Solbakken advarte mot «Barcelona-syken». Nå tar Strømsgodset grep.

Strømsgodsets ungdomslag spilte flest internasjonale kamper i fjor. Nå har de innsett at de må tenke annerledes.

– Jeg må utfordre mye. Gjøre uventede ting når forsvarerne kommer mot meg, forteller Kirat på spørsmål om hva han trenger å utvikle seg videre på.  Foto: Espedal, Jan Tomas

fotball

DRAMMEN: Brøytekantene rundt kunstgressbanene er meterhøye. Til tross for at kvikksølvet i termometeret ikke har krøpet over frysepunktet, er det full aktivitet utenfor klubbhuset til Strømsgodset.

Iført lue, vanter og buff, løper 14 og 15 år gamle Gabriel Høghaug Kringen og Kirat Singhmann opp og ned på banen. De er en del av eliteakademiet til Strømsgodset. Med to trenere til hver treningsgruppe, er 2003-guttene godt fornøyd med tilbudet.

– Det er bra fokus her. Høyt tempo. Alle vil bli gode og utvikle seg til å bli så gode som man kan, smiler Kringen etter økten.

«Barcelona-syken»

De siste dagene har Aftenposten publisert flere artikler om utviklingen av norsk fotball. Tallenes tale viste oss at talentutviklingen nærmest har vært glemt i norsk fotball de siste årene.

Lars Lagerbäck uttalte at norsk fotball er for snill. Spillerne må jobbe hardere.

Kåre Ingebrigtsen mener vi må ha flere dyktige trenere nedover i systemene.

Ståle Solbakken har tidligere kritisert akademier for det han kaller «Barcelona-syken». Det vil si at klubber reiser til utlandet for å spille mot internasjonal motstand. I fjor hadde Strømsgodsets ungdomsavdeling flest slike kamper.

Utviklingssjef Lage Sofienlund smiler bredt etter motivasjonshalvtimen inne på klubbhuset til Strømsgodset. I år tenker de helt annerledes enn hva de har gjort tidligere.  Foto: Espedal, Jan Tomas

Nå har de innsett at det ikke er rett vei å gå. Det er flere grunner til det. Økonomi er en del. Men det å ha en gulrot frem i tid er vel så viktig.

– Det vi hever over enhver tvil, er at det å spille gode kamper er viktig for å utvikle spillere. Derfor har vi tenkt at vi må dra ut og møte gode spillere og gode lag ute. Vi ser at vi neppe får så gode kamper at det er verdt å dra utenlands, kontra det å kanskje tape 3–1 mot Vålerenga en halvtime unna. I det øyeblikket vi er best her, da må vi dra, sier utviklingssjef i Strømsgodset, Lage Sofienlund.

Han forteller om da han tok med seg et av guttelagene på tur. Som 28-åring skulle Sofienlund til Liverpool for første gang. Han gledet seg. På raden bak han på flyet satt noen av spillerne og snakket. «Jeg er nesten litt sliten», sa den ene spilleren. De hadde nettopp vært i Danmark på tur. Året før hadde de vært i Madrid. Året før det igjen hadde de vært i Manchester.

– Kanskje gjør vi noe feil ved å gi litt mye litt tidlig, under Sofienlund.

Møtet mellom mennesker

Han er nylig ansatt i stillingen og gjør nå endringer foran 2018-sesongen til de yngre spillerne. Kamptilbudet er kun én av mange viktige faktorer for å utvikle spillere.

Klubben fikk en knallhard dom i Norsk Toppfotballs akademiklassifisering i fjor. De endte på to av fem stjerner, til tross for at de ofte er blitt sett på som en god utviklingsklubb.

– Det akademiklassifiseringen ikke fanger opp, det er folkene, møtet mellom mennesker. I den tiden Strømsgodset begynte å få frem eliteseriespillere og proffspillere, så var det noen veldig dyktige mennesker som møtte spillerne her på klubbhuset, forklarer Sofienlund.

Ute på feltet er beskjedene fra trenerne klare og høres langt forbi snøhaugene på siden. «Tettere på motspiller», «løp hjem».

Det er ikke nok å jogge hjem når ballen mistes. Med en gang man mister ballen, skal man komme seg tilbake i posisjon så fort som mulig.

Ungdommene Gabriel Høghaug Kringen og Kirat Singhmann er opptatt av hva de spiser og drikker. Væske under trening er naturligvis også viktig.  Foto: Espedal, Jan Tomas

Kirat og Gabriel lytter ivrig i pausene, jobber det de kan når spillet settes i gang igjen. Det virker som om de virkelig har forstått hva Ole Gunnar Solskjær en gang sa: «99 prosent innsats er 100 prosent mislykket».

– Det er først og fremst å trene mye som kreves. Spise riktig, sove godt. Det er det som må til. Så må man like det man gjør, forteller Singhmann.

Jobber med mentalitet

Utviklingssjefen inne på kontoret på klubbhuset, snakker mye om motivasjon og individuell tilpasning for spillerne.

De har lykkes til tross for et dårlig planverk, ikke på grunn av et godt.

– Det vi har vært dårlige på, er å ivareta en god individuell oppfølging mellom økter og utenfor økter. Vi har hatt et altfor lite bevisst forhold til motivasjonsteori og læringsteori. Men vi er veldig bevisste på hvordan vi gjennomfører selve økten, mener han.

Etter fotballøkten denne torsdagen, samles akademispillerne inne i klubbhuset.

Etter treningen, samles kjeglene inn før laget går i garderoben og skifter. Neste stopp på programmet er motivasjon i praksis.  Foto: Espedal, Jan Tomas

Rommet er nesten overfylt når en av eliteseriens kanskje beste spiller på høstsesongen i fjor, Bassel Jradi, kommer på besøk. Han snakker om en av de mentale egenskapene fotballspillere trenger: Hva vil det si å være en vinnerskalle?

– Den viktigste faktoren er nok at jeg alltid har vært flink med egentrening. Jeg har trent mer enn de jeg har spilt på lag med, forteller Jradi.

Selv ble han proffspiller allerede som tenåring. Til ungdommene forteller han om hvordan holdningene hans var feil.

– Da jeg var yngre, hadde jeg voldsom medgang. Så måtte jeg lære meg å håndtere motgang senere. Da motgangen kom, ble jeg irritert og sur og skyldte på alle andre. Det var de andres skyld. Etter hvert så jeg at det var meg det var noe «galt» med. Jeg visste jeg var en god fotballspiller, men jeg må spille med laget, forklarer Jradi.

På lerretet vises en video av Bassel Jradis 2017-sesong. Målet er å få ungdommene nysgjerrig på hva som gjør en fotballspiller best. Utviklingssjef Lage Sofienlund (t.v.) snakker deretter med A-lagsspiller Bassel Jradi om hans vei mot eliteserien.  Foto: Espedal, Jan Tomas

Organisere det uorganiserte

Strømsgodset henter spillere til akademiet i klubben når de er 15 år gamle. Frem til det, skal de utvikle seg i breddeklubben. Når talentene kommer til Strømsgodsets akademi, prøver man å legge opp en god hverdag hvor man ser på skole og totalsituasjonen i tillegg til treningene.

Kirat og Gabriel trener rundt fem ganger i uken, ofte med kamp i helgene.

Når de har tid, trener de også på egen hånd. For noen år siden brukte Martin Ødegaard timevis på akkurat den samme løkka.

– Det er litt sprøtt å tenke på at han har kommet seg helt til en av verdens største klubber og trent med verdens beste spillere. Da han var like gammel som oss, spilte han her. Det er kult å tenke på at det er mulig å komme så langt, sier Kringen.

Gabriel gir 100 prosent innsats. Det må til for å lykkes.  Foto: Espedal, Jan Tomas

Han og Singhmann ønsker å nå like langt. Derfor prøver de også å bruke flest mulig timer på løkka.

Selv om Kåre Ingebrigtsen mener løkkefotballen er døende, mener utviklingssjefen i Strømsgodset at løkka er en viktig utviklingsarena. Elsker du fotball, så vil du på løkka uansett. Men da gjør du det fordi det er gøy, noe som er en viktig forutsetning for å opprettholde motivasjon over tid.

– Å organisere det uorganiserte er en gyllen middelvei. Jeg tror ekstremt på løkkefotball gjennom en del motivasjonsteorier. Men jeg tror det er mindre rom for løkkefotball. Derfor tror jeg vi kan kjøre konsepter som løkke-lørdag. En trener kan møte spillerne klokken 10, ta dem imot, og så invitere dem inn på klubbhuset til United mot Liverpool klokken 13.30. Frem til det kan man bare sette dem i gang og la dem spille, foreslår han.