Stor rapport gir Vålerenga en etterlengtet opptur: På ett viktig område er de best i Norge

For Rosenborg og Brann er imidlertid vurderingen av norsk fotballs talentarbeid en nedtur.

Aron Dønnum er en av ungguttene i Vålerenga som har fått mye tillit av Ronny Deila denne sesongen.  Foto: Lise Åserud

fotball

Vålerenga sliter tungt i Eliteserien og klamrer seg så vidt fast til øvre halvdel av tabellen etter et nytt tap mandag kveld.

Tirsdag morgen får imidlertid klubben servert en etterlengtet gladnyhet. I den andre rapporten fra den såkalte Akademiklassifiseringen i Norsk Toppfotball, som er en grundig gjennomgang av arbeidet med spillerutvikling i alle norske toppklubber på herresiden, blir det slått fast at Vålerenga har det beste akademiet i landet.

De er også den første klubben som oppnår fem av fem stjerner i rangeringen av utviklingsarbeidet.

Klubbenes arbeid med å utvikle de neste fotballstjernene er grundig vurdert på ti områder.

Dette er klubbene vurdert på

1. Forankring (av spillerutvikling i styret, ledelsen, planer og strategier)

2. Spillerlogistikk (sammensetting av spillerstallene på A-lag og de yngre lagene. Planer for hvordan spillerne skal fases inn på A-laget)

3. Planverk («pensum» for spillerutviklingen. En rød tråd som går gjennom de ulike lagene)

4. Kompetanse (antall spiller- og trenerutviklere og hvilken faglig kompetanse de har gjennom kurs og utdannelse)

5. Treningsprosessen (hvor tett klubbene følger opp hver enkelt spiller gjennom kartlegging, individuelle planer og evaluering)

6. Kampplattform (måler hvilket nivå utviklingsspillerne får prøvd seg på, nasjonalt og internasjonalt)

7. Samarbeid skole og fotball (måler om klubbene har en fotballfritidsordning for barneskolealderen, og om det er et samarbeid med ungdomsskoler og videregående skoler)

8. Samarbeidsmodeller (hvilke avtaler klubbene har med naboklubber, fotballkrets og universiteter/høyskoler om spiller- og trenerutviklere og forskning på klubbens arbeid)

9. Produktivitet (hvor mange klubbutviklede som får spille på A-laget, og hvor mange som får spille på best mulig nivå etter at de er solgt)

10. Økonomi og fasiliteter (hvor mye penger som settes av til spillerutvikling og hvilke fasiliteter som er til rådighet)

For Rosenborg og Brann er ikke tallene like oppmuntrende. De går ned fra fire til tre stjerner.

Sportslig leder i Vålerenga, Jørgen Ingebrigtsen trekker frem en styrebeslutning fra 2017 som avgjørende for klubbens gode resultater. Den gang ble det bestemt at Vålerenga skal være en utviklingsklubb, som skal få frem lokale spillere til eget lag, landslag og til større klubber i Europa.

– Avgjørelsen får konsekvenser for hele klubben. Vi som er satt til å lede det sportslige arbeidet må ta våre valg etter det. Det går på alt fra ressurser og antall hoder i utviklingsavdelingen, og helt opp til det som skjer a-lagsnivået. Bare i år har vi fem unggutter fra eget akademi som har spilt mye der, sier Ingebrigtsen.

Han mener at det neste steget nå må være at de unge spillerne som kommer opp er så gode at de ikke bare får spille, men at de også er med og dominerer kampene og sørger for gode resultater for A-laget.

Branns sportssjef, Rune Soltvedt, sier det er for tidlig å kommentere rapporten.

– Vi må få gå gjennom rapporten og komme tilbake til den, for vi har ikke hatt anledning til å se på den ennå. Når vi har gjort det, kan vi svare på absolutt alt, sier Soltvedt.

18-åringen Kristoffer Sundquist Klaesson vokter Vålerenga-målet i Eliteserien.  Foto: Vegard Wivestad Grøtt / BILDBYRÅN NORWAY

17-åringer som preger ligaen

Espen Olafsen, fagansvarlig i Norsk Toppfotball, slår fast at Eliteserien per 2018–19 sesongen var den syvende beste ligaen i Europa til å bruke unge, egenutviklede spillere. Han legger listen høyere.

– Vi bør ikke ha noen annen ambisjon enn å være best. Da må vi utvikle de beste til å bli så gode at de preger eliteseriekamper allerede som 17-åringer. Det er kravet vi stiller. Når nederlenderne klarer det som den 11. beste rangerte ligaen i Europa, så bør vi klare det som 20 best rangert, sier Olafsen.

Den største fremgangen fra forrige rapport i 2017 er det Lillestrøm som har, mens Sarpsborg 08 er klubben som går aller mest tilbake.

Olafsen sier at selv om kravene er strammet til noe, så er tendensen likevel at det er fremgang hvis du ser toppklubbene samlet.

Ifølge Olafsen er hjertet i klassifiseringsmodellen punktet de kaller for treningsprosessen. Der måles blant annet hvor godt hver enkelt spiller følges opp før, under og etter selve treningsøkta.

– Vi ser fremgang på alle parametere i treningsprosessen, men ligger dessverre fortsatt bak de beste akademiene i Europa. De beste utviklingsklubbene internasjonalt kombinerer rå, individuell oppfølging, med en sterk og forankret treningskultur som har klare referanser til kravene internasjonal toppfotball stiller. Spillerne i treningsgruppene holder i tillegg et gjennomgående høyere nivå enn hos oss, sier Olafsen.

Erling Braut Haaland gikk gradene i Bryne og Molde. -Nå er han utenlandsproff og har fått landslagsdebuten av Lars Lagerbäck.  Foto: Vegard Wivestad Grøtt / BILDBYRÅN NORWAY

Burde vært flere toppspillere

Ifølge rapporten har norsk fotball:

  • Fire spillere i europeiske topp 50-klubber (opp fra tre i 2017). Forutsetningene tilsier at tallet burde vært åtte.
  • 19 spillere i topp 10-ligaer i Europa. I forhold til antallet norske spillere burde det vært 30.
  • Av disse spiller ni, altså under halvparten, fast (minst 50 prosent av spilletiden). Forutsetningene tilsier 13.

I rapporten pekes det også på flere utfordringer norske klubber har samlet sett:

  • For enkeltspillere er det for ofte ubalanse mellom antall treninger og antall kamper.
  • Det er stor variasjon i antallet utviklingstrenere fra klubb til klubb.
  • Svært få klubber følger opp spillerne i samarbeidsklubbene på en tilfredsstillende måte.
  • Hvordan unngår man at unge spillere ikke signerer ny kontrakt og går gratis til utlandet? Når er det best å selge? Og hvor?

Stig Inge Bjørnebye mener Rosenborg har kontroll på spillerutviklingen.  Foto: Ned Alley / NTB scanpix

Bjørnebye ikke bekymret

I Trondheim er ikke sportssjef Stig Inge Bjørnebye bekymret over at Rosenborg får en svakere score enn ved forrige korsvei. Han sier at hovedmålet med akademiet er å få frem spillere til eget A-lag.

– Vi jobber med sportslige krav på et europeisk nivå, så alt i alt er det et trangt nåløye, sier Bjørnebye.

Han sier at rapporten baserer seg på tall fra 2018-sesongen, og mener bildet vil se annerledes ut når årets sesong skal måles.

Bjørnebye forklarer at eks-spilleres spilletid i utlandet er viktig under punktet produktivitet. Tidligere RBK-ere som Ole Selnæs, Fredrik Midtsjø og Jonas Svensson dro opp scoren der i 2017-tallene, men var for gamle til å komme med i 2018.

Han mener Rosenborg aldri vil få fem stjerner i klassifiseringen. En av grunnene er at klubben tidligst henter spillere når de er 14 år.

– Det er noen politiske føringer til hvordan vi forholder oss til barne- og ungdomsfotballen. Det er ikke sånn at Rosenborg er blitt dårligere på utviklingsarbeidet, sier Bjørnebye.

Han syns likevel at tanken bak akademiklassifiseringen er god, fordi den mange klubbene på hvordan de utvikler spillere.

– Den vil også utfordre konstruktivt deler av vår skoleringsplan, som er basert på en tradisjonell RBK-metodikk, sier Bjørnebye.