«Hva er det med Mjøndalen som får frem det verste i Brann?»

BLOGG: Doddo mener at Brann igjen fikk som fortjent på Østlandet.

NEMESIS: Vegard Hansen og Mjøndalen har taket på Brann. Også sist ble det seier til bruntrøyene.  Foto: Marius Simensen / BILDBYRÅN NORWAY

fotball

2019 var sesongen da Brann skulle etablere seg som et topplag. Det var sesongen da de skulle ut i Europa, de skulle gå langt i cupen, og de skulle utfordre Molde og Rosenborg. Før sesongstart så det lovende ut. Harmonien rådde, økonomien var bedre enn på lenge, og Lars Arne Nilsen hadde fått alle spillere han ønsket seg – og vel så det.

Brann skulle vinne titler og begeistre sitt publikum.

Men så ble det ikke slik. Brann gikk på hodet ut av både Europaliga-kvaliken og hjemlig cup, og allerede etter den 18. serierunden har de i Eliteserien sagt farvel til gull og grønne skoger. I beste fall ligger det smuler og venter på oss. Gleden er borte og jubelen har stilnet.

BRANNBLOGGER: Eduardo Andersen blogger om Brann for Bergens Tidende.   Foto: Bård Bøe

Det kan bli en trøstesløs høst. For hva er det egentlig Brann skal kjempe for i de siste tolv kampene? I beste fall kan Brann sikte inn mot tredjeplassen. Men hvis skal være ærlige, så vet vi innerst inne av selv det er ønsketenkning. Brann er for ustabile.

Igjen er det dette lille laget fra Mjøndalen som hiver alle våre forhåpninger over bord. Hva er det med Mjøndalen som får frem det verste i Brann?

Brann har ikke vunnet en tellende kamp mot bruntrøyene siden 1992. Og vi må tilbake til 1975 for å finne sist borteseier i Mjøndalen.

Det er en klubb med et bitte lite budsjett, og det er et lag uten de store spillerne.

Noen av dem har vi riktignok hørt om, men Christian Gauseth er mer anerkjent som fotballekspert enn som fotballspiller og Olivier Occéan var en anerkjent spiss i 2006, ikke i år. I tillegg har de nesten-Brann-spilleren Sondre Liseth.

KOMPLEKS: Heller ikke hjemme på Stadion klarte Petter Strand og Brann å tukte Mjøndalen. Den kampen endte 0–0.  Foto: Tor Høvik

Under normale omstendigheter ville han vært en upopulær mann i Bergen, men jeg tror de fleste har forståelse for valget hans. Hadde han skrevet under for Brann hadde han gått på utlån til klubben han kom fra, Nest-Sotra.

Årets tap var riktignok ikke så ille som tapet som sendte Brann ned en divisjon i 2014, men det var like fullt en ydmykelse.

Det er få, sannsynligvis ingen, som påstår at tapet var ufortjent. Tvert imot, Brann fikk som fortjent. Når det meste av det de utfører er halvhjertet og svakt, så er det ingen som klager på at alle poengene ble igjen på Østlandet.

Det vi klager på er alle feilpasningene, den manglende fremdriften, den manglende samhandlingen og den tafatte holdningen. Det var et sørgelig skue.

Brann har en stor jobb foran seg. Ikke minst med å overbevise oss supportere at et Stadion-besøk er verdt pengene.