  Foto: MARIANN DYBDAHL

Signeringen av Nicklas Bendtner viser seg nå å være et mesterstykke, men i månedene frem til dansken slo til var RBK-ledelsen avhengige av tålmodighet. Trekket med å få Eggen tilbake der han hører hjemme, som en konstruktiv samtalepartner med RBKs trener, bidro til at Ingebrigtsen vant publikum med en gang. Derfor ville trønderne trolig ha godtatt nok en høst uten europacupspill. Bendtners storspill kom som en bonus.

Nettopp dette poenget er blitt underkommunisert i jakten på forklaringer på hvordan Ingebrigtsen har ført Rosenborg tilbake der klubben hører hjemme: Som suveren ener i norsk fotball.

Han har forstått enorme Eggens betydning, ikke bare for Rosenborgs suksess på 90-tallet, men som opinionsdanner for de 50.000 i Trøndelag som mener de sitter på svaret om hvordan klubben bør spille og drives. For selv om Bendtner storspiller og Ingebrigtsens markedsverdi stiger for hvert gull, skal ingen være i tvil om hvem som har betydd mest for Rosenborg Ballklub.

Det er Eggen.