«Filmingen og det kyniske jukset i fotballen irriterer meg stadig mer»

KOMMENTAR: Vil vi ha mer av fusk og fanteri, fortsetter fotballen som før. Vil vi ha mer fotball, sørger vi for å innføre effektiv spilletid.

NEDE: Real Madrid-kaptein Sergio Ramos på bakken under Mesterligafinalen mot Liverpool.  Foto: Bildbyrån

fotball

30.42, 29.17, 31.11, 28.33. Er det tall fra et mosjonsløp i klasse 50 år og opp? Nei, det er hvor lenge fotballomganger egentlig varer. Jeg vet en del om det, for jobben min handler om å se et veldig høyt antall fotballkamper der et analysefirma har gjort en sortering og sørger for at jeg kun ser «ball i spill».

Noe av det får vi uansett ikke gjort noe med. Det jeg vil til livs er det som irriterer meg stadig mer - filmingen og det kyniske jukset.

Med mindre benmuskulaturen vår har evner jeg ikke ante eksisterte, at den evner å se sammenheng mellom stillingen i en fotballkamp og egen smerteterskel, handler det nemlig om juks.

Har jeg bevis for det? Nei. Men jeg har sett noen tusen fotballkamper, og jeg har sett at i nesten samtlige tilfeller der en spiller legger seg ned på banen mot slutten av kamper uten at det har vært kontakt, er han fra laget som leder.

Det «nye» nå er spillere som setter seg ned , en slags stille streik for å få høre dommerens befriende fløytesignal, få inn det medisinske apparatet, og for å vinne tid.

Tidsavbrudd

Bare vent, sommerens VM kommer til å florere av spillere som får fryktelig vondt på 1-0 med 20 minutter eller mindre igjen av kampen. Dessverre er ikke dette en tendens som minker, det er en «eksplosjon» av akutte benkramper, lårhøner og småstrekker hos lag som leder.

Alt var ikke bedre før, i alle fall ikke fotball, som spilles med en intensitet og ferdigheter vi aldri har sett. Men akkurat dette var bedre før, og derfor er tiden overmoden for å gjøre noe med det.

Men legger ikke dommerne til? Ja - og nei. De legger til, men aldri nok. Vi får aldri 10 minutters tillegg, i alle fall ikke 15, som det kunne vært for å få spilt det fotball egentlig er ment å være, 45 minutters ......fotball.

Dit kommer vi ikke. Men forslaget mitt er følgende: To ganger 35 minutters effektiv spilletid. Tiden stopper så snart dommer blåser i fløyta og settes i gang når ballen er i spill.

Hvorfor 35 og ikke 30 minutter hvis kampene likevel nå egentlig varer i to ganger 30? Fordi hvis ingen opplever å tjene på rytmebruddene vil en fotballkamp automatisk ha to ganger 35 minutter «i seg». Men det er ikke det viktigste for meg, det viktigste er at fotballen trenger en liten revolusjon på dette.

Tre tiltak

Vil vi ikke ta det steget må vi i alle fall sørge for tiltak som får redusert den ufyselige filmingen og drøyingen så godt det lar seg gjøre. Jeg foreslår at vi i alle fall diskuterer:

  • Tidsbegrensning på dødballer. Det skal ikke være lov å bruke opp til 40 sekunder på innkast, et halvt minutt på frispark, eller 20 sekunder på utspill. Igjen, det er laget som leder som bruker mest tid, og får lov til det - nesten uten unntak.
  • Spillere som legger eller setter seg ned og får lov til å få gjentatt behandling på banen må tas ut etter andre gangs behandling på gresset. Drastisk? Nei. Håndball (der det jukses langt mindre) har hatt suksess med å innføre at spillere med behandling på banen må stå over neste tre angrep. Bare vent og se - det blir snart slutt på å sette seg ned for de fleste «sitterne».
  • Spillere som setter seg ned nærmere enn tre meter fra nærmeste dødlinje eller sidelinje får automatisk gult kort. Drastisk? Litt mer, men til gjengjeld irriterer det meg mer enn noe annet. Hvor ofte ser vi ikke spillere rusle mot benk for å få behandling, men får ivrige vink fra sidelinja om å sette seg eller legge seg ned. Når de så ligger to meter fra linja er de plutselig ikke i stand til å røre seg slik at spillet kan settes i gang.

Men igjen: Vi slipper det meste av dette hvis vi bare har mot til å innføre effektiv spilletid.