Solskjærs tidligere kaptein har slitt med psykiske problemer i årevis: – Jeg er bare glad for å være i live

Steven Caulker snakker om selvmordstanker, spillavhengighet og alkoholisme.

Steven Caulker var kaptein i Cardiff i tiden da Ole Gunnar Solskjær var manager i klubben. Her etter en seier mot Norwich i februar 2014.  Foto: Gareth Everett / Huw Evans Picture Agency

fotball

– Jeg har hatet meg selv i årevis, og i år kunne det ha vært slutten for meg.

Slik starter The Guardians intervju med Queens Park Rangers-spiller Steven Caulker. For fem år siden så det meste ut til å ligge til rette for at 25-åringen fra London skulle få en stor karriere i Premier League.

Midtstopperen fikk sin debut for Tottenham, var med å slå Manchester United på Old Trafford, spilte for Storbritannia på hjemmebane i London-OL og fikk sin debut for England - og scoret ett av Englands mål - i en vennskapskamp mot Sverige.

I en karriere hvor han har spilt Premier League-fotball for fem øvrige klubber foruten moderklubben Tottenham (Swansea, Cardiff, QPR, Southampton og Liverpool), er det utenfor banen han har ført sin tøffeste kamp. I torsdagens nettutgave av The Guardian, snakker han ut om psykisk sykdom, spillavhengighet og alkoholisme.

– I årevis har jeg hatet meg selv. Jeg har aldri forstått hvorfor jeg ikke kunne være som alle andre. Tidligere i år nærmet jeg meg nesten slutten. I lange perioder følte jeg at det ikke fantes lys i tunnelen, sier Caulker.

– Avhengighet til å vinne

25-åringen har sløst vekk tusenvis av pund i casinoer og har tydd til alkoholen for å dempe de sterke følelsene innvendig. Han har sittet i avhør hos politiet og ikke vært i stand til å kjenne igjen seg selv på videoopptak fra gater og offentlige steder.

– Mitt fotballtalent er en gave, men også en forbannelse. Man tror alltid man kan komme unna med det meste, og pengene som strømmer inn gjør at man får en falsk trygghetsfølelse, reflekterer Caulker.

– Som barn var fotballen en frisone for meg, men når man blir satt opp på førstelaget som tenåring kommer plutselig presset. Min måte å takle det på var gjennom gambling. Jeg er avhengig. Jeg har en avhengighet til å vinne, noe som er positivt i fotball, men absolutt ikke når det gjelder gambling, sier han.

Stephen Caulker i aksjon for Liverpool i FA-cupen mot West Ham og Dimitri Payet i januar 2016.  Foto: Reuters / Carl Recine

Han forteller om søvnløse netter hvor han har sittet oppe til klokken fem for å revurdere alle dårlige avgjørelser i sitt eget hode - både avgjørelser på banen, men også utenomsportslige.

Steven Caulker (i hvit drakt) scorer på Sverige-keeper Andreas Isaksson i sin foreløpig eneste landskamp i november 2012.  Foto: REUTERS/Phil Noble

Skadene har trigget negative tanker

Den atletiske og fysisk sterke midtstopperen har som regel prestert når han har vært i aksjon på fotballbanen. Men skader og perioder ute av spill har trigget de negative følelsene som alltid har ligget latent.

– På lån i Swansea fikk jeg en skade som gjorde at ting kom til overflaten. Tottenham sendte meg til Sporting Chance (en velkjent rehabiliteringsklinikk for idrettsfolk, journ. anm.), men jeg var ikke klar. Jeg hadde ikke opplevd nok smerte ennå til at jeg ønsket å stoppe. Da jeg vendte tilbake til Tottenham fortsatte jeg med gamblingen, i kasinoer til alle døgnets tider, sier han.

Caulker innrømmer at han alltid har slitt med dårlig selvfølelse bak fasaden.

– Jeg følte aldri at jeg var på nivået til de faste spillerne på laget, men en stor gevinst på casino og penger i baklomma kunne forandre på det, sier han.

Etter som han tapte mer og mer penger på gambling, tok alkoholen over.

– Skammen og skyldfølelsen over å sløse bort alle pengene mine gikk innpå meg, så jeg drakk meg selv fra sans og samling slik at jeg ikke trengte å føle noe som helst. Jeg var ute av kontroll, sier han.

Caulker forteller om klubber og enkeltpersoner som har ønsket å stille opp for ham, uten at han var i stand til å motta nødvendig hjelp eller forandre kurs.

– I Southampton innså jeg at jeg var ute og kjøre mentalt. Jeg spilte ikke kamper, karrieren gikk i stå og jeg måtte ta tak i det. Legen der prøvde å hjelpe meg, mens andre bare sa at jeg skulle gå ut på banen og «uttrykke meg». Ingen forsto hva som skjedde i hodet mitt.

Caulker sier at han forstår klubbenes syn; at spillere er hentet inn for å gjøre en jobb, og at klubbene ikke er forventet å være barnevakt.

– Jeg gikk fra Tottenham til Bristol City på lån som 18-åring og jeg ble innlosjert i en leilighet i sentrum, rett ved nattklubber og kasinoer, med en lønn som ikke lignet noe jeg hadde opplevd tidligere i livet, uten noen rådgivning i det hele tatt.

Han etterspør et støttesystem innen fotballen.

– Fotballen takler ikke psykisk sykdom veldig bra, støttefunksjonene er ofte ikke på plass. Spillere vet at hvis de sykmelder seg og legger seg inn på klinikker vil de miste plassen sin på laget. Det gjør at folk avstår fra å søke hjelp, hevder han.

– Ond sirkel

Tottenham-formann Daniel Levy er en av dem som skal ha fortalt Caulker hva han burde gjøre, men i stedet for å ta London-klubbens utfordring gikk midtstopperen i stedet til Cardiff, hvor alt gikk på skinner i starten.

– Jeg var ung og umoden og dro til Cardiff. Manager Malky Mackay visste at jeg hadde problemer, men ønsket å hjelpe meg. Men i det øyeblikk han fikk sparken var jeg ute og kjøre igjen. Alle demonene kom tilbake. Det skulle ikke mer til, sier Caulker.

Tottenham er Caulkers moderklubb. Her feires scoring mot Aston Villa med lagkameratene i oktober 2012.  Foto: EDDIE KEOGH / X01801

Da han deretter gikk til Queens Park Rangers, slet laget sportslig, og Caulker tok det personlig.

– Det året var en ond sirkel og et totalt mareritt. Vi tapte kamper, og fikk høre det fra fansen. Det gjorde at jeg brøt sammen. Laget var ikke bra nok, og i mitt hode tok jeg ansvar for alle svake prestasjoner. Jeg fikk ikke sove og søkte trøst i alkoholen, sier han.

Caulker forteller om påfølgende blackouts og at han kunne våkne opp på mandager uten å huske hva som hadde skjedd siden lørdag kveld. Ved enkelte anledninger våknet han opp i arresten og måtte se sin utagerende oppførsel på overvåkningsvideoer i etterkant.

– Jeg kunne ikke tro på at jeg var den personen jeg så (på videoene). Det var skikkelig tungt å akseptere.

Vurderte selvmord

Skadeproblemene han opplevde sist sesong, gjorde at Caulker nådde bunnen.

– QPR ønsket å selge meg til Lokomotiv Moskva i januar, og en del av meg trodde at pengene de tilbød kunne løse alle problemene. Men ville det å sitte alene i Russland hjelpe?

Caulker forteller om en siste gambling-runde i desember, hvor han tapte utrolig mye penger.

– Det var da jeg innså at jeg faktisk ikke kunne vinne og at én god kveld ved rulett-hjulet ikke ville redde meg. Det hadde vært en fantasi som gjorde at jeg kunne holde ut. Jeg hadde ofte selvmordstanker i den perioden. Det var en mørk tid. Alt jeg hadde gått gjennom i fotballen, hvor hadde det tatt meg?

Han anslår at han har tapt 70 prosent av alt han har tjent gjennom karrieren.

– Skyldfølelsen ved å tape så mye gjør at man føler seg fanget, at det ikke er noen vei ut. Men jeg visste at jeg ikke kunne gjøre det, på grunn av sønnen min. Jeg har ikke gamblet siden da, men alkoholen fylte vakuumet en stund, sier han.

Det ble mange negative opplevelser i QPR-drakten. Her har Caulker scoret selvmål hjemme mot Liverpool i oktober 2014.  Foto: REUTERS/Eddie Keogh

Promillekontroll et vendepunkt

Alkholen forsterket imidlertid de depressive tankene, men 12. mars i år kom hendelsen som gjorde at Caulker håper at han er på rett vei.

– Det var dagen jeg mistet førerkortet. Da innså jeg at livet mitt hadde blitt umulig å håndtere.

Caulker mistet førerkortet for 18 måneder etter å ha nektet å «blåse» i en promillekontroll.

– Jeg visste at jeg var over grensen, jeg skjønte at jeg ville bli straffet, men jeg ville ikke fortelle foreldrene mine at jeg hadde rotet det til igjen. Hva om jeg hadde kjørt på og drept noen?

Caulker var fortsatt skadet på det tidspunktet. Dermed sykmeldte han seg og dro til en spesialist som diagnostiserte ham med angst og depresjon, skrev ut medisin og satte opp en plan for tiden fremover.

Caulker har ikke spilt for QPR siden oktober i fjor. I friperioden har han reist verden rundt med kjæresten for å hjelpe på barnehjem, hos hjemløse og på skoler i Afrika og India, og han går regelmessig til rehabilitering og AA-møter. Alkohol har han ikke rørt siden hendelsen i mars.

– Folk sier at jeg har gjort alt dette på grunn av pengene jeg har fått kastet etter meg, men jeg kjenner tenåringer uten penger som lider av samme type avhengighet som meg. Uansett om jeg hadde spilt fotball eller ikke, ville jeg fortsatt hatt denne sykdommen, bare uten press og offentlig ydmykelse, sier han.

– Jeg savner fotballen som bare det. Jeg ønsker at folk skal huske at jeg var god nok for England som 20-åring og at jeg fortsatt har ti år igjen av karrieren. Nå føler jeg meg bra mentalt og vil at alle, inkludert sønnen min, skal kunne se hva jeg er kapabel til.

– Til syvende og sist er jeg bare glad for å fortsatt være i live, sier Steven Caulker.