Dopingskandalen ruller videre. Derfor klarer ikke Helleland å stole på IOC og Russland.

Det siste Linda Hofstad Helleland gjør som visepresident i WADA, kan bli å kaste Russland ut i kulden igjen. Men hun tror ikke oppgjøret etter bedrageriet er over.

IOC-president Thomas Bach og Russland-president Vladimir Putin sammen på ærestribunen under OL i Sotsji.  Foto: Charlie Riedel / TT NYHETSBYRÅN

idrettspolitikk

Det er snart gått seks år siden russerne bedro en hel idrettsverden under vinter-OL i Sotsji, men tidenes største dopingskandale ruller videre. Denne uken innstilte en uavhengig rådgivningskomité i Det internasjonale antidopingbyrået (WADA) på at organisasjonens styre utestenger Russland fra alle OL og store mesterskap de neste fire årene.

Det er straffen for at russerne så sent som for under ett år siden jukset og trikset med dataene fra gamle dopingprøver, som skulle overleveres til WADA.

9. desember deltar visepresident Linda Hofstad Helleland på sitt siste WADA-styremøte. Selv om mye tyder på at styret kommer til å stemme for innstillingen, er hun ikke sikker på at kampen er vunnet. Hun tror både Russland og Den internasjonale olympiske komité (IOC) kommer til å gjøre det de kan for å minimere skadene for den store idrettsnasjonen.

Helleland mener IOC har vist at de er mest opptatt av å beskytte makten og egne posisjoner i Russland-saken.

– Kampen for de rene utøverne og en ren idrett er underordnet. Derfor har jeg ikke noe tillit til IOC. Jeg klarer ikke å stole på dem, sier hun til Aftenposten.

Linda Hofstad Helleland.  Foto: Vidar Ruud, NTB Scanpix

Krever unnskyldning

Det sier Helleland til tross for at IOC i en pressemelding tirsdag kom med en kraftig fordømmelse av «handlingene til de ansvarlige for manipulasjonen av dataene fra laboratoriet i Moskva».

Organisasjonen understreket at de vil støtte tøffe sanksjoner, og de registrerte samtidig at rapporten ene og alene la ansvaret for manipulasjonen på russiske myndigheter.

Hellelands skepsis kommer etter tre år som visepresident i WADA. Halvparten av styret kommer fra IOC og resten av idrettsbevegelsen, den andre halvparten fra verdens myndigheter.

Dette er saken

Russisk idrett havnet i unåde internasjonalt da varslerne Julija og Vitalij Stepanova sto frem og fortalte om et omfattende dopingprogram i landet.

Først var det friidretten som ble rammet, men det ble etter hvert klart at jukset omfattet en rekke idretter.

Etter hvert sto den tidligere lederen for dopinglaboratoriet i Moskva, Grigorij Rodtsjenkov frem og fortalte hvordan han hadde organisert dopingprogrammet. Han fortalte også hvordan russiske toppolitikere hadde bestilt, betalt og fulgt opp programmet.

Mest oppmerksomhet har det vært om at russerne ved hjelp av etterretningstjenesten FSB jukset med dopingprøvene til russiske utøvere under vinter-OL på hjemmebane i 2014.

Russiske friidrettsutøvere fikk ikke delta i Rio-OL i 2016. Ingen russiske utøvere fikk delta i Paralympics samme år. I vinter-OL i 2018 ble Russland som nasjon utestengt, men en rekke russiske utøvere fikk delta etter invitasjon fra IOC.

Russland ble i fjor tatt inn igjen i varmen hos Det internasjonale antidopingbyrået. Nå risikerer de en ny suspensjon, etter at det i høst ble kjent at de på ny hadde jukset med et datasett de overleverte i januar.

For å forstå den siste utviklingen, må vi gå ett år tilbake i tid. Det russiske antidopingbyrået (RUSADA) var da fortsatt under sanksjoner (de hadde status som «non compliant») fra WADA på grunn av dopingskandalen.

Linda Hofstad Helleland har vært visepresident i WADA i snart tre år.  Foto: Tor G. Stenersen

WADA-styret stemte da for å oppheve sanksjonene (gjøre dem «compliant»), til tross for sterke protester fra Helleland og en rekke nasjonale antidopingorganisasjoner. Helleland legger i boken Ren idrett, skittent spill ansvaret for avgjørelsen på IOC-representantene i styret.

Helleland og et annet styremedlem stemte mot, fordi russerne fortsatt ikke hadde oppfylt to av kravene som var satt til dem. Det ene var å erkjenne at dopingprogrammet var statlig styrt og initiert.

– Jeg krever en uforbeholden unnskyldning fra Russland og at de tar på seg ansvaret for et institusjonalisert dopingsystem, sier Helleland.

En russisk gullmedaljevinner under London-OL i 2012. Det har i etterkant blitt dokumentert omfattende dopingjuks fra russerne under lekene.  Foto: Paul Sancya / AP FILES

Manipulerte igjen

Det andre kravet var at dataene fra hundrevis av prøver fra det russiske dopinglaboratoriet skulle overleveres til WADA. Helleland argumenterte for at russerne ikke måtte tas inn i varmen igjen før dataene var overlevert og sjekket for juks og manipulasjon.

WADA-styret opphevet likevel suspensjonen og ga samtidig russerne en frist til 31. desember 2018. Dataene ble ikke overlevert før 17. januar i år. WADA har nå avslørt at russerne brukte tiden til å manipulere dataene.

Helleland mener det ikke er troverdig når IOC-president Thomas Bach nå sier at de skyldige må tas.

– Bach må vise hvordan han vil ta dem som står bak. Vi kunne gjort det i fjor, da vi hadde valget om å godkjenne RUSADA og ta dem inn i varmen igjen eller ikke. Da satte IOC himmel og jord i bevegelse for å ta dem inn, uten at russerne hadde bevist sin uskyld.

Det russiske laget anført av Alexander Zubkov under åpningsseremonien av Sotsji-OL i 2014.  Foto: Mark Humphrey / AP

– Kjenner meg ikke igjen

Det norske IOC-medlemmet Kristin Kloster Aasen kjenner seg ikke igjen i det bildet Helleland tegner av organisasjonen.

– Den erfaringen jeg har med IOC som organisasjon, og med de menneskene jeg jobber med i de oppgavene jeg har fått, den samsvarer ikke med hennes erfaringer, sier Aasen.

Hun understreker at hun ikke har vært til stede i de sammenhenger Helleland beskriver.

IOC-medlem Kristin Kloster Aasen.  Foto: Martin Slottemo Lyngstad

Aasen mener at tirsdagens uttalelse viser at IOC tar saken på alvor. Den tidligere visepresidenten i Norges idrettsforbund mener også at IOC har bidratt til at WADA nå har fått utvidede fullmakter til for å etterforske dopingsaker grundigere enn før.

Ikke minst peker hun på et regelverk som trådte i kraft i fjor, som gjør det mulig for WADA å sanksjonere organisasjoner på en kraftigere måte enn før.

– Jeg har ikke merket på IOC at de ikke ønsker at WADA skal ha disse fullmaktene. Tvert imot, sier Aasen.

Vladimir Putin med spillere fra laget med russiske utøvere under OL i Pyeongchang.  Foto: GRIGORY DUKOR / TT NYHETSBYRÅN

Kan bli anket til CAS

Det er ventet at Russland vil anke en ny utestengelse til Idrettens Voldgiftsrett (CAS). Flere har pekt på at lederen for RUSADA, Jurij Ganus, den siste tiden har uttalt seg kritisk til landets politiske idrettsledelse ved flere tilfeller.

– Det har vært mange spekulasjoner på hvorfor han ønsker å dytte alt ansvar over på myndighetene. Det har han vel grunner for å gjøre. Han mener at RUSADA oppfyller alle kravene, sier Helleland.

Hun minner om at CAS ikke har mandat til å dømme noen nasjon. De kan bare dømme RUSADA.

Spørsmålet er om det russiske antidopingbyrået nå legger alt ansvaret over på myndighetene, og at de dermed håper at idretten går fri.

Før Tokyo-OL kan det bli opp til de internasjonale særforbundene å avgjøre hvilke russere som får delta.

– Jeg har dessverre ingen tillit til at alle særforbundene gjør dette. I flere av dem er det tette bånd til IOC, og det er IOC-medlemmer som leder flere av forbundene, sier Helleland.

Torsdag gikk Russland ut og fordømte WADAs innstilling. De mener saken er politisk motivert og at det hele er et urettferdig forsøk på å forhindre at russiske utøvere får konkurrere.

– Det er et uttrykk for slikt: Konkurranse på ulike vilkår, sa det russiske utenriksdepartementets talskvinne Maria Zakharova, ifølge AFP.