Ny dokumentar vekker sterke reaksjoner: Hevder at 13 år gamle jenter ble «oppmuntret» til å dope seg

– Det som har kommet fram er uhyggelig, sier Stian Grimseth om anklagene mot vektløftingen.

Siripuch Gulnoi hevder i dokumentaren at thailandske jenter helt ned i 13-årsalderen har dopet seg.   Foto: STOYAN NENOV/NTB scanpix

idrettspolitikk

Det internasjonale vektløfterforbundet (IWF) er i søkelyset etter en dokumentar av tyske Hajo Seppelt, sendt på ARD. Kort oppsummert dreier det seg om anklager om korrupsjon og doping.

Sentral i dokumentaren er thailandske Siripuch Gulnoi. Hun tok bronse i OL i London i 2012 og innrømmer å ha dopet seg. Hun sier at dopet ga henne maskuline trekk og at «de ansvarlige ikke brydde seg om helsespørsmål.»

Hun fortalte også om thailandske jenter helt nede i 13-årsalderen som ble «oppmuntret» til å dope seg.

– Kan slite fysisk og psykisk

Stian Grimseth er president i Norges Vektløfterforbund og kjenner idretten godt etter mange år som aktiv. Han reagerer kraftig på at unge utøvere skal ha dopet seg.

– Det som har kommet fram er uhyggelig. De er ofre på veien og kan slite med senskader, både fysisk og psykisk.

Også egyptisk vektløfting har opplevd flere dopingskandaler den siste tiden, blant annet for doping av tenåringer. Nylig ble flere ledere og trenere fengslet.

– De unge utøverne vet ikke hva de gjør og er ikke ferdig utviklet, verken fysisk eller psykisk. Det er mange ofre i slike saker. De som ikke får gullmedaljer, er en ting, men noen blir skadet for livet.

Stian Grimseth, president i Norges Vektløfterforbund.  Foto: Norges Vektløfterforbund.

Det internasjonale antidopingbyrået (Wada) har involvert seg i saken. Wadas uttalelse tyder på at mye av innholdet i dokumentaren har vært kjent fra før, men dopingen av de unge thailandske utøverne er nytt.

– Dette er svært bekymringsfullt, heter det i en pressemelding.

– Jeg håper og tror at Wada er det rette organet for å ta tak i dette. Det kommer fram nye, konkrete ting som jeg antar at de har stor interesse å se videre på, sier Grimseth.

Den internasjonale olympiske komité (IOC) er blant dem som reagerer, og ifølge The Guardian skal organisasjonen ha startet en etterforskning etter Gulnois uttalelser.

IWF vedgår at det har vært til dels store problemer med doping i thailandsk vektløfting, og at ti utøvere fra landet nylig ble utestengt. Samtidig vil IWF undersøke de nye påstandene om doping blant thailandske tenåringer.

Dopingsaker i norsk idrett

Fra 2013–19 har Antidoping Norge gjennomført mellom 90 og 100 tester i vektløfting per år. Ski, fotball og friidrett topper teststatistikken.

Fra 2000 til 2019 ble 13 norske vektløftere utestengt etter positive tester.

Styrkeløft topper denne statistikken med 15 saker. Fotball hadde 13 saker i samme periode.

Ifølge Dopinglist var det fra 2000–2019 1077 saker knyttet til vektløfting. toppåret var 2013, med hele 117 saker. India (120) og Russland (106) står for klart flest saker. Ellers er det mange land fra Asia og Sentral-Asia, samt USA som utmerker seg i toppen av statistikken.

Slår tilbake mot korrupsjonsanklager

Blant de andre anklagene som rettes mot IWF i dokumentaren, er blant annet:

Korrupsjon. President i IWF, Tamas Ajan, beskyldes for å gjemme unna penger.

Testjuks. Det skal ha vært et særs dårlig testregime i internasjonal vektløfting, og ifølge dokumentaren ble så mange som halvparten av medaljevinnerne i OL og VM mellom 2008 og 2018 aldri testet utenfor konkurranse. I tillegg skal det ha vært mulig å kjøpe seg fri fra positive tester.

IWF slår tilbake i en melding på sine hjemmesider. De hevder at korrupsjonssaken var ute av verden allerede i 2011, og avviser noen av anklagene om mangelfull testing.

Tamas Ajan ble allerede i 1970 visepresident i IWF og har siden hatt lederroller i organisasjonen. Nå er han president.

Stian Grimseth hadde et godt inntrykk av Ajan da han selv var aktiv.

– Han var begeistret over det vi, som et lite forbund, drev med. Han har egentlig vært en president som var opptatt av min karriere, og det er positivt at han var interessert i det vi dreiv med.

– Hva tenker du om anklagene som er kommet fram?

– Dersom det skulle vise seg at dette stemmer, så er det å gjemme vekk penger og å la seg bestikke for å gjemme vekk dopingprøver helt uakseptabelt og må få konsekvenser.

– Svært alvorlige beskyldninger

Kommunikasjonsleder Halvor Byfuglien i Antidoping Norge sier at det er mange dopingsaker innen vektløfting.

– Har vektløfting et større dopingproblem enn andre idretter?

– Det er alltid krevende å gradere hvilke idretter som har større dopingproblemer enn andre. Men i en styrkeidrett som vektløfting er det mye å hente på dopingbruk, og den vil derfor i antidopingsammenheng betegnes som en høyrisikoidrett, forteller Byfuglien.

Halvor Byfuglien.  Foto: Antidoping Norge

– Hvordan er antidopingarbeidet innen vektløfting i Norge, er det en idrett dere er ekstra oppmerksom på?

– På grunn av at det er klassifisert som en idrett med høy risiko for doping er det naturlig at det er en idrett som vies god oppmerksomhet. I vår risikovurdering er det flere forhold som vurderes – blant annet idrettens fysiologiske arbeidskrav og dopinghistorikk i aktuell idrett. I Norge har vi god dialog med forbundet om det forebyggende arbeidet gjennom Rent Særforbund-ordningen, sier Byfuglien.

Stian Grimseth var aktiv fra 1992 til 2004.

– Som utøver opplevde jeg at antidopingregimet vi hadde i Norge var helt spesielt grundig. Vi ble testet ofte og uanmeldt. Norge var i en særstilling, fordi testingen var en fraskilt del av idrettten. De fleste nasjonene hadde ikke det på den tiden. Om vektløfting internasjonalt var dårligere enn andre, vet jeg ikke. Men Norge var gode på antidoping på den tiden jeg var aktiv, sier han.